Filter kritiserer NRK, Anders Magnus svarer

NRK Dagsrevyen publiserte for en knapp måned siden en reportasje fra Stockholms forsteder. Innslaget fikk navnet «Politiet uten kontroll i svenske forsteder».

Både TV-reportasjen og nettsaken fikk voldsom deling og er trolig blant de meste sette dokumentarinnslagene i skandinaviske nyheter i år.

Så gikk det tre uker. Sist tirsdag dro Harald Klungtveit (34) fra Filter Nyheter og hans kollega Pål Nordseth (40) også til den svenske hovedstaden for å ta pulsen.

Syntes NRKs reportasje var påfallende

De kom hjem med en reportasje som etterlot et ganske annet inntrykk enn Dagsrevyen og inviterer samtidig til debatt om hvordan bydeler der mange har innvandrerbakgrunn dekkes av mediene. «Steinkasternes parlament», heter Filters reportasje.

Slik åpner den siste norske beskrivelsen:

«DET ER TRE UKER siden Dagsrevyen var i Husby og satte dagsorden både i Norge og Sverige med en høydramatisk framstilling av området som en nesten-krigssone der politi i skuddsikre vester blir kastet stein på kontinuerlig og der NRK-teamets intervjuer blir avbrutt av at de kjeppjages av maskerte kriminelle. Reportasjen viste ingen intervjuer med vanlige beboere.»

– Dro dere til Stockholm for å arrestere NRK? Journalisten spør Harald Klungtveit.

– Vi hadde snakket om dette siden den svenske politirapporten kom i vinter. Men det stemmer at jeg syntes NRKs reportasje var påfallende. Det virket som om politiets premisser dominerte et innslag som varte i 10 minutter, veldig lenge til Dagsrevyen å være.

Filters reporter mener NRK etterlot et helhetsinntrykk av forsteder preget av steinkasting, hærverk og ungdomsgjenger. Uten spørsmål eller nyansering.

– Jeg forventer mer av NRK.

Ansiktsløs befolkning

Den tidligere krimreporteren i Dagbladet synes Anders Magnus’ rapport reduserte beboerne i Stockholms forsteder til ansiktsløse, aggressive unge menn i mørke omgivelser og anonym lokalbefolkning filmet på avstand fra en politibil.

Den ene nettvideoen fra NRKs rapport fra forstedene Husby, Rinkeby og Tensta er sett over to millioner ganger, forteller Magnus til Journalisten. Hans reaksjoner på Klungtveits kritikk kan du lese lengre ned i denne artikkelen.

NRK-reportasjen satte dagsorden både i Norge og Sverige. Aller mest i Sverige, der den var tema i partilederdebatt sist søndag og utgangspunkt for en rekke kommentarer og reportasjer. 

Klungtveit mener den forsterket en myte om at krimialitet og utenforskap i drabantbyene ikke blir speilet i svenske medier.

– Det groveste var likevel at man valgte en hovedreportasje uten en eneste ungdom eller beboer. Og uten spørsmål som kunne nyansert politiets framstilling.

Svensk politi har ifølge Klungtveit forlengst innrømmet at de har svake kunnskaper om forstedene. Da mener han det er ekstra underlig å basere seg på deres framstilling. Etaten er aktør og de som bistår pressen har et åpenbart oppdrag.

Han medgir gjerne at politireportasjer inngår i det journalistiske verktøyskrinet og har gjort dem selv. Men er skeptisk til å håndtere oppgaven slik Dagsrevyen gjorde denne gangen.

To karer med blokk

Klungtveit og Nordseth tilbrakte to døgn i forstedene og snakket med unge og aldre fra morgentimer til kveld uten å oppleve det minste som kan kalles truende eller ubehagelig. De bodde privat i forstaden Alby.

– Det er klart TV-utstyret kan provosere mer enn to karer med blokk.

Men å rystes over at dopselgere er aggressive når pressen rykker inn sammen med politiet, slik Klungtveit opplever innslaget fra en garasje, syns han er ganske underlig.

– TV-team skal selvsagt kunne filme på offentlig sted uten å bli antastet. Men reportere må forvente ukvemsord når vi blir med under pågripelser. Og det er rart å gjøre de verste til et helhetsbilde.

– Du sier at du ikke ønsker konsekvensjournalistikk, altså at man skuler til hvilken virkning en beskrivelse kan få. Men så skriver dere:

«Hva gjør det med et nabolag at stedsnavnet deres av de fleste andre svensker – og skandinaver – forbindes med bilder av politihjelmer, skjold og brostein opplyst av flammene fra brennende biler?»

– Man skal selvfølgelig rapportere om alle voldshendelser og opptøyer. Det var sikkert mediene som bidro til at opptøyene i 2013 spredde seg. Men de dramatiske bildene fester seg.

En av dem Filter snakker med, ungdomsarbeideren Raymond Peroti i Alby, mener at bildet som tegnes av ungdom i forstedene gjør det enklere for dem å tre inn i rollen som kriminell.

– Ingen ville vært faglig mer begeistret enn meg om NRK hadde gått bak fasaden i Husby og avdekket jævligere forhold enn politiet forteller om. Men noe sånt får man jo aldri til uten å snakke med andre enn myndighetskildene.

No go-soner

Anders Magnus har lest Filters reportasje og vil først rydde av veien en misforståelse:

– Både Klungtveit og andre har misforstått begrepet no go-soner. Det betyr ikke at politiet ikke kan være der eller folk ikke kan gå dit. Det er en litt folkelig betegnelse på områder der ambulanser og brannbiler ikke kjører inn uten støtte av politi.

– Det er for dem dette er no go-soner. Politiet kan selvsagt operere der. Men de blir ofte møtt på den måten vi så i reportasjen, sier NRK-reporteren og viser til farlig steinkasting mot en politibil mens NRK filmer. Begrepet brukes forøvrig ikke i tv-reportasjen, opplyser han. 

Trygghetssituasjonen for offentlige tjenestemenn og befolkningen i disse bydelene var utgangspunkt for NRKs reportasje, sier Magnus. Ikke et bredt bilde av livet i Stockholms forsteder.

Er du opptatt av hvordan mediene dekker innvandring? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

Ungdommer ville ikke snakke

Han avviser likevel Klungtveits påstand om at NRK knapt intervjuet en beboer under de tre dagene teamet var i Stockholm.

– Det er jo helt feil. Vi intervjuet Nalin Pekgul, sier han og viser til reportasjens samtale med feministen og det tidligere riksdagsmedlemmet som er født i Tyrkia og har bodd i Tensta i 30 år.

– Vi intervjuet også en representant for den største moskéen i området, Mahmoud Aldebe, som var med under steinkastingen på Rinkeby t-banestasjon.

Magnus forteller at NRK gjorde mange forsøk på å få ungdommer i de tre bydelene i tale, men at alle nektet å snakke til kamera. Det var også vanskelig å filme trygt på dagtid og sveipene fra gater og torg er derfor tatt tidlig søndag morgen.

– Vi fikk høre at vi måtte komme oss vekk, slutte å filme på “deres område”. Det ville nok Klungtveit også ha oppdaget om han hadde tatt opp et videokamera.

NRK intervjuet også en kvinne som mente det var som i Afghanistan å leve i drabantbyen. Men hun ville ikke på TV av frykt for voldelige represalier.

– Men jeg vet jo ikke om alle føler det sånn. De fleste som bor her er lovlydige borgere som ikke ønsker at kriminelle bander skal ha så stor makt.

Svensk tabu for fall

Mange nordmenn har ment at svenske politikere og medier nekter å ta innvandringens kostnader og feilslått integrering på alvor. Klungtveit mener det siste langt på vei er en tilsnikelse og peker på hvordan Aftonbladet og mange andre medier har lagt integreringen under lupen.

Journalisten belyste i vinter dette i beretningen om seksuelle overgrep på Kungsträdgården i Stockholm.

– Fikk du bestyrket en eventuell følelse av at svenske medier ikke har villet eller ikke har maktet å speile denne virkeligheten?

– Jeg tror noen har villet, men ikke har turt, svarer NRK-reporteren.

Han opplyser at en gruppe fra desken i Dagsrevyen nylig besøkte SVT (Sveriges Television, journ.anm.) og da fortalte sjefene der om et morgenmøte mandagen etter at reportasjen gikk på NRK.

– Det var voldsom diskusjon om reportasjen. Halvparten mente at dette måtte de også gjøre. Den andre halvparten spurte om de kunne det og om det ikke ville bidra til å stigmatisere.

Han mener den “gamle måten å se det på” er på retrett og at det er blitt mer legitimt å belyse problemer i eget land. 

– Reportasjen har kanskje akselerert den utviklingen i Sverige. Det syns jeg er kjempespennende.