– Jeg er nærmest sjokkert over hemmeligholdet i Norge.
Systemet du beskriver må da stride mot offentlighet i rettergangen, sier
adjunkt og lærer i journalistikk, Peter Jonriksson.
Det pågår en stille diskusjon om innsyn i strafferetten i
Norge. Mens vi har en offentlig forvaltning med utbredt innsynsrett, gjelder
dette ikke i strafferetten på samme vis.
I Sverige utleverer domstolene omtrent komplette
etterforskningsdokumenter inkludert avhør i straffesaker, når tiltale er tatt
ut. I Norge forekommer dette så å si aldri. I stedet utøves norsk offentlighet
gjennom at man får være til stede i retten og høre hva som kom, og at man får
tilgang til dommer når de er avsagt.
Etterforskningsdokumentene blir heller ikke tilgjengelig i ettertid. Man kan søke om innsyn, men det er opp til politi og påtalemakt om de senere vil dele.
– Det norske systemet gir ingen innsyn i rettsprosessen. Da
blir det veldig vanskelig å granske rettsprosessen og finne mulige feil. Sånn
bør det ikke være i et moderne demokrati, sier Jonriksson.
Adjunkten har bakgrunn som krimjournalist i Sundsvalls
Tidning og videre utdannelse. De siste ti årene har han forsket og undervist på
Mittuniversitetet i Sundsvall. Han oppdaterer årlig boken «Kriminalreporter»
til sine studenter om rettergangen og tilgang til dokumenter.
Stille etter endringsforslag
Norge hadde historisk sett et bra innsyn, nærmest fullt ut i
strafferetten, fordi straffesaker var muntlige, og alt foregikk i åpen rett. I
dag er retten fortsatt åpen, men det meste er basert på skriftlige rapporter.
De er ikke offentlige, verken før, under eller etter rettssakene.
Det er de i Sverige.
I Norge har professor Ragna Aarli foreslått at dokumentene som blir en del av straffesaken, og legges frem i retten, skal bli offentlige
når de har vært fremlagt i retten. Slik ivaretar man prinsippet om åpen tilgang
fra slutten av 1700-tallet, argumenterer Aarli i en rapport fra 2021.
Høringsrunden i 2022 var overveiende negativ fra det norske
rettssystemet. Saken ligger fortsatt til behandling i Justisdepartementet.
En brøkdel legges frem
Jonriksson går i rette med argumentet om at innsynet
ivaretas av å kunne følge saken i retten.
– Nei, det er virkelig ikke bra nok. Det som sies i retten
er en brøkdel av informasjonen som finnes i etterforskningen. Fakta som gis ut
muntlig er også veldig vanskelige å kontrollere, om man ikke har tilgang til
skriftlig dokumentasjon.
– Men man dømmes jo ut fra det som kommer frem i retten?
– Ja, sånn er det i Sverige også. Men her får vi tilgang til
bevisene før det kommer i retten. Det gjør at vi har mulighet til å sette oss
inn i saken og bevisene på forhånd, og stille kritiske spørsmål til forsvarere,
men ikke minst til påtalemyndigheten, sier Jonriksson
Han tror ikke det forstyrrer rettsprosessen.
– Nei, ikke i det hele tatt. Jeg tror alle forstår at
innsynet i rettsprosessen minsker risiko for feilaktige dommer.
Skal være objektive
Han frykter ikke at dommerne skal bli påvirket av omtale i
avisene på forhånd.
– Domstolen skal dømme ut fra det som legges frem i retten.
Man må kunne stole på at dommerne i Norge er uavhengige og objektive. Jeg tror
dommerne har større integritet enn at dette skulle være noe tema. Akkurat dette
argumentet synes jeg høres ganske tullete ut, sier Jonriksson.
Innvendingen fra forsvarersiden, om at argumentene fra
påtalemyndigheten skal få prege fremstillingen, forstår han også lite av.
– Forsvarerne burde være positive til dette. I retten får
man høre aktors påstander om hva tiltalte skal ha gjort. Da er det veldig lett for at vedkommende demoniseres ut fra rapporteringen i retten. Har man derimot
tilgang til avhør og annet materiale, kan det gi et mer sannferdig og balansert
bilde av mennesker som anklages for kriminalitet. Og dét er bra i et
demokratisk samfunn.
Jonriksson viser til at Thomas Quick-saken ble avslørt som
justismord av nettopp en journalist, som fikk tilgang til dokumentene, og
forstod at Quick, aka Sture Bergwall, løy.
– Avsløringen hadde vært umulig uten tilgang til
dokumentene. Uten dette hadde Bergwall fortsatt vært dømt for seriemord. Hvor
mange slike saker har dere i Norge, hvor innsyn har avslørt uskyldige?
Tvunget til lekkasjer?
Han blir ikke imponert når svaret er at lekkasjer fra
forsvarsiden gjorde det mulig for Bjørn Olav Jahr å skrive om Baneheia-saken.
– Han er altså tvunget til lekkasjer. Ville det ikke være
bedre om han kunne fått tak i dette som resultat av et offentlighetsprinsipp? sier Jonriksson.
– Husk
at lekkasjer også gjøre journalistikken sårbar. Da er det andre mennesker som
velger hvilke dokumenter som skal lekkes. Man vet da ikke om man har det
komplette settet av dokumenter, eller om noen med særinteresser har valgt ut
det som passer dem best. Jeg håper virkelig den norske staten velger å stole på
journalistikkens profesjonalitet, objektivitet og presseetikken.
I Sverige blir dokumentene delt når tiltale er tatt ut. En
innvending i Norge er at privat informasjon som hentes fra sakesløse personer,
alt fra tekstmeldinger til innhold om hvor de har vært, vært sammen med på
hvilke tidspunkt, ikke må deles, for det er privat, og endring kan føre til at
folk ikke lenger vil la seg avhøre.
– Jeg oppfatter at norske journalister er veldig
profesjonelle. Det har ikke vært tema her at slike ting kommer ut, selv om det
har hendt. Dere har jo som her et presseetisk regelverk, man forholder seg til, sier Jonriksson – og legger til:
– Som i Norge har svensk politi noen ganger problemer med å skaffe informasjon,
men jeg tror det handler mer om at folk er redde for andre mennesker, og noen
ganger redde for politiet. Derfor har det også dukket opp en diskusjon i
Sverige, om folk skal få vitne anonymt. Men til sist må jo dette i retten, og
da har man et lovproblem, om man skal tillate anonyme vitnemål, sier
den tidligere krimjournalisten.
Han nevner at i Sverige har man en praksis for å
hemmeligholde informasjon i følsomme saker som overgrep mot barn.
Da kan avhørene
bli holdt hemmelige, og alle, også pressen, kan stenges ute av retten.
Tendensen mot å stenge dører for pressen er faktisk noe som brer seg, og som
journalister er bekymret over i Sverige, påpeker han.
