Thomas Frigård irriterer seg når føleri tar over for fornuften

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Thomas Frigård er journalist i Raumnes og sitter i komitéen som arrangerer journalistkonferansen Gull og Gråstein på Lillestrøm.

Les alle «Morgenrutinene» her.

– Kaffe eller te?

– Definitivt kaffe. En morgen uten minst én dobbelt espresso er rett og slett en håpløs start på dagen.

– Hva har du på nattbordet?

– Der ligger det en irriterende vekkeklokke jeg ikke bruker, Eric Freys «Schwarzbuch USA», bladet Norsk Golf, biografien om Reidar Auli og boka «Golden Boys» av Arild Stavrum. Har lest ferdig alle, så vet ikke hvorfor de ligger der.

– Hvilke medier må du innom før morgenmøtet?

– Jeg er som regel innom Romerikes Blad, og et par riksaviser. Men jeg må først prioritere kaffe.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Endelig raste den helvetes Mannen».

– Hvor leter du etter gode saker?

– Gode saker kan man finne overalt, men det er mye gull å finne i postjournaler og ved å om innsyn i hele sakskomplekser. Særlig når et dokument har fått stempelet «unntatt offentlighet», uten at årsaken synes åpenbar. Da kjenner jeg at pulsen øker.

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Datteren min på ni foreslår Ariana Grande, men jeg er ganske sikker på at Edward Snowdon er foran henne i køen. Det er fascinerende at en mann som har et tilsynelatende vellykket liv er villig til å gi opp alt, risikere dødsstraff og et liv i eksil for demokratiske verdier som åpenhet og gjennomsiktighet. En statsfiende for noen. Demokratiets edle ridder for andre.

– Hvilket spørsmål er det viktigste for en journalist?

– Hva mener du egentlig med det du nå sier?

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?

– Det er definitivt hodet, men uten pc, telefon og internett vil hodet ikke være tilstrekkelig.

– Når sist så du journalistikk som inspirerte deg og hva var det?

– Jeg var nettopp med Pressens Offentlighetsutvalg til Stockholm, og her møte vi Dan Josefsson i SVT. Han er en stor inspirasjon, og dokumentaren «Fallet Kevin» bør alle se. Det er viktig journalistikk av topp klasse. Ellers lar jeg meg lett inspirere av grundig og god journalistikk, også av egne kolleger i Raumnes.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Det er å se hvordan mange ukritisk framdyrker enhver blogger som kan vise til gode klikktall, og på denne måten bidrar til å gi dem samfunnsmakt, uten at mediene er i stand til å stille kritiske spørsmål til disse maktpersonenes innhold, troverdighet og vesentlighet. Det kan virke som om rosa innpakninger er skånet for kritisk søkelys fra mediene, og det forstår jeg ikke. Det kan virke som om føleriet er i ferd med å overta for fornuften, og jeg er skremt over at denne tendensen også er i finne i domstolene. Mer vekt på føleri og mindre på bevis er en kraftig utfordring for rettssikkerheten.

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover?

– Jeg tror vesentlighetsprinsippet blir stadig mer viktig. Gjennom journalistikk kan offentligheten gå makten etter i sømmene, og man avdekker kritikkverdige forhold som ellers ikke hadde kommet til overflaten. Dette kan jeg ikke se at noen andre enn mediene kan tilby innbyggerne. Men denne type journalistikk er ressurskrevende. Derfor er et kutt i pressestøtten på 25 millioner kroner i realiteten et kutt i demokrati.

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?

– Å finne et stabilt inntekstgrunnlag på den digitale plattformen.

– Hvilket bilde/video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Det hjerteskjærende bildet av en baby som var i ferd med å sulte i hjel i Syria. Et bilde som skaper en voldsom smerte.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– En halv golfrunde, det vil si litt under to timer.

– Når logger du av for kvelden?

– Noen i familien vil hevde at jeg aldri logger av, men jeg er veldig ofte lite tilgjengelig.