Harald Stanghelle tror medias tillit er bedre enn undersøkelser viser

Under en debatt på Medieleder-konferansen i Trondheim tirsdag, diskuterte flere medieledere tilliten til mediene. 

Redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten viste til Per Edgar Kokkvolds uttalelse om at det er et demokratisk problem når tilliten til mediene er lavere enn til dem mediene er satt til å overvåke.

– Tilliten til mediene er tynnslitt. Det er blitt den allmenne visdommen vi alle snakker om. Men er det sikkert at det er slik? Er det sikkert at tilliten blant våre brukere er så tynnslitt som vi nå snakker om når vi er i hjørnet for å piske oss selv? spør Stanghelle, som også er styreleder i Redaktørforening.

Videre viser han til at det ofte blir spurt om tillit til mediene i medieundersøkelser, som jo viser at tilliten er dårligere enn den var før. Stanghelle lurer på hva mediebrukerne identifiserer og assosierer med medier i dag. Mediene i dag består av en rekke plattformer, og dermed er det nesten umulig å svare på det spørsmålet, mener han. 

– Tilliten til mediene synker når du spør generelt, men den øker når du spør angående hvert enkelt medium. NRK har aldri vært høyere på omdømmemålingen. Det samme gjelder for TV 2 og Aftenposten. Vi ser at i de mediene som folk har et forhold til, er det slett ikke sikkert at tilliten synker. 

Stanghelle mener det er forskjell på nødvendig og berettiget mediekritikk – og undergraving av journalistikkens virke og funksjon. 

Undersøkelser

Kritiker Anki Gerhardsen mener derimot at mistilliten til mediene er høyst reell. Ifølge henne skaper valgt vinkling kombinert med Vær Varsom-plakatens punkt 1.5 om å beskytte enkeltmennesker mot overgrep, et rom for mediehat. Det er punkt hun for øvrig mener er viktig, og som hun selv sier er grunnen til at hun ville bli journalist.

Gerhardsen mener blant annet at mediene for ofte tar ofrenes rolle i saken og at vinklingen dermed blir deretter. Dette tror hun svekker tilliten. 

Nyhets- og sportsredaktør Jan Ove Årsæther i TV 2 er enig med Gerhardsen i at mediene gjerne går all in i en sak med et sterkt offer, og glemmer at de må snu kameraet og stille kritiske spørsmål på begge sider.

Tidligere sjefredaktør i Adresseavisen og ordstyrer i debatten, Tor Olav Mørseth, viser til at i en undersøkelse fra Medietilsynet svarte 1 av 5 at de har sett usanne nyheter i tradisjonelle medier.

Årsæther tror resultater har kommet som en følge av at “fake news”-begrepet har blitt utvannet. 

Stanghelle på sin side tror ikke det samme utfallet hadde kommet om spørsmålet hadde vært mer konkret. Han er klar på at det må stilles kritiske spørsmål til undersøkelsene som opererer med for vide begrep.

Falske nyheter 

Falske nyheter er et forvirrende begrep. Politisk redaktør Karianne Braathen i Drammens Tidende tror ikke tilliten øker av å snakke for mye om falske nyheter. Men hun tror vi tar for gitt at alle leserne vet hva journalistikk er og mener det er viktig å dele metoder med leserne. 

Ansvarlig redaktør Helge Nitteberg i Nordlys mener mediene har en lang vei å gå for å komme ned på nivå med folk. Han tror journalistene i større grad må komme ut og møte folk. 

Tidligere i år ble Nordlys kalt Pravda av justisminister Per Willy Amundsen, noe det ble spøkt om på scenen i Trondheim. Nitteberg tror politikere må erkjenne at de er avhengige av mediene, slik som mediene er avhengige av dem.