Slik gikk det da Uppdrag granskning skulle granske svenske mediers metoo-dekning

Publiserer de etablerte svenske mediene informasjon ukritisk fra sosiale medier?

Temaet skulle debatteres i det svensk TV-programmet Uppdrag granskning, men store deler av programmets innhold og den dominerende kritikken i ettertid kom til å dreie seg om helt andre ting.

– Har Uppdrag gransknings modell for granskning har overlevd seg selv? spør Aftonbladet-podcasten Lilla Drevet.

Nå er TV-programmet klaget inn nærmere 2.200 ganger til Granskningsnämnden, som tilsvarer det norske Kringkastingsrådet – en rekord for dette klageorganet.

Før vi går videre: Denne artikkelen gir på ingen måte et heldekkede bilde av metoo-bevegelsen i Sverige, kritikken mot denne bevegelsen eller mot SVTs program for undersøkende dokumentarer, Uppdrag granskning – ofte kalt UG både muntlig og skriftlig, i tråd med svenskenes forkjærlighet for akronymer. Påstandene som sirkulerer er rett og slett for mange til at vi kan gå inn på alle.

I stedet vil vi fokusere på selve TV-programmet, programmets struktur og kritikken som fylte den svenske mediedebatten i flere dager etter at det ble sendt, og som ennå ikke har svunnet hen.

Men først noen innledende ord om metoo i Sverige.

Opprop strømmet på

Kvinnelige skuespillere var først ute i Sverige med å publisere et opprop mot overgrep og krenkelser. Hashtaggen #tystnadtagning fikk flere hundre underskrifter. Dette ble fulgt opp av jurister #medvilkenrätt, sangere #visjungerut, politikere #imaktenskorridorer og journalister #deadline - og med opprop fra andre statuspregede yrkesgrener, som igjen ble fulgt av opprop fra kirken, hestesportmiljøet, militæret, fagforeninger, utdanningssektoren og mange fler. Også andre grupper ble raskt en del av bevegelsen, blant annet narkomane kvinner #utanskyddsnät og kvinnelige prostituerte med #intedinhora.

6. mars i år publiserte 65 av disse metoo-gruppene syv forslag til tiltak på debattsiden til Dagens Nyheter. De lanserte også en liste med krav til likestillingsministeren. Ingen av dem skapte store overskrifter.

Innlegg på Instagram

Det gjorde imidlertid programmet til Uppdrag granskning, som fikk navnet «#metoo och Fredrik Virtanen». Programmet ble vist på SVT på 30. mai i år.

Fredrik Virtanen var i mange år spaltist og underholdningsjournalist for Aftonbladet, en avis eid av Schibsted. I Uppdrag gransknings program om ham og metoo sier han følgende om sin gamle livsstil:

– Det var et veldig utsvevende liv. Det var mye alkohol og narkotika og sex og fester. Det var pub-besøk nesten hver kveld og nattklubb tre ganger i uken. Det var nok til å skrive en blogg og et TV-program. Det var et slags rockestjerneliv. Det er veldig rart å tenke på nå, så lenge etterpå, men jeg har fått anledning til å gjøre det. Det var ... dekadent.

I desember 2017 forlot Fredrik Virtanen jobben i Aftonbladet etter at avisen hadde foretatt en intern granskning. Granskningen ble igangsatt etter at både sosiale og etablerte medier omtalte et innlegg skrevet av frilansjournalisten Cissi Wallin på Instagram. I dette innlegget navngir hun Fredrik Virtanen som mannen som dopet og voldtok henne i 2006.

Instragram-innlegget spredde seg raskt, og i løpet av kort tid dukket det påstander opp i sosiale medier fra andre kvinner som også hevder at de har blitt utsatt for trakassering og overgrep av Fredrik Virtanen.

Cissi Wallin politianmeldte voldtekten i 2011. Anmeldelsen førte ikke til tiltale. Fredrik Virtanen har alltid benektet anklagene. I begynnelsen av dette året, politianmeldte han Cissi Wallin for grov ærekrenkelse.

Journalisten har vært i kontakt med Cissi Wallin for å få et intervju, men hun ønsker ikke å stille opp. Hun begrunner dette med at hun har sagt sitt i egne kanaler. Cissi Wallin filmet blant annet intervjuet Uppdrag gransknings Lina Makboul gjorde med henne, og publiserte dette på Facebook før TV-programmet ble sendt.

Fredrik Virtanen har ikke bare anmeldt Cissi Wallin, han har også beskyldt flere svenske medier for å ha publisert ærekrenkelser. Han har også klaget inn flere medier til Allmänhetens pressombudsman, PO, som er Sveriges svar på Pressens Faglige Utvalg. Tidligere denne uken ble det klart at ti artikler i svensk presse der personer anklages for seksuelle overgrep eller trakassering og navngis, er felt av PO.

De ti artiklene omhandler totalt fire personer, som selv har klaget inn sakene til klageorganet.

Uppdrag gransknings retningslinjer

Uppdrag gransknings retningslinjer for hvordan de skal bedrive kritisk journalistikk, finnes i et femten-siders PDF-dokument med tittelen «Så arbetar vi på Uppdrag granskning».

I arbeidet med SVTs graveprogram om hvordan etablerte medier håndterte opplysninger om Fredrik Virtanen publisert i sosiale medier, skal alle retningslinjer ha blitt fulgt, hevder programmets produsent, Henrik Bergsten.

Bergsten har jobbet for Uppdrag granskning i nesten ti år og har hatt flere roller i redaksjonen. I et intervju med Journalisten sier han:

– Reporter Lina Makboul og jeg ønsket å stille spørsmål direkte til de ansvarlige, vi ville vite nøyaktig hva som var motpartens argumenter. Vi fulgte våre retningslinjer og gjorde ingen avvik fra dem, men holdt oss til vår grunnleggende regel som er å informere og sende inn spørsmålene på forhånd til intervjuobjektene, det tror vi er noe alle vinner på. Det er ganske klassiske intervjuer hvor vi prøver å snakke med dem som er berørte.

Ord mot ord - selv blant medier

Det ble dog ikke så mange intervjuer som redaksjonen til Uppdrag granskning hadde regnet med.

– Det var ganske mange som ikke ønsket å bli intervjuet. Først og fremst ville vi ha med dem som var ansvarlige for publisering av navn og bilde av Fredrik Virtanen, sjefsredaktør for Expressen og samme avis´ stedfortredende ansvarlige utgiver og kultursjef, men de ville ikke stille opp. Andre som takket nei til å bli intervjuet var en reporter for Svenska Dagbladet og en av SVTs programledere. Når de ikke ønsker å delta i programmet, er det ikke mye vi kan gjøre, men det blir et tap for seerne, sier Henrik Bergsten.

Til svenske Journalisten sier Thomas Mattsson, sjefredaktør av Expressen:

– Det ble raskt klart at UG ikke kom til å lage en objektiv reportasje og derfor var det heller ingen grunn til å delta. Ønsker man å komme med hypoteser, får vi ta en debatt, og slike debatter har vi i Expressen deltatt i flere ganger allerede.

I artikkelen blir han motsagt av Nils Hanson, redaktør av Uppdrag granskning:

– Det er synd at så få journalister stiller opp til intervjuer. Det bekrefter bildet som journalister som granskere mediene har hatt opp gjennom årene, at de det er vanskeligst å ettergå, er journalistene selv. Hvis vi vil at makthavere skal stille opp til intervjuer, så må vi selv være gode forbilder. Men det er faktisk helt motsatt.

Fredric Karen, sjefsredaktør i Svenska Dagbladet, stilte opp til et filmet intervju for TV-programmet, men når Uppdrag granskning ber om et ytterligere intervju for å stille oppfølgingsspørsmål, takker han nei.

Dundrende kritikk

Allerede før «#metoo och Fredrik Virtanen» ble sendt, begynte klagene å strømme inn til Granskningsnämnden för radio och tv. De har nå nådd rundt 2.200 klager. Det bekrefter en jurist ved Myndigheten for presse, radio och tv – som Granskningsnämnden er en del av.

Tallet er en rekord med god margin. Den forrige rekorden var fra 2106, da et radio-program som handlet om ulike måter man kunne avlive en katt på, ble klaget inn nesten tusen dagen. Forrige rekord før det, var et intervju Fredrik Skavlan gjorde med lederen for partiet Sverigedemokraterna, som fikk nesten 700 klager.

Nemnda går imidlertid ikke gjennom klager som kommer inn før programmet er sendt på lineær tv.

«Reglene for objektivitet og upartiskhet og respekt for personvern gjelder ikke for programmer på play-tjenester», skriver juristen ved Myndigheten for presse, radio och tv i en e-post til Journalisten.

En logisk brist som skal reguleres av et nytt medieetisk system som den svenske mediebransjen har presentert og som Journalisten tidligere har skrevet om.

Hvor lang behandlingstiden blir for dette programmet, kan man i dagens situasjon ikke si, skriver juristen.

Sist Uppdrag granskning ble dømt av Granskningsnämnden var i 2013.

En kapret bevegelse

Om den store mengden klager til Granskningsnämnden, sier produsent for Uppdrag granskning, Henrik Bergsten:

– Det ble en organisert kampanje mot programmet med oppfordringer om å kopiere og lime inn e-post til vår redaksjon, til SVTs programdirektør og SVT-ledelsen. Kritikken var ensidig og inneholdt rykter og løgner rettet mot programmets reporter. En enkel reporter som bare har gjort jobben sin, bør ikke være nødt til å ta imot slikt, og det av personer som hevder å stå for det som er rett. Metoo har vært bra, men bevegelsen er blitt kapret av personer som ikke er bra for den. Det skaper bare polarisering.

Flere kritikere er enige i at debatten etter TV-programmet ble forvrengt. En av dem er mediestrateg Brit Stakston, som i artikkelen i svenske Journalisten sier:

– Det er et reellt lavmål når Uppdrag gransknings redaksjon blir utsatt for trusler og hat fra bevegelsen. Kan vi roe oss ned litt? Det er et overordnet behov for granskning av selv denne type bevegelser. Man må se opp for retorikk som setter spørsmålstegn ved fundamentet for uavhengige medier, sier Stakston.

Spørsmålstegn ved Uppdrag granskning

Samtidig har den største kritikken blitt rettet mot Uppdrag gransknings intervju med Cissi Wallin og programmets agenda. I stedet for å granske svenske medier og hva de gjorde, endte fokus i stedet på «en person som anklager en annen person for voldtekt». Slik oppsummerer podkasten Lilla drevet, som lages av Aftonbladets kultur-avdeling, programmet.

I podcasten stilles det også spørsmål om hvorfor TV-programmet brukte så stor plass på detaljer i den pågående etterforskningen av Cissi Wallins politianmeldelse. Og har Uppdrag gransknings modell for granskning har overlevd seg selv? Med dette brennende spørsmålet avsluttes podcasten.

– Uppdrag granskning er vant til et annet medielandskap. «Det er vi som får bestemme historien. Og så gir vi den en viss vinkel og toner ned med litt bakgrunnsmusikk. Vi forteller vår historie.» Det kolliderer med dagens medielandskap, sier podkastprogramleder Ola Söderholm i episoden om Uppdrag granskning.

LES OGSÅ:
Svensk presse felt for ti metoo-sakeri

Han fortsetter:

– Og så må de [Uppdrag granskning, red.anm.] også forstå at alle er så mye mer medievant i dag, og alle forstår mye mer om hvordan vinklingen fungerer. Man kan ikke fortsette å blåse røyk i ansiktet på folk, du må ha en ærlig og åpen tilnærming når du driver med journalistikk.

Grundig granskende gravejournalistikk er nødvendig. Det er kritikerne enige om. Diskusjoner om hvordan den skal gjennomføres kommer til å fortsette.