Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag. Foto: Birgit Dannenberg
Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag. Foto: Birgit Dannenberg

Vil ha journalisttrusler inn i straffeloven

Sender lovforslag til justisministeren.

Omfanget av trusler og vold mot journalister for å hindre omtale av saker har tiltatt de siste årene. Dette bekymrer Norsk Journalistlag som i et brev til justisminister Grete Faremo foreslår en ny tilleggsbokstav i paragraf 265 i straffeloven av 2005.

Paragrafen skal gi enkelte yrkesgrupper et særskilt vern og åpner for bøteleggelse eller fengselsstraff av den som «ved trusler søker å påvirke yrkesutøvelsen til en person fra en særlig utsatt yrkesgruppe».

Flere vernet

I de tre bokstavene som står i paragrafen i skrivende stund er helsepersonell, personell ved allment tilgjengelig persontransport og personer som jobber med opplæring i grunnskolen eller i den videregående skolen gitt dette særskilte vernet.

NJ og Norsk Redaktørforening forsøkte allerede i 2009, da Stortinget skulle stemme for den nye straffeloven, å få inn en bokstav D i paragrafen som også skjermet redaksjonelle medarbeidere.

Dette ble ikke fulgt opp av Stortingets justiskomité. Flertallet viste da til at journalister vil være beskyttet blant annet gjennom alminnelige bestemmelser om trusler og vold i straffeloven.

NJ, gjennom advokat Ina Lindahl Nyrud og nestleder Hege Iren Frantzen, skriver i brevet til justisministeren at tiden nå er overmoden for å få inn denne endringen. De to viser til undersøkelsen Arbeidsforskningsinstituttet gjennomførte på oppdrag fra NR og NJ i fjor. Resultatet av denne forteller at 40 prosent av norske redaktører og 20 prosent av journalistene har vært utsatt for trusler fra kilder eller publikum de siste fem årene.

Les også: 

Journalist banket med jernrør

 

- Vi kan ikke trues til taushet

 

 

Her er trusselrådene

Henter støtte

I brevet vises det til at en slik lovendring vil være i tråd med Høyesteretts holdning om at redaksjonelle medarbeidere har behov for et særskilt vern av denne type. Landets høyeste domstol har ved tidligere anledninger økt straffeutmålingen om trusler mot redaksjonelle medarbeidere.

Også Riksadvokaten har understreket viktigheten av et slikt vern i sitt rundskriv til politi og statsadvokatene i år. Hensynet til pressefrihet og demokratiutvikling understrekes i rundskrivet.

«Påtalemyndigheten har ansvar for å bidra til å sikre dette vernet ved å sørge for at adekvat etterforskning iverksettes og ved nedleggelse av strenge påstander for domstolene.»

Med bot straffes den som ved skjellsord eller annen grovt krenkende ordbruk eller atferd forulemper en person som nevnt i annet ledd under dennes yrkesutøvelse.

Powered by Labrador CMS