Mener det er viktig med tillit blant folket om at pasientopplysninger blir behandlet konfidensielt, samtidig som særlig mediene må kunne granske helsetjenestene.
Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Det er gjennom en pressemelding fra Helsedirektoratet at helsedirektør Bjørn Guldvog gjør det klart at det er behov for endringer i Offentlighetsloven.
– Vi mener at regelverket bør endres for tydeligere å ivareta befolkningens tillit til at pasientopplysninger blir behandlet konfidensielt, samtidig som muligheten for allmennhetens innsyn i pasientjournaler opprettholdes. Et tydeligere regelverk vil også kunne være enklere å forholde seg til og bidra til en likere praksis. Hvordan dette skal gjøres bør utredes nærmere, sier Guldvog.
Helsedirektoratet mener det er to hovedhensyn som skal ivaretas: Først behovet for konfidensialitet om pasientopplysninger. Og så offentlighetens behov for innsyn i helsetjenesten for å kunne avdekke feil, mangler og kvalitetssvikt.
VGs prisvinnende graveprosjekt om bruken av tvangsprotokollene i psykisk helsevern mener direktoratet viser behov for innsyn i helsetjenesten.
«Det er viktig at disse hensynene blir ivaretatt blant annet fordi helsetjenesten forvalter offentlige ressurser og prioriteringer med stor betydning for enkeltindivid og samfunn.»
På den annen side er det befolkningens tillit. Direktoratet viser til at allmennheten ikke vil få innsyn i enkeltjournaler, selv ikke anonymisert fordi det ifølge loven ikke skal utleveres taushetsbelagt informasjon og innsyn skal kun gis anonymiserte pasientopplysninger.
– Det kan være utfordrende for helsetjenesten å avgjøre hvor mye som må sladdes og å overskue om det foreligger noen mulighet for kobling av opplysninger som medfører identifisering av enkeltpersoner. Dette er særlig krevende når mer og mer informasjon om hver enkelt er tilgjengelig på internett, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i meldingen.
Ikke behov for innstramming
Men hva er det direktoratet legger i dette? Flere Journalisten har vært i kontakt med er usikre. Mona Grivi Normann som sammen med Synnøve Åsebø vant Skup-prisen for sitt graveprosjekt som avslørte bruken av beltelegging i psykiatrien, sier til Journalisten at hun har vanskeligheter med å forstå hva endringene i regelverket går ut på.
Mona Norman og Synnøve Åsebø da de mottok Skup-prisen i 2017. Foto: Martin Huseby Jensen
Hun viser til at direktoratet på den ene siden sier det er viktig med åpenhet og en opplyst debatt om helsevesenet, og bruker VGs journalistikk som eksempel på dette. Samtidig opplever hun at Legeforeningen er blitt hørt i ønsket om å endre regelverket.
– Vi mener ikke det er behov for det. Vi skal veldig gjerne ha muligheten til å gjøre denne type journalistikk igjen. Det oppleves underlig at noe som er trukket fram som et eksempel på god journalistikk som er viktig for debatten, også blir brukt som argument for å stramme inn regelverket.
Dersom endringer i regelverket medfører ytterligere innstramming av regelverket vil det begrense journalistikken. Blant annet digitaliseringen av materialet som ble brukt til å illustrere sammenligningen av beltebruken og hvem som er på jobb.
Helsedirektør Guldvog sier til Journalisten at han forstår at pressen stiller seg undrende og lurer på hva meldingen betyr. Han forklarer at det er behov for forbedringer på begge de to områdene som er nevnt over. Altså pasientenes konfidensialitet og allmennhetens innsynsbehov.
I dag, sier han, praktiseres vurderingene av innsyn etter helsepersonellet eller helseforetakets velbefinnende. Dette mener han skyldes at det i dagens regelverk er rom for dette.
– Vi tror at uten videre veiledning vil personen som står for disse vurderingene lett kunne gjøre feilvurderinger, sier han til Journalisten.
Helsedirektøren viser til at i Offentlighetsloven er det unntakene som regulerer innsynene i pasientjournalene og derfor blir de samme unntakene også hovedregel. Det mener Guldvog sender signaler som er vanskelig å forstå for både helsepersonell og pasienter.
Forslaget er derfor at det settes i gang et arbeid som skal vurdere endringer av regelverket. Med to retninger hvor det ene er et særregelverk for pasientjournalene og det andre hvor dette regelverket får plass i loven.
– Hva er det dere faktisk ønsker? Mer åpenhet?
– Vi ønsker mer åpenhet på de riktige tingene. Det er ikke rom for åpenhet for pasientenes egne intime beskrivelser som de forteller om i en konfidensiell situasjon. Disse opplysningene må forbli konfidensielt og det må pasientene være trygge på. Det vi mener det bør være stor grad åpenhet om er hva helsetjenesten gjør i forhold til pasientgrupper. Det er behov for å gjennomgå regelverket og veiledning for å understøtte at den blir tilgjengelig.
Taushetsplikten avgrenser
Ina Lindahl Nyrud Foto: Birgit Dannenberg
Medierettsadvokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag sier det ligger en lettelse i at direktoratet nå konkluderer med at samme type journalistikk i fremtiden kan brukes på andre helseområder.
– VGs avsløring viste at den eneste måten de kunne foreta den nødvendige kartleggingen på var gjennom innsyn i anonymiserte pasientjournaler. I dette arbeidet er det enighet om at taushetspliktens grenser blir avgjørende for allmennhetens innsynsrett, sier hun.
Nyrud mener det nødvendigvis ikke skaper behov for å endre lovgivningen.
– Når direktoratet vektlegger at kunnskapen rundt lovgivningen er dårlig, er det først og fremst skoleringen blant helsearbeiderne det må gjøres noe med.
