Osmund Kaldheim. Foto: IMDI
Vinklet egen årsrapport
Vi har nok vært litt spissformulerte, innrømmer direktøren for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) offentliggjorde tirsdag sin årsrapport for 2009, som de har valgt å kalle «Medieskapt islamfrykt og usynlig hverdagsliv». Pressemeldingen kan gi inntrykk av en journalistisk heksejakt på innvandrere generelt, og muslimer spesielt:
«Saker om innvandring og integrering er ofte problemfokuserte. En innholdsanalyse av åtte av de største papiravisene, viser at 70 prosent av oppslagene har et problemfokus, mens kun 11 prosent er nøytrale.», heter det i pressemeldingen.
Tallene er hentet fra en medieanalyse utført av Retriever på oppdrag for direktoratet. De har imidlertid inkludert leserinnlegg, som er langt mer problemfokuserte enn redaksjonelt stoff. Analysen viser at 37 prosent av nyhetsartiklene, 11 prosent av reportasjene og 53 prosent av lederne er problemorienterte. Resten fordeler seg relativt jevnt på kategoriene «nøytral» og «ressurs».
– Veldig tabloid
Analysesjef Kristina Nilsen i Retriever sier at oppdragsgiverens fremstilling ikke er direkte feil, men veldig tabloid.
– Det er mange andre funn i vår analyse som bidrar til å differensiere inntrykket av innvandrere i media. Ifølge Nilsen blir innvandrere som oftest fremstilt som helt vanlige folk, også i mediene.
Direktør Osmund Kaldheim i IMDi nekter ikke for at de har hatt en agenda med sin presentasjon av rapporten.
– Vår store ambisjon og vårt lille forsøk med denne rapporten var å få journalistenes øyne opp for hvordan mediene påvirker forholdene for integrering.
Kaldheim ønsker at journalistene skal vurdere sin rolle som samfunnsaktører, og se ikke bare på den enkelte artikkel, men også hvordan summen av medienes oppslag påvirker store og små grupper i samfunnet.
Spissede formuleringer
Også Kaldheim sier at rapportens fremstilling er «litt tabloid», og at Retrievers analyse er svært grov.
– I pressemeldingen forsøkte vi å gi noen stikkord, og vi kan ha spisset noen av formuleringene for å henlede oppmerksomheten mot vårt formål.
Ifølge Kaldheim har de vært på jakt etter å vise hvordan medieomtalen i sum påvirker kunnskaper og holdninger, som i sin tur påvirker handlinger.
– Vi driver med integrering, ikke medieanalyse.
Bekrefter antakelser
Kaldheim sier at IMDi har forsøkt å vise sammenheng mellom opinionsdannelse i befolkningen og mediepåvirkning. Han mener at den samlede oppmerksomheten islam får i mediene er stor og i hovedsak negativ. Samtidig viser opinionsundersøkelser en betydelig islamskepsis i Norge, og større blant dem som ikke har erfaring med innvandrere.
– Vi setter sammen dokumentasjon og kunnskap. Så kan man spørre hvor stor sammenhengen er, og vi antar at det samlede mediebildet er med på å påvirke.
– Så dere har vært ute etter å få bekreftelse på en antakelse?
– Ja, svarer Kaldheim og forteller om en internasjonal trend av fremmedfrykt og polarisering mellom etniske grupper i Europa. Dette mener han er et faktum også i Norge, om ikke like sterkt som i andre land som Danmark.
Målgruppen for rapporten er ikke mediene, men opinionsdannere, beslutningstakere og fagfolk. Rapporten skal vise at mediene kan påvirke vilkårene for integrering.
– Medielogikken gir oppmerksomhet til ytterliggående budskap, og det innebærer en risiko.