Ny Tids nye eiere i byen

(KOMMENTAR): Halvorssen fra Venezuela kommer inn fra høyre.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Joda, jeg har også truffet Halvorssen. På Teddys softbar i Oslo, der han dukket opp med støttespillere og sekretær for to uker siden. I dag er han tilbake i byen sammen med representanter for det svenske selskapet Bahar Media.

Den venezuelanske dokufilmskaperen og menneskerettsaktivisten Thor Halvorssen Mendoza hadde uansett planlagt en tur til Oslo 17. mai. Tre dager i forkant setter han seg ned sammen med partnerne i tyrkiskspråklige Bahar for å se nærmere på hvordan investeringen i Ny Tid skal forvaltes.

Jakter SV-navn

Mentor Media og Halvorssens selskap Hunter Image Media underskrev 25. april kontrakt om at norsk-venezuelaneren kjøper den tidligere SV-avisa sammen med Bahar, som har base i Malmö. Nå arbeides det på spreng for å få noen prominente SV-navn med som investorer og styremedlemmer før det nye selskapet konstitueres.

Konstituert redaktør Deg Herbjørnsrud og medspiller Erland Kiøsterud, forfatteren som tidligere har bistått Morgenbladet, Le Monde diplomatique og Klassekampens Venner, jobber for å gi nye Ny Tid en politisk bredere plattform. Altså noen navn fra venstresiden.

Tradisjoner

Thor Halvorssen befinner seg utvilsomt langt fra sosialismen som var plattform for ukeavisas forløper Orientering og for Ny Tid mens bladet var SV-styrt fram til 1998. Men det gjør jo etter hvert de fleste.

Derfor kan Herbjørnsrud gjenta at Halvorssens bakgrunn er like uproblematisk som at Ny Tid etter SV har hatt to eiere som heller ikke er samfunnsstormere: De danske Donald-utgiverne Egmont via norske Damm og kristelige Vårt Land via Mentor Media.

Samtidig legger han vekt på Ny Tids åndelige slektskap til Sigurd Evensmo, som redigerte Orientering på 1950-tallet. Evensmo forbindes med «det tredje standpunkt» mellom øst og vest, kommunisme og kapitalisme. Skjønt Halvorssen er knapt noen Evensmo heller.

Blått flagg

Redaktør Herbjørnsrud ble kjent med Halvorssen under arbeidet med fjorårets og årets menneskerettighetskonferanse Oslo Freedom Forum. Han lanserte visstnok selv tanken om at venezuelaneren skulle gå inn som ny eier i bladet.

Ny Tids begeistring for konferansen irriterte flere SV-veteraner som mener kompaniskapet med Halvorssen representerer et pinlig tradisjonsbrudd:

– Jeg kan garantere at han (Evensmo, red.anm.) og hele vår redaksjon hadde sluttet på dagen dersom tilhengere av brutale militærkupp i Latin-Amerika hadde overtatt som eiere, sier Erling Borgen. Han jobbet selv sammen med Evensmo i Orientering. (Denne likvaken har vel snart vart lenge nok?)

– I politikken er noe av det verste jeg vet menneskerettighetsekstremister, sier Stein Ørnhøi ifølge Dagsavisen. Klassisk. (se korreksjon i debatten)

Kampanje

Hvor Halvorssen egentlig står politisk, hersker det ganske ulike oppfatninger av. Magnus Marsdal i den venstreradikale tankesmien Manifest leder en liten kampanje for å diskreditere venezuelaneren som er bosatt i USA, der han blant annet driver selskapet Hunter Image Media og Human Rights Foundation.

Marsdal forsøker å dokumentere Halvorssens bånd til den antidemokratiske høyresiden og mener Oslo Freedom Forum i bunn og grunn er en manøver for å styrke president Hugo Chávez’ kuppkåte motstandere. Men bevisførselen er tynn og hovedsakelig basert på oppskriften «guilt by association» (se bare, han har opptrådt hos Pat Robertson!). Her mener jeg bevisbyrden må hvile på anklagerne.

Riktig søtt blir det når Marsdal i Klassekampen skremmer med at amerikaneren er typen som ringer folk klokka halv to om natta:

- Det er en atferd få deltakere i offentligheten vil ønske velkommen til Norge.

Nei, huffameg.

Talerlista

Andre, som medarrangør Civita, Amnesty, Ny Tid og Oslo kommune, har lagt vekt på Halvorssens evne til å tromme sammen viktige stemmer i kampen for menneskerettigheter og frihet til konferansene i Oslo.

En overfladisk gjennomgang av talerlista for årets Oslo-konferanse bestyrker inntrykket av at Halvorssens initiativ hører hjemme på høyre fløy av en bred internasjonal «bevegelse» til støtte for dissens, ytringsfrihet og religionsfrihet.

Av 36 talere er de aller fleste opptatt av eller ofre for undertrykkelse i land der regimene har venstreradikal, kommunistisk eller islamistisk bakgrunn.

Venezuela var representert ved hele tre deltakere, pluss Halvorssen. I tillegg var det talere fra Cuba (to), Peru, Ecuador og Colombia. Regjeringen i det siste landet får betydelig støtte fra USA, men taleren er tidligere fange hos kommunist- og narkogeriljaen FARC.

Blant øvrige talere har seks tilknytning til islamisters menneskerettighetsbrudd i Jemen, Pakistan, Sudan, Malaysia, Iran og Afghanistan.

Drøyt ti talere har bakgrunn i kamp mot undertrykkelse som springer ut av kommunistiske regimer eller deres etterfølgere i land som Russland, Hviterussland, Cuba, Vietnam, Polen, Tsjetsjenia, Kambodsja, DDR, Nord-Korea og Kina.

Fem talere kom fra afrikanske land (Liberia, Burundi, Zimbabwe og Uganda).

USA-kritiker

Uten å ha hørt talene, er det vanskelig å fastslå hvilke som kritiserte politikk eller regimer som har amerikansk støtte eller springer ut av den kalde krigens politiske høyreside. Talerlisten rommet imidlertid australieren Julian Assange. Han er mannen bak nettstedet Wikileaks, står på etterretningsorganisasjonen CIAs fiendeliste og kritiserte Guantanamo i de krasseste ordelag.

Halvorssen Mendoza er kanskje mer preget av foreldrenes motstand mot Chavez og familiens forankring i Venezuelas økonomiske og politiske elite, enn han velger å gi uttrykk for. Mye tyder også på at han i amerikansk sammenheng tilhører en slags høyrefløy der privat eiendomsrett og statsskepsis inngår i det ideologiske fundamentet. Framtoningen hans skaper assosiasjoner til evangeliske høyrekristne og annet som står Erling Borgen fjernt. Men dette er fordommer. Magnus Marsdal har ennå ikke påvist noen rykende kuppmakerpistol i 34-åringens baklomme. Og det er åpenbart ikke fordi han ikke har prøvd.

Når Oslo-konferansen retter oppmerksomheten mot undertrykkelse av kvinner og seksuelle minoriteter, trenger det vel ikke ligge noen tvilsom dagsorden til grunn for at autoritære regimer som står langt fra vestlige idealer, får sterkest søkelys. Eller har jeg gått glipp av kvoteringsreglene?

Storm

Halvorssen feiret også forrige 17. mai her. For to uker siden antydet han et ønske om å flytte til Oslo, ihvertfall periodevis. Over helgen får vi antakelig vite hvor stor økonomisk kontroll Halvorssen tar over Ny Tid. Det avgjøres av fordelingen mellom ham og Bahar, som jeg ikke har klart å plassere politisk. Herbjørnsrud bekrefter at heller ikke denne aksjonæren har noen utpreget sosialistisk bakgrunn.

Oppstandelsen rundt salget er utvilsomt en storm i et ganske lite vannglass. Mentor Media kvittet seg med tapsposten for prisen av en ettroms leilighet på Grønland, etter først å ha slettet gjelden. Og Herbjørnsrud har sikkert rett i at bladet kan gjøre nytte for seg uansett om eierne har bakgrunn i Kristen-Norge eller den interamerikanske høyrefløyen i arbeidet for menneskerettigheter.

Manifest har knapt vært noen støttespiller for ukeavisa til nå, så det «frafallet» er til å bære. Angrepene vil antakelig gjøre det vanskeligere å få med seg museumsvoktere til å fronte bladet. Men disse ville uansett ikke skutt inn penger av betydning, og folk kjøper ikke blader fordi de har ideologisk svanemerke fra en SV-veteran.

Powered by Labrador CMS