Behnam Farazollahi og Eirik Kydland. Foto: Rune Mortensen.
Lager musikkmagasin på dugnad
Vil gå mer i dybden.
I dag ser et nytt musikkmagasin dagens lys. ENO skal etter planen komme ut fire ganger i året og romme 100 sider musikk. Ifølge Behnam Farazollahi som er en av initiativtakerne bak bladet, bidrar 30 dugnadsglade folk.
– Dermed går vi i null allerede ved første utgave, sier prosjektleder Farazollahi.
Bladet blir i første omgang kun å få i løssalg, men prosjektlederen håper på å få til en abonnementsordning på sikt. Slik det økonomisk ligger an nå, vil det i hvert fall komme ut ytterligere tre utgaver av bladet. Dermed gjenstår det å håpe på fremtiden.
Myke rammer
For det norske mediemarkedet har sett flere musikkblader komme og gå opp gjennom årene. Men Farazollahi håper at streng økonomistyring vil holde bladet flytende i overskuelig fremtid.
Og så håper han innholdet vil tiltrekke seg lesere. For han og samarbeidspartner Eirik Kydland har lenge ønsket å lage et musikkblad som går i dybden. Med journalistikk som ikke er bundet opp av dagspressens kriterier for oppslag og stramme rammer.
– Vi har ingen plateanmeldelser, det formatet føler vi ikke passer oss. I forhold til intervjuer gir vi mer plass til intervjuobjektene. Samtidig vil vi ha essays og analyser som går mer i dybden enn våre kolleger i dagspressen gjør, sier Farazollahi.
Prosjektlederen sier han ser verdien i forbrukerveiledningen dagspressen gir i form av musikkanmeldelser, men for ENO passer dette formatet.
Musikkglede
Blant bidragsyterne er det mange nye navn. Det mener Farazollahi er viktig for bladet.
– Det er viktig for oss å bygge opp en ny generasjon stemmer. Det er mange unge som er med på dette prosjektet. Det er også ånden ved prosjektet at vi skal få fram nye stemmer, sier han og legger til at både journalistene og fotografene stilte opp på flekken da de ble spurt om å være med.
– Men hvordan skal dere klare å overleve når andre musikkblader ikke har klart det?
– Vi har satt sammen et team med spisskompetanse på ulike felt. Vi har streng økonomikontroll, og vil hele tiden legge til rette for at journalistikken skal være er basert på genuin musikkinteresse og ikke gå på tomgang.
Vanskelig
Arild Rønsen ledet musikkavisen Puls gjennom 13 år fram til 1998. Da hadde avisen eksistert på papir i tjue. Han tror at konkurransen fra dagspressen og internett vil gjøre det vanskelig for ENO å eksistere i det lange løp. Han understreker at han ikke har sett magasinet ennå, men har fått med seg hva gjengen bak bladet ønsker å formidle.
– Jeg ønsker dem lykke til. Alle som ønsker å prøve seg på å lage musikkblader, ønsker jeg alt godt. Men jeg tror nok ikke de får det til, fordi slik jeg oppfatter signalene så ønsker de å lage et svært lite kommersielt blad, sier Rønsen som i dag leder nettversjonen av Puls.
Rønsen mener at norsk rock lenge er blitt oversvømt av lange intervjuer, og innrømmer at Puls ofte trykte altfor ordrike intervjuer med artister.
Han mener at uten offentlig støtte er det nærmest umulig å lage et seriøst og dyptpløyende musikkmagasin i Norge. Selv om det kan finnes muligheter i nisjemarkedene, men også her vil det være vanskelig.
– Det er for mye konkurranse til at det er mulig å få til. Det er ikke fordi jeg ønsker de ikke skal lykkes, for det gjør jeg. Men jeg tror det er veldig vanskelig.