Klokka nærmer seg 07.35 når de varme tonene til Bob Marleys «Could You Be Loved» fyller lokalene til Radio Metro. I de fortsatt nesten tomme Oslo-gatene råder vintermørket, og den bitende kulda napper i kinnene til de forhutrede fortroppene til menneskemassen som snart skal fylle byen med liv.
I tredje etasje i Backe-gården, i hjertet av Oslo, sprudler Lars Eikanger nærmest uforskammet energisk. Han er nesten halvveis i sin fire timer lange morgensending, og for ham er tidlig morgenstund ikke noe nytt. De aller fleste årene etter at Eikanger entret norsk radio i 1987, har han programledet grytidlige morgensendinger. I Radio1. I Radio Norge. Og nå altså i Radio Metro.
– Det er utrolig hvor mye rør det har vært, og helt til kort tid før jul var vi usikre på hvordan kabalen ville bli. Så selv om vi var på lufta også i fjor, opplevdes 2009 mest som en transportetappe. Det er nå alvoret begynner. Det er nå moroa begynner! Nesten roper radioveteranen entusiastisk, før han mer dempet, og etter å ha innannonsert en Heart-låt, tilføyer:
– Men det blir knallhardt, også.
Ville ikke delta, vant likevel
For slik kritikken mot Medietilsynets håndtering av konsesjonssøknadene var massiv, blir kampen om lytterne i de største lokalmarkedene like intensiv. Med de største aktørene, Radio Metro, P5, Radio1 Hits og NRJ på plass med døgnet rundt-sendinger i alle de største byene.
Flere aktører mener at alle tapte på den kaotiske konsesjonsstriden, unntatt MTG og P5. Opprinnelige søkte de jo ikke engang konsesjon. MTG entret først banen da Kulturdepartementet forkastet Medietilsynets konsesjonsbehandling (og klagebehandling) og gikk til det drastiske skritt å utlyse konsesjonene på ny. Og i dag kan du høre P5 i Norges fire største byer.
– Vi har vår helt egne identitet, men er så heldige at vi har en veldig snill pappa, P4. Han støtter oss og gir all den hjelpen vi måtte trenge, stråler Victoria Bryde og Rune Hekkelstrand i det Black Eyed Peas «I Got A Feeling» toner ut i bakgrunnen.
Klokka har akkurat passert 09, og med utsikt til NAV rett over gata bemerker programlederparet at kontorene der begynner å fylles. Selv er de inne i sin fjerde og siste time av dagens morgensending
– Jeg er A-menneske, og det fins ikke noe mer gøy enn å jobbe med liveradio. Og ingenting slår morgenradio. Det er skikkelig hardcore, fastslår Victoria og gir begeistret makker Rune en high five over studiobordet i Akersgata.
Dans i studio
Den såkalte radiokrigen har de derimot et nokså avslappet forhold til.
– Klart det blir tøft. Men alt vi kan gjøre er å gjøre vår jobb best mulig, slik våre kolleger i de andre kanalene helt sikkert også vil prøve. Så blir det opp til publikum å avgjøre hvem de helst vil høre på, sier duoen.
Denne morgentimen i P5s aller første uke, får vi blant annet høre om kjendiser som blir samboere, trafikkbildet og selvsagt gjengangeren denne uka: Sprengkulden som har festet sitt grep om Oslo.
– Derfor handler dagens konkurranse om hvem som har byens kaldeste jobb, forteller Rune og opplyser at de to fremste kandidatene er en anleggsgartner og en rørlegger på den lokale grønlandsisen. Men de har trøbbel med å få kontakt med gartneren, et problem som raskt blir glemt når Donkyeboy forsvinner ut og det nærmer seg Chris Browns «Forever».
– Det er vår låt. Vi elsker den! Vi pleier å danse til den i garasjen når vi kommer før sending, forteller Victoria før hun og Rune bryter ut i en improvisert dans i studio. En dans som slutter abrupt da Rune kommer nær feil spak. P5 og Chris Brown går utilsiktet av lufta i fem sekunder.
– Faen! Sånn skal bare ikke skje, bemerker Rune med en midlertidig lammet dansefot.
Gjesten kommer ikke
Noen få minutter før har Bjørn Ivar Holter i Radio Metro vært inne i studioet til Lars Eikanger og meldt om veltet bil og trafikkøer på veiene inn mot Oslo, mens Tanita Tikaram får tid til å forgylle eteren før meteorologen bekrefter nok en iskald dag på Østlandet. Kanskje er det det som stopper dagens planlagte gjest, standupkomiker Jonna Støme? Han er ikke dukket opp som avtalt og tar heller ikke telefonen.
– Showet heter «Fargerikt faenskap», men det spørs om det ikke er Jonna selv som er den store faen, smiler Eikanger og tilføyer:
– Heldigvis har jeg ikke teaset ham, så det er ingen katastrofe. Jeg pleier faktisk ikke tease slike gjesteinnslag, før jeg samme morgen har fått bekreftet at de faktisk er på vei.
Jernbanetorget, Oppegård
Over Jernbanetorget strømmer det folk i alle retninger, de fleste på vei til jobb. Og alle overvåket av programlederne i Radio1s Morgenshow, der de sitter i redaksjonslokalet med utsikt rett mot Trafikanten og Oslo S.
– Mange av disse kommer fra Oppegård og Ski, så vi trenger ikke sitte i et studio på Ski for å kunne formidle været og trafikken for folk derfra. Og foreløpig handler mye av vår lokale profil om vær og trafikk, kommenterer Kim Nygård, programleder i Radio1 Hits Morgenhow.
Kollegene Ørjan Burøe og Kristin Strand påpeker samtidig at alt er så nytt etter oppkjøpet av Radio Ski-konsesjonen, at Radio1 Hits trenger litt tid til å tilpasse seg sin nye Oppegård-identitet.
– Men så langt kjører vi som før nyttår, selv om vi følger nøye med på lokalavisene og tickere som ruller over PC-skjermene våre med nyheter fra lokalområdet.
I naborommet står Jill Bottolfsen og roper ut sine oppmuntringer til Radio 1-lytterne, slik hun har gjort i 17 år. Hos henne handler det mest om musikk, men stemmen hennes når ikke bare Oslo-lytterne (eller var det Ski/Oppegård?), men også Stavanger-området. I Bergen må de imidlertid klare seg uten Jill, selv om de får nøyaktig den samme Radio1 Hits-musikken i Bergen som i Oslo.
– Musikken er så strengt formatert at alle Radio1-stasjonene spiller samme musikk til samme tidspunkt. Men for å skape mer lokal tilknytning skal vi ha lokale programledere som leser sine egne stikk mellom låtene, forklarer Jill.
Sentral plassering, lokal tilknytning
For i en bransje hvor konsesjonstildelingene ble avgjort av mengden lokalt innhold i søknadene, bedyrer både Radio Metro, P5 og Radio1 Hits at de «selvsagt» vil oppfylle konsesjonskravene. Men de innrømmer samtidig at det kan ta litt tid, noe Svein Larsen i Metro klandrer myndighetene for.
– Vi skulle ha startet våre sendinger i januar 2009, men på grunn av konsesjonsrotet måtte vi permittere ansatte og tapte flere millioner kroner. Denne gangen tok vi ikke sjansen på at alt var greit før alt var endelig bekreftet, og det skjedde først noen få uker før nyttår. Derfor har det vært umulig å få utstyr og personell på plass tidsnok i de byene hvor vi ikke har vært på lufta før nå, forklarer Larsen mens Eikanger tar en telefon til kommunikasjonsdirektøren i Hurtigruten.
Den tjukke isen i østlandsfjorder har nemlig bidratt til at båten ikke kan legge til kai i flere byer langs kysten. Men innslaget går i opptak, med sending få minutter etter, og blir brutalt redigert ned da det blir klart at Oslo er en av de havnene hvor Hurtigruten faktisk kan legge til kai.
– Det er det som er så fint med telefon og opptak. Du kan være både stram og superlokal selv om du sitter i et studio godt unna der hvor begivenhetene faktisk finner sted, konkluderer Eikanger før han må innannonsere neste låt.
Terence Trent d’Arby følger oss ut døra.
