Anton Berg og Martin Johnson har begge over ti års erfaring med radio. Foto: Acast.
Anton Berg og Martin Johnson har begge over ti års erfaring med radio. Foto: Acast.

De to journalistene bak podcasten «Spår» utgjør en halv stilling hver. Likevel avdekket de justismord

– Journalistikk må få koste penger, sier Anton Berg. 

Publisert Sist oppdatert

Journalistene Martin Johnson og Anton Berg har siden 2014 jobbet sammen om podcasten «Spår», som nå er inne i sin femte sesong. Podcasten er en svensk versjon av amerikanske «Serial», og gransker gamle krimsaker. Men i motsetning til Serial ville de svenske journalistene ha på plass så mye som mulig før publisering. 

– Det er for å ta riktige etiske vurderinger. Vi vil ikke risikere å navngi en person tidlig i podcasten, så finne ut at personen er viktigere for historien enn først antatt. Men i sesong fire, om «Raggarmordet», ville vi ha hjelp fra lytterne og slapp noen episoder først, der vi også ba om tips og innspill. Da vi fikk inn materiale, tok vi en pause og fortsatte noen uker senere, sier Anton Berg til Journalisten.

Podcasten er kanskje mest kjent for sesongen om Kaj Linna, som sonet en livstidsdom i det mye omtalte «Kalamarksmordet». Etter at et vitne kom med nye opplysninger i «Spår», ble Kaj Linna 15. juni frikjent etter å ha sittet i fengsel i 13 år. Lydklippet ble brukt som bevis i retten. 

Berg tror ikke det hadde fått samme effekt om det ble vist til et avisklipp. Med lydklippet kunne retten høre hvordan vitnet endret forklaring og stammet i møte med journalistene. Det blir et helt annet virkemiddel, mener han. 

Etter Kaj Linna-sesongen fikk podcasten internasjonal oppmerksomhet da medier som BBC og Newsweek interesserte seg for arbeidet til journalistene. 

– Det er jo interessant at en podcast kan få en så stor innvirkning på en manns liv. Men det vi gjør er tradisjonell journalistikk, bare i podcast-format. 

Berg forteller at å jobbe med radio aldri har vært morsommere enn nå.

Journalist Anton Berg sammen med frikjente Kaj Linna. Etter frikjennelsen har journalistene fått flere henvendelser fra innsatte som vil bidra i podcasten. Foto: Privat
Journalist Anton Berg sammen med frikjente Kaj Linna. Etter frikjennelsen har journalistene fått flere henvendelser fra innsatte som vil bidra i podcasten. Foto: Privat

Tillit til kildene 

En av de største utfordringene de har opplevd gjennom arbeidet med «Spår», har vært å skape tillit til kildene. Journalistene har snakket med personer som ikke tidligere har uttalt seg til media. Berg forteller at det har vært tidkrevende å få disse til å åpne seg opp.

Først har de gjennomgått et omfattende materiale for å finne personer de bør snakke med. Mange har de sendt brev til, og forklart hva de vil. Deretter har de hatt flere møter for å skape tillit. 

– Når du forholder deg til flere sånne mennesker, er det klart at det tar tid. Men vi har blitt flinkere til å forholde oss til det nå.  

Berg forteller at det er mye følelser i en sak som den med Kaj Linna, og at det tar mye energi. Journalistene kan ikke investere like mye energi i alle sakene de går inn. 

– Mange vi har møtt er jo ikke som Linna. De er skyldige. Det er vanskelig å stole på dem, og vi må være kritiske. Noen har ringt opp igjen etter de har hørt materialet og sagt «Hvorfor tok du ikke med det …?» og «Du er jo ikke på min side». Da må vi igjen presisere at vi ikke er på deres side, men at vi skal fortelle historien. 

Podcast-eventyret vil fortsette gjennom minst fem sesonger til. Berg forteller at de har flere ideer til saker å gå inn i. Og etter at Kaj Linna ble frikjent etter avsløringen i «Spår» har flere innsatte tatt kontakt med journalistene og bedt dem om å se på deres sak. 

– Vi tar alle henvendelser på alvor og sjekker om det kan ligge noe der. Ofte er det ikke det. Men jeg er overbevist om at det sitter flere uskyldig dømte i svenske fengsler. Det er jo mennesker som driver rettssystemet og da skjer det feil. 

Annonsevaluta måler lyttere 

Journalistene jobber en halv stilling hver, resten frilanser de på egen kjøl. I tillegg samarbeider de med en researcher, lydtekniker og folk fra produksjonsselskapet Acast. Det er ikke snakk om enorme ressurser, men nok penger har vært viktig for å få det til. Pengene for å produsere podcasten får de fra Acast, som så henter inn sponsorer.

– Journalistikk må få koste penger. Man kan komme langt med en idé, men det er også viktig med ledere som oppmuntrer og legger til rette for store prosjekter, sier Berg. 

Han har jobbet med radio i 16 år, særlig med P3-dokumentar. Martin Johnson har 12 års erfaring med radio, men fra P1-dokumentar. Likevel valgte de å legge podcasten til Acast. 

– Vi har jobbet radio hele karrieren og ville utvikle oss. Acast hadde en visjon om å bli Netflix for radio. Vi delte visjonen om at det vil bli mer av dette i fremtiden. 

Berg mener Acast har profesjonalisert bransjen. I Sverige er det noe som heter podcast-valuta som måler antall lyttere, slik at annonsører kan se hvor mange som ser reklamen deres. Han tror den profesjonaliseringen som er i gang innenfor podcast-formatet bare vil fortsette. Men Berg er tydelig på at journalistenes stemmer ikke skal brukes til annonser.

– Jeg får opp en «bullshit-radar» i de podcastene der programlederne leser opp reklame i begynnelsen av episoden. Det virker kjøpt. Det vi driver med er journalistikk og det må være et klart skille. 

Prøve seg fram 

Det Berg synes er deilig med podcast-formatet er at det er full frihet. De kan prøve seg fram i hvordan de skal publisere og hvor lange episodene skal være. 

– Vi har ikke noe fast format, men vi har en kontrakt med leserne. De forventer innhold, men innenfor det ligger det store friheter på antall avsnitt og lengde. 

De første episodene er gjerne litt kortere og forteller om selve saken. Lytteren skal ville ha mer informasjon etter å ha hørt disse. Så vil de neste episodene inneholde flere detaljer og gå dypere inn i historien. 

«Spår» har 300.000 lyttere på hver episode. Det er ikke like mye som de største podcastene i Sverige, men er likevel et relativt høyt tall. Berg synes det er morsomt at folk vil lytte til så komplekse historier om det svenske rettsvesenet.

– Men mange hører også ikke, og da må vi spørre oss «hvorfor?». De som er veldig interesserte vil kanskje ønske seg lengre episoder, men vi kan ikke bare forholde oss til de som er veldig interesserte.

Powered by Labrador CMS