– Vi hadde en diskusjon i landsstyret om vi skulle sende løsningsforslaget ut til uravstemning blant medlemmene. Landsstyret mente at oppgjøret var så bra at det ikke var nødvendig. Det er heller ikke tradisjon for uravstemning ved disse oppgjørene i NJ, sier Njaastad.
– Men hvordan forklarer du de mange til dels nokså hissige reaksjonene fra for eksempel Troms, Agder, Rogalands Avis og Bergen?
– Jeg forstår dette, fordi alle hadde vært på gata. Noen er misfornøyde fordi vi ikke oppnådde det vi hadde stilt krav om. Mange er fornøyde og har sendt epost, men de skriver ikke leserinnlegg.
– Det er bra at misnøyen kommer på trykk. Misnøyen trenger et uttrykk og er en del av organisasjonens liv, men dette har også med umiddelbarhet å gjøre. Internett innebærer en demokratisering. Alle kan slippe til uten å måtte vente 14 dager på en papiravis. Umiddelbarheten i nettmediene har erstattet deadline, en annen side ved dette er at da blir også noe av refleksjonen og ettertanken borte. Det er verdt å minne om at streikegrunnlaget var det samme som vårt opprinnelige forhandlingskrav. Det skjedde ingen tilnærming i forhandlinger eller mekling. For å få til en løsning måtte begge parter fire. I forhandlinger, og streik, kommer man før eller siden til et punkt der partene møtes, sier NJ-lederen.
Han er imidlertid glad for reaksjonene, fordi det vitner om en levende og aktiv organisasjon. Og han tillegger at det riktig nok har vært en del negative reaksjoner på løsningen, men at de alt overveiende reaksjonene har vært positive.
Streiket ikke forgjeves
– Flertallet som har meldt tilbake til oss er fornøyde, sier Njaastad.
NJ-lederen sier at medlemmene på ingen måte har streiket forgjeves, slik enkelte hevder. Tvert imot ville det ikke vært mulig å oppnå det resultatet som nå foreligger, uten streik.
– Når det gjelder ferie og fritid, er prinsippet og NJs spesielle ordning på plass. Det som gjorde at vi vant gjennom, var det enorme trøkket de streikende skapte landet rundt. Det fikk MBL til å innse at de måtte imøtekomme våre hovedkrav for å få slutt på streiken, påpeker Njaastad.
Feriekravet startet dårlig
Han innrømmer at streiken fikk en dårlig start ved at NJ ikke greide å formidle hovedbudskapet om en femte ferieuke uten å miste en opparbeidet friukeordning. Men han står fast på at NJ fikk innfridd feriekravet med retten til en ekstra friuke, om enn med et litt annet innhold.
– Var det heldig å gå ut med en parole om at journalister fortjener mer ferie enn andre?
– Et slikt krav er vanskelig å kommunisere. Vi tapte det første slaget om opinionen. Kombinasjonen femte ferieuke og friuke var vanskelig å formidle. Det var som å tre en synål i storm, men etter hvert kom argumentasjonen på plass. Vi laget nye løpesedler og t-skjorter og begynte å bygge argumentasjon på nytt. Men journalister har ikke noen framtredende plass i folks bevissthet. Økt ferie for oss kan aldri bli noe vinnerkrav i opinionen.
– Helheten viktig
Årets tariffoppgjør er imidlertid mer enn ferieordningen, mener NJ-lederen. Han understreker helheten i årets oppgjør. Det han kaller de fire områdene, nemlig ferie, likeverdige avtaler for journalister i lokal-tv og digitale medier, et brukbart kronetillegg og likestillingskrav. Det er denne helheten han mener er viktig når man skal vurdere oppgjøret under ett.
– Rammen er ikke større enn andre tariffområder. Hvorfor ble det streik i år?
– Årsaken til streiken var utvilsomt at NHO i år var med i forhandlingsutvalget til MBL. NHO pirket på den minste lille ting. Ikke engang definisjonen av samboere kunne de være enige med oss i. Jeg vil hevde at NHOs egeninteresse denne gang utløste en streik i strid med bransjens interesser.
– Mange har kritisert at NJ tok ut Dagsavisen og andre fattige aviser. Burde dere ikke latt dem være?
– Jeg forstår at uttaket blir kritisert, men bredden i streikeuttaket reflekterer bredden i de kravene vi fremmet. Også de små og fattige bedriftene la et sterkt press på MBL, og ikke kan det være slik heller at bare de «fete fetterne» skal streike. Dessuten ville det vært underlig å ta fattige lokal-tv-stasjoner ut i streik, mens andre fikk slippe. Dette er også en diskusjon om solidaritet i et kollektivt lønnsoppgjør. Ingen redaksjon kan forvente aldri å bli tatt ut i streik, ingen kan forvente å være gratispassasjer. Når alt kom til alt, vil jeg berømme den solidariteten medlemmene i Dagsavisen viste når de først ble tatt ut, sier Olav Njaastad.
Tilnærming til Grafisk?
Noe av det som ble lagt merke til under årets oppgjør, var at NJ var på direkte talefot og samordnet seg med LO-forbundene Norsk Grafisk Forbund og Handel og Kontor. Da redaktørene begynte å utgi sine «redaktørlefser», kom det til og med signaler fra Transportarbeiderforbundet om mulige sympatiaksjoner på distribusjonssiden. Øyner man en tilnærming mellom i første rekke NJ og Grafisk, som tidligere har hatt et meget anstrengt forhold?
– Jeg er glad for den kontakten vi hadde med grafisk og de andre organisasjonene under oppgjøret. Dette samarbeidet var noe nytt. På andre områder strides vi, men vi maktet altså å samarbeide der vi hadde felles interesser.
– Har du håp om å «gå over i historien» som NJ-lederen som løste opp knuten med Grafisk, for eksempel med et kompromiss om filmsatsparagrafen?
– Filmsatsparagrafen kan vi ikke snakke om nå. Det er en langsiktig sak. Vi er midt oppe i andre saker som gjelder Ajour, retten til innskrivning osv., men vi skal søke etter de områder der vi kan utvikle samarbeid. Samarbeidet i vår ga oss en nøkkel. Kanskje fins det andre nøkler også, sier NJ-leder Olav Njaastad.
