Thomas Frigård fikk tilgang i Sverige: – Kan vi sende deg en minnepenn?

– Det er ikke store forskjellen på innbyggere i Norge og Sverige. Hvorfor i all verden skulle det ikke fungere i Norge, sier Thomas Frigård.

Tana kommune mistenkte at de ble svindlet. Kommuner tapte hundretusener på å betale falske fakturaer fra svenske selskaper. Politiet la saken bort. Kommunal Rapport-journalist Frigård fulgte saken over grensen.

Gjennom svensk åpenhet fikk han innsyn, rapporter og tilgang til straffesaksdokumenter han ikke ville fått i Norge. De hjalp ham videre i avsløringen av selskapene.

Åpenhet i Sverige

Mens journalister i Sverige har selvstendig tilgang til etterforskningsdokumenter i en sak når tiltale er tatt ut, må du i Norge basere deg på goodwill fra påtalemyndigheten, eller lekkasjer fra politiet eller noen av partene i sakene.

I Norge foreslo professor Ragna Aarlived Universitetet i Bergen i en utredning til Justisdepartementet i 2021 å øke tilgangen til straffesaksdokumenter som er lagt frem for retten. Departementet har ikke behandlet rapporten ferdig.

I Sverige brukte Frigård blant annet Lex base, en offentlig database om personer og selskaper, som offentliggjør rettslig informasjon fra svenske domstoler og andre myndigheter. I tillegg fikk han gjennom svenske kolleger tilgang til Acta Publica, som samler millioner av dokumenter om privatpersoner fra 600 offentlige instanser.

Han gikk til svensk økokrim, og etterspurte informasjon i fjor sommer, som ga innsy siden det forelå en tiltale mot flere involverte.

1 gigabyte

– De spurte om de bare kunne sende en minnepenn, ler Frigård.

Han fikk 1 gigabyte med 3.600 sider informasjon. Det holdt til flere reportasjer.

Sjokkert over norsk hemmelighold i straffesaker

– Jeg måtte ikke legitimere meg, bare betale 125 kroner for minnepennen. Så satt jeg med oversikt over alle dokumenter politiet hadde. Jeg fikk et fullstendig bilde av hva saken dreide seg om, og det var ikke en styrt lekkasje. Ingen hadde holdt noe tilbake. Jeg kunne selv vurdere bevisbilder, og se hva folk hadde sagt i avhør, og vurdere hva jeg mente var sentralt, forteller Frigård.

Han var også etter informasjon fra slasken, som er etterforskningsmaterialet som ikke legges frem for domstolen fordi det anses irrelevant. Men informasjon herfra hjalp ham til det som gjaldt Norge.

– Der var det en del informasjon som politiet måtte sladde. Da ringte de meg bare, og spurte hva jeg trengte. Det var effektivt. Jeg fikk i det hele tatt raske svar fra politiet og retten.

Et tastetrykk unna

– Men om dette ble tilfelle i Norge, ville det bety masse ekstra jobb for myndighetene?

– Nei, er det fornuftig lagret, er det bare en epost eller tastetrykk via Wetransfer unna.

Han fikk tilgang til helseopplysninger, utredninger fra Kriminalomsorgen og psykiatriske vurderinger.

– Da forsto jeg også at styremedlemmene i selskapene som svindlet også var ofre. Flere av dem var lurt inn av bakmenn til å utføre svindelen, mens bakmenn tok profitten. Bakmennene fikk vi ikke avslørt, ennå.

Frigård er tydelig på at Norge burde hatt samme system.

– Ikke stolte av

– Det finnes ikke logiske argumenter for at det skal være så store forskjeller på innsynsretten i strafferettspleien i Norge og Sverige. Hovedforklaringen ligger rett og slett i at Sverige er et mer åpent demokrati enn Norge, og det er ikke noe vi bør være stolte av, mener Frigård.

Han viser til den svenske Tryckfrihetsförordningen har sørget for åpenhet i hele den offentlige forvaltningen, mens strafferettspleien er unntatt i Norge.

– Hvis svenskene mener at deres åpenhet fungerer godt, så mener jeg at argumentene om at vi i Norge har behov for et utvidet personvern ikke er holdbare, sier Frigård.

LES OGSÅ:

Overvåker 455 kriminelle: – Vi skal granske selv