Nordlys vrir debatten mer lokalt og regionalt

Journalistikkforskerne Birgit Røe Mathisen og Lisbeth Morlandstø ved Nord Universitet har over flere år sett nærmere på kommentarjournalistikken i norske medier. De siste årene har de særlig sett nærmere på Nordlys-satsingen Nordnorsk debatt som ble lansert på nett i 2014. 

Bakgrunnen for studien er at den regionale nyhetsjournalistikken innsnevres gjennom blant annet nedleggelse av lokalkontor. Spørsmålet som oppstår da, er i hvilken grad det skaper en blindsone og medieskygge. Samtidig øker kommentar- og meningsjournalistikken. 

– Vi ser en dreining fra rapportering til mening og analyse. Dette skjer i hele den vestlige verden og har vært en tydelig trend i noen år, forklarte Mathisen dem som møtte opp på debatten «Hva er egentlig meningen?» på Svarte Natta-konferansen i helgen.

Nordnorsk Debatt skilte seg fra kommentarjournalistikken de to forskerne hadde sett på tidligere. Satsingen skjedde i krisetider, og Nordlys ønsket å representere en regional arena samtidig som andre aviser avgrenset dekningsområdene sine og ble mer lokale. 

Tar et klart og tydelig standpunkt

I undersøkelsen, som blir et kapitel i en ny bok medienes samfunnsrolle, offentlighet og opinionsdanning, har de to sett på første kvartal i 2015, 2016 og 2017. De har kun sett på innhold som redaksjonen står for. Ikke kommentarer og kronikker sendt inn til redaksjonen. 

Blant temaene dominerer politikk. Medier og debattklima, næringsliv og økonomi kommer på delt andreplass. Analysen viser at redaksjonen favner bredt på tema, og mener noe om ulike sider av samfunnet. 

I tillegg er kommentatorene tydelige som meningsbærere. Tre av fire artikler på Nordnorsk Debatt har et klart og tydelig standpunkt, den fjerde er av mer analytisk art og er dermed mer åpen og reflekterende. Andelen kommentarer med tydelig standpunkt har økt over tid. Det mener de forskerne har en delvis forklaring i flyktningkrisen som var dominerende.

Nasjonale temaer får mest oppmerksomhet

I perioden samlet er det de nasjonale sakene som får størst oppmerksomhet, og står for 35 prosent av tema i artiklene. Regionale tema står for 29 prosent, mens lokale tema for 28 prosent. Bare 4 prosent handler om tema utenfor landets grenser. 

Samtidig er dette under endring. For eksempel har andelen regionale saker økt fra 11 prosent i 2015 til 41 prosent i 2016. Det lokale fokuset øker også, mens det nasjonale går markant ned i perioden. 

Særlig er det i de lokale sakene kommentatorene tar et tydelig standpunkt. I ni av ti saker gjør de det. 

– Det er spennende siden Nordlys ønsker å etablere seg som en regional debattarena, mener Morlandstø.

Det er ikke undersøkt hvem som deltar i debatten, hvorvidt det er folk fra Tromsø, eller om de kommer fra hele landsdelen. Det vil bli fulgt opp i senere studier, forklarer de to forskerne.

– Vi kan uansett slå fast at satsningen bidrar til mangfold i den offentlige debatten. Den reiser problemstillinger som kanskje ikke hadde vært fremme i det offentlige ordskiftet. Og er et eksempel på hvordan regionale mediehus kan fylle blindsonen i den lokale journalistikken. Det handler om meningsdannelse og debatt, som på mange måter er kjernen i samfunnsoppdraget.

Vil bidra til påvirkning og opplyst samtale

Til Journalisten sier ansvarlig redaktør Helge Nitteberg i Nordlys at ressursnivået i Nordnorsk Debatt nok ikke kan regningsvares, men så handler det heller ikke å om drive fullt ut med regneark i dette tilfellet. 

– Det er viktig at vi klarer å stimulerer til brukerbetaling gjennom nyhetsjournalistikken. Å bruke noen av inntektene derfra til å skape en bred offentlig samtale som er til for alle, er vi med på. Vi driver ikke med samfunnsdebatt for å tjene penger.

For to uker siden hadde nettstedet rundt 50.000 unike brukere som var inne og leste en eller flere kommentarer. Det er ifølge Nitteberg ikke et mål at flest mulig skal lese alt, men at kommentarene som publiseres virker. At de bidrar til påvirkning og opplyst samtale. 

– Kommentatorene våre er viktige, men alle bidragsytere er viktig for å skape en god debattarena. Var det bare enveiskommunikasjon ville vi ikke oppnådd ambisjonen om å være et godt sted for ordskiftet.