Én krone timen er ikke nok som sentralt tillegg for Norsk Journalistlags medlemmer i bedrifter tilsluttet Mediebedriftenes Landsforening (MBL). Det slår både NJ-ledelsen og lokale tillitsvalgte fast i forkant av årets lønns- og tarifforhandlinger. Årsaken er, som Journalisten har omtalt i flere reportasjer, den svake lønnsutviklingen blant journalistene.
De store partene i arbeidslivet er enige om at resultatet for frontfagene i konkurranseutsatt industri skal definere rammen for de øvrige oppgjørene. Frontfagene forhandler først, og søndag fikk Riksmeklingsmannen med seg Fellesforbundet og Norsk Industri på et anbefalt forslag. Det innebærer:
• Et generelt tillegg på én krone timen i bedrifter med lokal forhandlingsrett.
• Et likelønnstillegg på femti øre i timen som skal fordeles blant ansatte i den enkelte bedrift.
• Heving av minstelønningene.
Første streik
Denne modellen har gått igjen i en rekke andre bransjer i løpet av uka. I byggfagene endte det derimot med streik fra tirsdag morgen.
I likhet med industriansatte har også ansatte i MBL-bedriftene lokal forhandlingsrett, men i år håper NJ-medlemmene på å hente ut mest mulig sentralt. Erfaringene med lokale lønnstillegg er dårlige. NJs forhandlingsleder i oppgjøret med MBL, Bente Sabel, understreker at NJ må oppnå et bedre resultat enn frontfagene for å hente inn noe av etterslepet i lønnsutviklingen.
– Det må mer til i år enn den berømte krona i generelt tillegg. Medlemmene prioriterer lønnstillegg høyere enn eksempelvis ulempetillegg, hvis de må velge, sier hun.
Smutthull
Sabel viser til et mulig smutthull for å oppnå høyere lønnstillegg enn frontfagene. Smutthullet står gjengitt i Riksmeklingsmannens anbefalte forslag i oppgjøret mellom Fellesforbundet og Norsk Industri. Det er hentet fra føringene som LOs representantskap la i forkant av oppgjøret. I teksten heter det at frontfagmodellen »skal gi rammer for hele arbeidslivet, men ikke være til hinder for at det kan gis kompensasjon til grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen».
– Dette mener jeg må gjelde for NJ i år, på bakgrunn av den lønnsstatistikken vi nå har presentert, framholder Sabel.
Hun mener LO-formuleringen gir stor nok åpning til at NJ kan ha håp om å få ut noe mer enn andre. Spørsmålet er om MBL vil se dette på samme måten, når de møter NJ til forhandlinger 26. og 27. april.
– Ifølge Riksmeklingsmannens anbefalte forslag har ikke arbeidsgiverne reservert seg mot denne formuleringen, poengterer Sabel.
4.000 ansatte
Om lag 4.000 ansatte i MBL-bedriftene, som omfatter aviser, ukeblader/magasiner, etermedier og digitale medier, er organisert i NJ. De små tilleggene som ble gitt i 2009 øker det såkalte etterslepet i lønnsutviklingen for journalister i MBL-bedriftene.
I fjor ble NJ og MBL enig om en totalramme for oppgjøret på 3,42 prosent. Avtalen forutsatte en lønnsglidning, altså tillegg som forhandles fram lokalt, på 1,5 prosent. Som omtalt på Journalisten.no tidligere denne uka endte den samlede lønnsveksten for avisjournalistene i MBL-området på beskjedne 1,3 prosent i 2009.
Ifølge Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene var den gjennomsnittlige lønnsveksten for alle lønnstakerne i Norge 4,1 prosent i fjor. Industriarbeiderne oppnådde 3,9 prosent, mens funksjonærene i industrien fikk en lønnsvekst på 4,5 prosent i 2009. For ansatte i staten og i kommunene var lønnsveksten henholdsvis 4,4 og 4,6 prosent.
Ordknapp
Administrerende direktør i MBL, Arvid Sand, er ordknapp om lønnsutviklingen til journalistene. Han er MBLs forhandlingsleder i oppgjøret med NJ og vil spare argumentene til forhandlingene er i gang.
– Men det er ikke spesielt overraskende at det var en dårlig lokal lønnsutvikling i en bransje med stor nedbemanning og oppsigelser i 2009.
– Hvordan oppfatter dere NJs argument om at det bør være åpning for større tillegg for en gruppe som har blitt hengende systematisk etter i lønnsutvikling?
– Jeg går ikke ut nå med hva vi tenker om det. Det har ikke vært et tema for oss foreløpig. MBL skal ha hovedstyremøte 22. april, og der skal vi avklare vår strategi i forhandlingene med journalistene. Vi får argumentere når vi møter dem, sier Sand.
NJs konkrete lønnskrav til MBL blir sluttbehandlet av det sentrale forhandlingsutvalget 25. april. NJ vil se nærmere på likelønn, som er et sentralt tema i mange av årets oppgjør, når den endelige 2009-statistikken foreligger.
NRK i gang
NJ forhandler i disse dager for sine 1.600 medlemmer i NRK. NRK-oppgjøret er en del av forhandlingene med arbeidsgiverforeningen Spekter. Natt til onsdag ble det enighet om samme hovedresultat som i frontfagene: et generelt tillegg på 1.950 kroner i året, pluss en likelønnspott på 50 øre timen. Forhandlingene fortsetter nå lokalt, med frist for NRK klokka 15.00 torsdag 29. april.
Ifølge NRKJ-leder Hege Iren Frantzen er budskapet fra medlemmene at lønna fortsatt må opp. NRK-journalistene har hatt en bedre lønnsutvikling siden NRKJ-streiken i 2006.
