Maria Amelie. Foto: Jo Michael/Pax Forlag.
Maria Amelie. Foto: Jo Michael/Pax Forlag.

– Ingen Amelie-kampanje

Verken Dagbladet eller NRK vil ta selvkritikk for sin dekning av Maria Amelie-saken, og mediene får støtte av Terje Angelshaug og Svein Brurås.

Publisert Sist oppdatert

Trygve Hegnar angriper mediedekningen av Maria Amelies sak for å være ensidig, og kaller det kampanjejournalistikk. Nyhetsredaktør Stein Bjøntegård i NRK slår fast at han ikke føler seg rammet av Hegnars kritikk. Han sier NRK har som målsetting å gi en balansert dekning, og derfor har latt et mangfold av kilder kommentere saken.

– Både Utlendingsnemda, Politiets utlendingsenhet og Regjeringen har fått begrunne sine standpunkter på en grundig måte.

Les også: Anlov Mathiesens blogg: «Grov propaganda for søte Amelie».

Rolf Utgårds blogg: «Maria Amelie og oss andre».

– Vår oppgave

Bjøntegård peker på at saken reiser flere journalistisk interessante spørsmål, blant annet fordi det er en vanskelig sak innad i regjeringen.

– Det er også vår oppgave å overvåke hvordan politikerne håndhever lover og regler, og det har vært naturlig for oss å behandle også disse spørsmålene. Det inkluderer arrestasjonen som skjedde på en svært kontroversiell måte.

– Hvorfor bruker dere navnet Maria Amelie, og ikke Madina Salamova som er hennes egentlige navn?

– Maria Amelie er kjent i norsk offentlighet under dette pseudonymet. Og det vil være forvirrende for vårt publikum om vi skulle omtale henne med et annet navn. Vi har på den andre siden opplyst om at Maria Amelie ikke er hennes egentlige navn.

– Har problematisert

Nyhetsredaktør Alexandra Beverfjord i Dagbladet vil heller ikke ta selvkritikk. Hun mener verken de eller andre medier har kjørt kampanjejournalistikk. Beverfjord viser til at saken har skapt et voldsomt engasjement blant folk, og at det derfor er naturlig å dekke den grundig.

– Det er en komplisert sak, og det har vi i Dagbladet tatt hensyn til i vår dekning. Fredag inviterte vi Utlendingsnemdas direktør, Terje Sjeggestad, til nettmøte, og vi har på kommentar- og lederplass problematisert det emosjonelle ved denne saken opp mot det prinsipielle.

– Har det blitt stilt nok kritiske spørsmål til Marie Amelie og hennes støttespillere?

– Ja, det er en sak som er godt problematisert i media.

– Pressens oppgave

Beverfjord mener pressen har både rett og plikt til å ta tak i saken. Hun får støtte av Terje Angelshaug, universitetslektor i journalistikk og tidligere leserombud i Bergens Tidende. Han viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.5: «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter…»

– Her mener jeg pressen har tatt det ståstedet som er naturlig ut fra det oppdraget den har.

Angelshaug er ikke enig med Hegnar i at pressen har drevet en form for kampanje for Maria Amelie, og peker på at begge parter har kommet til orde.

– Det jeg definerer som kampanjejournalistikk, er hvis man ensidig plukker opp kilder som samsvarer med eget syn, men det har man ikke gjort. I dette tilfellet mener jeg at man har drevet en journalistikk med stor sympati for denne kvinnen og samtidig gjennom journalistikken satt lyset på et regelverk og en beslutningsprosess som kanskje bør revideres.

– Utrolig medievennlig

Svein Brurås, førsteamanuensis i journalistikk og forfatter av flere bøker om presseetikk, mener Hegnar langt på vei har rett i at det har vært en kampanje. Men han synes ikke det trenger å være galt.

– Jeg definerer det som kampanjejournalistikk når du vil noe med saken. Det er fullt lovlig for pressen å ta stilling i en sak, og kjempe for noe, forutsatt at de får fram begge sider.

Brurås tror imidlertid den viktigste årsaken til sakens gjennomslag, er at den en utrolig medievennlig.

– Det er en enkeltperson, en skjebne, et ansikt, hun er sympatisk og talefør. Saken vekker følelser blant folk og har moralske aspekt. Den har så mange gode nyhetselementer, som det nyhetsvennlige poenget med en ukjent utgang. Vi vet ikke hvordan det går; det er spennende. Og det gjelder et vesentlig politisk saksfelt, innvandringspolitikk.

Ingen vrangvilje

Brurås mener dekningen ikke har vært fullt så ensidig som Hegnar skal ha det til. Han synes begrunnelsen for asylavslaget er kommet godt fram, og viser til at blant annet Bergens Tidende støttet utvisningen på lederplass.

– Men jeg må legge til at det ikke har vært mye å hente fra den andre siden, sier Brurås, med henvisning til de som støtter utvisning av Maria Amelie.

Han tror dårlig kildetilfang er en viktig årsak til at mediedekningen kan oppleves som ensidig, heller enn vrangvilje fra medienes side.

– Det er også blitt innvendt at det i liten grad blir stilt kritiske spørsmål til Maria Amelie og hennes støttespillere. Hva mener du?

– Det kan jeg være enig i, men jeg tror det skyldes at de som uttaler seg ikke er profesjonelle kilder, det er Maria Amelie, kjæresten og venner. Da er du ikke like pågående som overfor en statssekretær eller en offentlig etat.