Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Søndag skrev Aftenposten at det er sterk misnøye med administrerende direktør Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge, og at Per Otto Dyb trekker seg som styreleder etter at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen grep inn og stanset en prosess for å vurdere toppsjefens stilling.
I en kommentar om saken skriver Aftenpostens redaktør Harald Stanghelle at ingen seriøs styreleder kan akseptere å bli overkjørt av næringsministeren.
Men mandag er det Stanghelles formulering om at Traaseth «er en drivende dyktig bruker av sosiale medier og en ivrig profilskaper» som skaper sinne på Facebook:
– Kjenner jeg begynner 8. mars uka provosert. Hva i alle dager er dette for en slags reaksjonær omtale av en kvinnelig toppleder? skriver tidligere redaktør og journalist, nå rådgiver for samfunnsansvar i PR-byrået Trigger, Susanne Kaluza på Facebook.
– Hva med å nevne noen av de konkrete resultatene Traaseth har oppnådd i løpet av sine tiår som næringslivsleder? Det krever ikke så fryktelig mye research, skriver hun, og lister opp resultater.
Ble sur
Overfor Journalisten utdyper hun at hun er skuffet og at hun reagerer på omtalen av en kvinnelig toppleder.
– Hun har beviselig skapt ganske gode resultater for den bedriften hun leder hvis du tar deg tid til å sette deg inn i årsrapporter og regnskap. Men så omtales hun som god til å bruke Facebook og til å selvpromotere, sier Kaluza til Journalisten.
– Har du selv noen relasjoner eller kundeforhold til Traaseth?
– Jeg har ingen kundeforhold til Innovasjon Norge eller Traaseth. Hun var en av 16 bidragsytere til antologien Mammarådet som jeg ga ut i 2014. Jeg bare leste en tekst i Aftenposten til frokost og ble sur. Så ble jeg ekstra sur fordi det kommer fra en avis som ellers har vært veldig god i #metoo-dekningen, og som jeg derfor forventer mer av.
Kaluza reagerer samtidig på at den mannlige styrelederen som har trukket seg omtales av Stanghelle som «dyktig» og «meget respektert».
– Dette er symptomatisk for hvordan kvinner og menn generelt ofte omtales forskjellige i media. Vi vet at det gjelder kvinnelige ledere spesielt.
Kaluza viser til den såkalte Heidi Howard-undersøkelsen fra USA i 2003. Der ble studenter presentert for en historie om en suksessfull entreprenør. Halvparten av studenter fikk entreprenørens navn oppgitt som Heidi, den andre halvparten Howard.
– Det eneste forskjellige er navnet. De ble vurdert som like kompetente, men de ville ikke ansatt Heidi. De så på henne som egoistisk.
En tilsvarende undersøkelse er gjennomført i Norge av Markedshøyskolen og tankesmien Agenda med navnene Hanna og Hans med et lignende resultat.
– Hanna ble vurdert som en dårligere leder enn Hans. Dette viser noen av de ubevisste kjønnsstereortypiene.
Kaluza mener at Stanghelle heller burde skrevet at det ikke er tvil om at Anita Krohn Traaseth har levert gode økonomiske resultater for selskapet hun leder.
– Så kan man diskutere saken rundt henne videre. Men ikke reduser henne bare til å være litt god på Facebook. Jeg merker meg at dette kommer fra en kommentator som ikke selv benytter seg av sosiale medier.
Tar ikke selvkritikk
Aftenpostens redaktør Harald Stanghelle sier til Journalisten at han mener det er legitimt av Kaluza å kritisere ham for et ordvalg som hun mener tegner et negativt bilde av Traaseth.
– Betyr det at du tar selvkritikk for formuleringen?
– Nei, det gjør jeg ikke. Men kritikken er legitim. Det står Kaluza og andre fritt til å kommentere mitt ordvalg. Hvis hun leser kommentaren er den et forsøk på å beskrive hvorfor Anita Krohn Traaseth har vært en styresak. Det er det som er mitt anliggende. Min kommentar handler om den politiske siden av dette, og det at en næringsminister griper inn i et styrearbeid. Hvis Kaluza og andre ønsker å lese andre ting inn i kommentaren er de hjertelig velkommen til det, sier Stanghelle.
Kritikken om at han ikke er på sosiale medier, mener han også Kaluza må stå fritt til å fremme.
– At jeg ikke er på Facebook betyr ikke at jeg ikke følger med på verden rundt meg. Det kan jeg forsikre henne og andre om at jeg gjør.
