Grimstad klager på Adresseavisen

Det var ifølge klagen fra Carl-Erik Grimstad hans studenter ved Norges Kreative Fagskole som oppfordret ham til å klage inn regionavisen som følge av en omtale Adressa har av en «nylansering» av Audi A4.

– Artikkelen er uten kildereferanse, men det skulle ikke rare innsatsen til for å finne ut at den i lange partier er direkte avskrift av pressemeldingen, skriver Grimstad i sin klage.

Uforståelig

Grimstad mener at artikkelen i Adressa bryter minst med punkt 1 i Tekstreklameplakaten, som stiller krav til presentasjonsformen.

– For undertegnede virker det uforståelig at en avis som Adresseavisen ukritisk kan finne på å gjengi lang partier av en pressemelding på en slik måte og fremstille det som uavhengig journalistikk, skriver Grimstad.

Adressa bestrider gjennom sin samfunnsredaktør Stein Arne Sæther ikke at artikkelen i hovedsak bygger på en pressemelding, men mener uansett at artikkelen ikke viderebringer tekstreklame.

Journalistisk vurdert

Sæther viser til at det i innledningen til plakaten heter at publikum skal være trygg på at innholdet bygger på en uavhengig og selvstendig journalistisk vurdering.

– Når det kommer en ny utgave av et av markedets mest solgte bilmerker, mener vi det er i bilsidelesernes interesse å fortelle om dette. (…) Artikkelen er faktabasert og uten reklamerende utsagn, skriver Sæther i tilsvaret.

Han forteller videre at redaksjonen ikke så noen grunn til å betvile at bilene faktisk hadde endret utseende, motorvolum og ytelse. Sæther presiserer likevel at selv om store deler av innholdet i pressemeldingen er gjengitt, er det gjort endringer på det han referer til som vesentlige punkter; blant annet at det er designernes oppfatning at bildesignet er endret. At det er fabrikken som hevder at drivstofforbruket er redusert. Og så har Adressa droppet å ta med uttalelsen om at bilen er en uslåelig kombinasjon av blant annet design og kjøreegenskaper.

– Vi mener at det å benytte innholdet i pressemeldinger fra leverandører, ikke uten videre er brudd med prinsippene i Tekstreklameplakaten. Det kommer an på hva pressemeldingen inneholder og hva som gjengis.

Hva med en test?

Men det holder ikke, svarer Grimstad. Han har i sitt tilsvar satt artikkelen opp mot pressemeldingen.

– Jeg leser tilsvaret fra Adresseavisen slik at man er mer opptatt av å tolke «prinsippene i Tekstreklameplakaten» fremfor å forholde seg til ordlyden. Dette er et interessant standpunkt som, skulle den få PFUs støtte, etter mitt skjønn åpner for en alvorlig uthuling av selvdømmeordningens fundament, skriver Grimstad.

Etikklæreren skriver videre at han ikke forstår hvorfor journalisten ikke kunne hente inn sammenlignbare tall for å ettergå påstandene fra pressemeldingen om at bilen nå bruker mindre drivstoff.

Han reagerer også på formuleringen i avisen om at bilen skal ha redusert drivstofforbruket med «så mye som 19 prosent».

– Slik det går fram av Adresseavisen kan vel (hva vet jeg?) like gjerne være et uttrykk for at forrige modell hadde et svært høyt forbruk. I det hele tatt: Hva med å la leserne selv få tallene fra både forrige og ny modell servert side om side? For å få til dette er det vel ikke nødvendig med en «uavhengig biltest», skriver Grimstad.

Leser feil

Akkurat dette punktet kommer det fram i tidligere tilsvar at Adresseavisen har tatt forbehold om forbruket ved å understreke at dette er noe fabrikanten påstår og ikke avisen.

– For øvrig legger vi merke til at klageren, når han siterer den påklagede artikkelen (om bensinforbruk), endrer ordlyden slik at den stemmer bedre med påstandene, skriver Sæther, og forklarer at Adresseavisen ikke kan se at Grimstad har kommet med noen nye og vesentlige punkter i sitt tilsvar.