NR og NJ vil møtes:Skal diskutere konfliktene

nn Journalistlaget og redaktørforeningen vil diskutere konfliktene rundt bruk av forhåndsprodusert stoff under streik. nn Begge parter mener de vil ha nytte av å utarbeide felles retningslinjer til bruk under framtidige konflikter. Også streikens aksjonsformer er omstridt.

Publisert   Sist oppdatert

NJ er misfornøyd med avisenes bruk av forhåndsprodusert stoff under streiken. Fagforeningen har utarbeidet en «verstingliste», og denne vil de bruke som dokumentasjon på det de hevder er overtramp fra redaktørenes side. De vil imidlertid ikke offentliggjøre listen.

– Stoff som er levert og betalt for, må avisene kunne bruke. Hvis ikke blir det som om journalister ikke kan drikke ferdigprodusert øl fra bryggerier hvor arbeiderne er i streik, fastslår Tor Axelsen, leder i NR.

Felles retningslinjer

Generalsekretæren i NR, Nils E. Øy, understreker behovet for felles retningslinjer, fordi man da kan unngå ordkrig og tilløp til annen krig under konflikt. Det mener han bare vil skade pressens ry i opinionen.

NJ trodde at en gammel oppsagt avtale mellom partene skulle angi retningslinjer som ville bli respektert av redaktørene under streiken.

– Spillereglene er ikke blitt respektert denne gangen, derfor trenger vi sannsynligvis en avtale, sier Njaastad.

Forhåndsprodusert stoff

– Artikler som ligger i arkivet kan man ikke uten videre ta fram og bruke under en streik. Noe annet er det hvis redaktørene bruker arkivstoff som bakgrunn for en ny sak. Stoff som er produsert før streiken og lagt til desk, må kunne brukes, sier Øy.

Han understreker at det ikke under noen omstendighet skal brukes byline på den journalisten som har skrevet saken. Det har skjedd i et par tilfeller, men Øy understreker at redaktørene har beklaget det.

NJ-leder Olav Njaastad framholder at problemet ikke er så enkelt.

– Deskkatalogene inneholder blant annet stoff fra ulike nyhetsbyråer og artikler fra medlemmer og ikke medlemmer av NJ. Derfor kan ikke redaktørene uten videre bruke alt deskstoffet, sier Njaastad.

Uenighet om virkemidler

– Når MBLs administrerende direktør, Kurt Borgen, kom ut for å snakke med de streikende journalistene, og vedkommende som holdt megafonen oppfordret til buing hver gang Borgen forsøkte å åpne munnen, da kan man spørre om journalistene ivaretok ytringsfriheten. Jeg reagerer på samme måte overfor forslaget om å brenne redaktøraviser på Sørlandet, og på NJ som henvender seg til LO for å få drahjelp i arbeidet med å stanse avisutgivelsene, sier Axelsen.

Njaastad hevder at MBLs representanter generelt sett er kommet til orde overfor journalistene. Han mener at forslaget om å brenne aviser var dumt og at det derfor ble stoppet. NJ-lederen framholder at forslaget bare ble kjent for offentligheten fordi de er en meget åpen organisasjon.

– Vi mener at det er redaktørene som skal bestemme om avisen skal komme ut eller ikke, men vi så at redaktørene presset grensene ved å overta journalistenes og fotografenes rolle under streiken. Det gjaldt også A-pressens aviser, og derfor ba vi om LOs støtte mot streikebryteri. Ikke for å stoppe avisutgivelsene, sier Njaastad.

Stort engasjement

– Den store oppslutningen foran MBLs hovedkvarter gjorde inntrykk på eierne. Det ga oss trygghet og rom til å finne løsninger, sier Njaastad.

Ifølge Nils E. Øy må journalistene skille mellom å kjempe for kravene sine og bekjempe arbeidsplassene sine. Journalistene må ikke bruke virkemidler som begrenser ytringsfriheten, fordi det undergraver yrkesgruppens tillit hos publikum, mener Øy.