Godtar lønnstillegget med et skuldertrekk

– Jeg synes det er meget bra at man fått en klar føring på at lokalavtalene skal gjelde. Dette er viktig for mange redaksjoner i tider da inntektsstrømmen er vanskelig, sier Tor-Erling Thømt Ruud, leder av redaksjonsklubben i VG.

Årets hovedoppgjør mellom Norsk Journalistlag (NJ) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) endte med et generelt tillegg på 3.000 kroner, som legges på toppen av journalistenes årlige tarifflønn. Det er halvparten av det opprinnelige kravet. Et annet krav, om et utjamningstillegg på 3.900 kroner for de med lavest bransjelønn, ble oppgitt under forhandlingene.

Les oppdatert sak med detaljene i forhandlingsresultatet her: NJ fikk halvparten av lønnskravet

Det er ikke mange sterke følelser å spore i kjølvannet av forhandlingene mellom NJ og MBL. Partene kom til enighet ved 5-tiden torsdag morgen, fem timer på overtid.

– Mange tenker nok at her tar vi imot alt ekstra, utover de lokale lønnsoppgjørene, med en slags resignert begeistring. I dag er man glad for å ha jobb, og da blir streikeviljen deretter, sier en erfaren tillitsvalgt til Journalisten.

2,4 prosent?

Ifølge MBL har NJ/MBL-oppgjøret en ramme på 2,4 prosent, inkludert en antatt lokal lønnsglidning. NJ stiller seg ikke bak en slik beregnet ramme på 2,4 prosent, fordi lønnsglidningen - som inkluderer lokale forhandlinger - ikke kan tallfestes på forhånd.

2,4 prosent er likt med utfallet av hovedoppgjøret for de såkalte frontfagene til LO og NHO i privat sektor. Der endte det med null kroner i generelt tillegg, men 1,1 prosent overheng og forventet lønnsglidning lokalt gir store utslag for rammen.

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene anslår at konsumprisindeksen (KPI) vil øke med 2,7 prosent i 2016, inkludert avgiftsendringer. Det betyr at det ikke blir noen forbedring av reallønna til journalistene i MBL-bedriftene i år, hvis klubbene ikke klarer å hente ut mer lokalt.

Dette er de nye minstelønnssatsene som gjelder fra 1. april i år:

VG: Glad for vern

VG-klubbleder Thømt Ruud er godt fornøyd med at NJ fikk gjennomslag i forhandlingene for et sterkere vern av lokalavtalene. Kravet kom som en reaksjon på at ledelsen i Egmont, landets største magasin- og ukebladkonsern, i fjor sommer sa opp lokalavtalen med redaksjonsklubben.

Under forhandlingene fikk NJ forsikringer fra MBL om at de lokale avtalene er en viktig del av tarifforholdet mellom partene. Arbeidsgiverne har presisert at de ikke har noe ønske eller målsetting om at bedriftene sier opp de lokale avtalene.

VG-klubben skal gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i slutten av juni. Med et driftsoverskudd på 272 millioner kroner i 2015 er det forventninger om et brukbart oppgjør.

– Bedriften tjente mye penger også i fjor, så det det burde være mer å hente for oss, sier klubblederen.

Aller Media: Glad for frilansavtale

Klubbleder Sonja Nordanger i Aller Media er glad for at man vil jobbe for å forbedre en rammeavtale for frilanserne.

– Frilansernes vilkår har stor effekt også på de fast ansatte, så at man nå er enig om å se på rammeverket er gode nyheter.

Nordanger skulle gjerne sett at man også ville vurdere prisregulereringer når man først skal se på rammeavtalen, men mener at dette er en god start.

– Når det gjelder tillegget på 3.000 kroner er det i disse tider noe vi må se oss fornøyde med, om man kan bruke ordet fornøyd. Men jeg mener forhandlerne har gjort en god jobb for oss, sier hun.

Nordanger tror imidlertid at det hadde vært stor streikevilje blant journalistene dersom det hadde gått så langt, selv om ukepressen på grunn av sent skjæringspunkt aldri har streiket.

Nordlys: Vil hente ut mer lokalt

– Det var som forventet. Vi vet jo hvordan bransjen er. Det er nok mange som ville hatt mer enn 3.000 kroner i generelt tillegg, men med tanke på de andre forhandlingene er det nok ikke mer å hente. Vi får gjøre en god jobb med å hente ut mer i de lokale forhandlingene, sier klubbleder Leif-Morten Olaussen i Nordlys.

Han forklarer at de fleste av medlemmene han har vært i kontakt med deler samme holdning til journalistoppgjøret som ham. De er glad det ikke ble konflikt.

Olaussen synes ikke det er bra at lønnsøkningen ligger bak den generelle prisutviklingen i Norge. Men han understreker at klubben skal jobbe for å hente ut mer i de lokale forhandlingene.

Trønder-Avisa: – Som forventet

– Dette er et oppgjør som forventet. Det er ikke et godt oppgjør, men det er heller ikke gode tider for den norske mediebransjen. Det er min realitetsoppfatning rundt det.

Slik er reaksjonen fra klubbleder Bjørn Erik Øvrelid i Trønder-Avisa. Etter å ha deltatt på tariffkonferanser i forkant av oppgjøret hadde ikke han så veldig stor optimisme om et godt oppgjør.

– Utviklingen i bransjen preget stemningen. Vi vet mange ikke har gode resultater, og det preger oppgjøret.

Han er glad for at NJ har fått på plass en enighet om at det skal utredes en avtale for frilanserne. Han ønsker at frilansing skal dreie seg om muligheten for journalister til selv å velge om de vil frilanse som arbeidsform eller være fast ansatt.

– Det handler også om at vi ikke komme i en situasjon slik at frilansere brukes og erstatter faste ansatte.

Misfornøyd med rammen

Øvrelid er misfornøyd med MBLs beregnede ramme på 2,4 prosent, og at det ligger an til en reallønnsnedgang.

– Om det blir en reallønnsnedgang kommer an på hva man oppnår i lokale forhandlinger. Men at de legger opp til en ramme som innebærer reallønnsnedgang er dårlig. Produserer man overskudd skal journalister også komme ut på pluss-siden.

Øvrelid mener MBL også må gi seg opp kravet om å heve aldersgrensen for fritak fra turnus fra 55 til 62 år. Øvrelid sier at hans oppfatning er at dette ikke er noe problem i mange bedrifter.

– Det virker som et pliktløp fra MBL, nå begynner det å bli på tide å la det ligge. De er ikke takt med bedriftenes behov.

Aftenbladet: Et annet fokus

Erlend Skarsaune, leder av redaksjonsklubben i Stavanger Aftenblad, sier at hans medlemmer har hovedfokus på andre ting enn lønnsoppgjøret i disse dager.

– Vi er i ferd med å nedbemanne med åtte til ti årsverk, og fristen for å søke sluttpakker løper ut i ettermiddag. Det ser veldig tungt ut, og derfor er nok alles tanker er nok rettet mer lokalt akkurat i dag.

Klubben i Aftenbladet har skjæringsdato for det lokale lønnsoppgjøret 1. januar. Oppgjøret inkluderer det som blir gitt sentralt. Årets resultat ble 11.350 kroner flatt til hvert medlem, med en lokal ramme på 2,2 prosent.

– Når det gjelder det sentrale oppgjøret så er punktet om vern av lokalavtaler viktigere for oss enn tre eller seks tusenlapper. Pengene i sentraloppgjøret er viktigere for de som ligger lengre ned på lønnsstatistikken enn oss, sier Skarsaune.