Maktesløshet, resignasjon og likegyldighet på Romerike

Tidligere denne uken fortalte Journalisten at Arbeidstilsynet hadde påtalt flere forhold i NRK Troms og Finnmark. Kontrollen var et ledd i satsingen «Arbeid for helse», hvor arbeidsforholdene i flere mediebedrifter er blitt kontrollert.

I månedsskiftet august-september var tilsynet på kontroll hos Romerikes Blad på Lillestrøm, og tilsynet fant flere ting som påvirket det psykososiale arbeidsmiljøet negativt.

Først og fremst ønsker de ansatte en mer formell og enhetlig ledelse. Klubbleder Nina Skyrud forklarer gjennom et tenkt eksempel at mens én leder kan gi fri ved sykdom i familien, forlanger en annen at avspasering brukes, mens den tredje avviser friønsket.

Negativt

Tilsynet skriver i sin rapport av det er gode kollegiale forhold på bedriften, og at de ansatte har sympati med mellom- og toppledere som de ansatte ser jobber mye. Problemet er at dette overgås av frustrasjon over manglende formelle systemer.

– (…) opplevelsen av manglende informasjon og forskjellsbehandling innenfor administrative ordninger, og avmaktsfølelse som medførte at flere ikke orket å delta i møter eller valgte å innta en passiv holdning som ikke direkte angår egne arbeidsoppgaver, skriver tilsynet i sin rapport.

Videre påpekes det at tidspresset fører til negativt stress som følge av forstyrrende elementer som tekniske problemer eller ekstra arbeidsoppgaver på grunn av sykefravær.

I rapporten heter det at man i RB har mange møtearenaer, likevel er mangel på informasjon en problemstilling som blir trukket fram i flere sammenhenger. Tilsynet skriver at frustrasjonsnivået i bedriften er en viktig indikator på en negativ utvikling.

Påvirkning

Tilstanden Arbeidstilsynet rapporterer om fra RB er i samsvar med hva de ansatte mener. Klubbleder Skyrud sier til Journalisten at hun kjenner seg igjen i beskrivelsene tilsynet kommer med.

– Mange føler at beslutninger som direkte innvirker på vår arbeidssituasjon blir tatt på leder- og konsernledernivå uten at vi har reell mulighet til å påvirke dem. Det kan ha ført til at de ansatte i redaksjonen opplever maktesløshet og reagerer med likegyldighet og resignasjon. I tillegg har vi vært gjennom en kraftig nedbemanning over flere år, pluss en teknisk omlegging som medfører at journalistene utfører en større del av produksjonsprosessen. Dermed blir det begrenset hvor mye tid man har til å engasjere seg i noe ut over egne arbeidsoppgaver, sier hun.

Unødvendig

Skyrud tror det er riktig som tilsynet påpeker at det er sammenheng mellom hvordan bedriften fungerer og de psykososiale arbeidsforholdene. Hun viser til at støttefunksjoner i redaksjonen er kuttet og at tidspresset har økt, også for lederne. Dermed er det lettere å skyve på arbeidsoppgaver som ikke er presserende.

– Likevel er det veldig viktig å unngå unødvendig stress som kan oppstå fordi administrative rutiner, informasjon til de ansatte og andre oppgaver knyttet til personalledelse, ikke følges opp.

Tilsynet har gitt ledelsen i mediehuset til utgangen av denne uken på å sende svar som inneholder kartlegging av årsaker til stressbelastninger i bedriften, vurdere risiko og utarbeide en handlingsplan for å få dette redusert. Særlig skal det vurderes behov for endringer i kommunikasjonsformene og interne samarbeidsfora. Skjer ikke dette innen tidsfristen, vil tilsynet pålegge endringer i driften.

Avventer

Sjefredaktør Thor Woje skriver i en epost til Journalisten at alle bedrifter alltid har ting som kan forbedres. Han sier videre at avisen ikke har mottatt noen endelig rapport fra tilsynet, men vil forholde seg til den når den kommer.

– Avmaktsfølelse, forskjellsbehandling blant ledere, uklare beskjeder, hvordan har slikt oppstått?

– Det kan være ulike syn internt på disse forholdene. Men vi vil forholde oss til at noen opplever det slik og vil sette i gang en intern prosess når tilsynets rapport foreligger.