– Bredden kan ivaretas over tid

Medieforsker Svein Brurås godkjenner Journalistens sak om atomkrisen i Japan.

Journalisten.no har invitert en medieviter, en redaktør og en journalist til å «granske» tre saker som vi har fått kritikk fra bransjeaktører for.

Bli med i diskusjonen under saken.

Dagens sak handler om to forskere som er kritiske til de første to ukenes mediedekning av atomkrisen i Japan. I saken kommer det blant annet frem at flere medier, deriblant VG, trakk sine journalister ut av landet.

Kritikken mot saken dreier seg om manglende tilsvar fra journalistene som ble trukket ut, og manglende intervju med redaksjonene om hvilke vurderinger som lå til grunn for valget.

Svein Brurås vurderer

Medieforsker Svein Brurås ved Høgskulen i Volda vurderer saken på denne måten:

«Blir hensynet til kildebredde og samtidig imøtegåelse tilstrekkelig ivaretatt i Journalistens oppslag ‘Reagerer på atomkrise-dekning’?

Vi må skille mellom to forhold: På den ene side det presseetiske kravet om samtidig imøtegåelse som forutsetning for å publisere en sak, og på den annen side et mer generelt ønske om kildebredde, balanse og ulike syn på en sak.

Denne saken faller etter min mening ikke inn under Vær Varsom-plakatens krav om samtidig imøtegåelse. Her er ingen sterke beskyldninger mot enkeltpersoner eller grupper, og heller ikke påstander av faktisk art som krever samtidig imøtegåelse. I Journalistens artikkel er det to forskere som fremmer en nokså generell kritikk mot medias vinkling og prioritering i dekningen av katastrofen i Japan. De hevder også at det var unødvendig å trekke journalistene ut fra Japan på grunn av strålingsfrykt. I dette ligger ingen beskyldning om at journalistene var ‘feige’, slik det tolkes i en leserreplikk. Jeg mener altså at den samtidige imøtegåelsesretten etter Vær Varsom-plakaten ikke utløses i dette tilfellet.

Journalistisk kvalitet handler imidlertid om langt mer enn å overholde Vær Varsom-plakaten. På et overordnet nivå er det slik at en sak vanligvis blir bedre jo flere kilder og jo større kildebredde man har. Det er viktig at ulike syn kommer til orde. I det daglige arbeidet må jo dette hele tiden tilpasses andre hensyn, praktiske og faglige. Hvor kontroversiell er saken?
Hvor stort oppslag ønsker man å lage? Hvor mye tid og plass står til disposisjon? Er det en lav terskel for tilsvar, korrigeringer og utfyllende innspill i etterkant? Er saken en del av en løpende nyhetsdekning som over tid gir god bredde? Man kunne alltid gjort mer i den enkelte sak - men i praksis blir spørsmålet: Hva er ‘godt nok’, i lys av tiden og plassen man har til rådighet?

En altfor stivbent tolkning av kravet til balanse kan gå ut over hensynet til tydelighet og fokus i saken. Det må ikke bli slik at så snart en kilde hevder ett syn, må vi i samme sak ha en annen kilde som hevder et annet syn. Bredden kan ivaretas over tid.

Journalistens oppslag om dekningen av atomkrisen innfrir Vær Varsom-plakatens punkt 1.4 der det heter: ‘Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle’. PFU har uttalt at kravet til samtidig imøtegåelse ikke behøver å praktiseres like strengt som ellers når et medium angriper eller setter et kritisk søkelys på et annet medium (jfr. Per Edgar Kokkvolds ferske veileder om samtidig imøtegåelse). I Journalistens sak om atomkrisen har de omtalte mediene alle muligheter til å korrigere og ta til motmæle mot kritikken som fremmes. Jeg synes ikke det er tungtveiende grunner til å angripe Journalistens oppslag i dette tilfellet.»

Replikk fra Per Valebrokk

Redaktør Per Valebrokk i nettavisen E24, som også har en seksjon om media, reklame og PR, har følgende replikk:

«Saken utløser nok ikke et behov for samtidig imøtegåelse fra medier. Likevel hadde den vært mer interessant dersom den ikke fremsto som en ren utspillsak, men også tok for seg grunnene til å det sterke fokuset på krisen ved Fukushima-verket.

Det akutte dramaet ved atomkraftverket bidro nok til lesernes engasjement også for det mer langsomme (og i etterpåklokskapens tegn mer alvorlige) dramaet i de tsunamirammede områdene.»

Replikk fra Anne Stine Sæther

Journalist Anne Stine Sæther i VG har følgende replikk:

«Det er ganske friskt å uimotsagt få kritisere redaksjonsledelsen i norske medier for å hente hjem reportere fra Japan i en situasjon der man fryktet at reaktorer kunne eksplodere. I dagene før reporterne reiste hjem, var blant annet uenigheten mellom IAEA, japanske atommyndigheter og kollegaer i Frankrike og USA om hvor alvorlig situasjonen var, noe man brukte mye spalteplass på. Minst to av reaktorene var nær nedsmelting, japanerne slapp ut lite informasjon om hva som foregikk inne på anlegget. Det ble spekulert i om man holdt igjen informasjon av frykt for konsekvensene av panikk i Tokyo. Man dro hjem fra en uoversiktlig og uforutsigbar situasjon.

Det er enkelt å kritisere fra skrivebordet i Norge. Kritikken ble fremsatt i Journalisten 1.april, da situasjonen er mer under kontroll. Artikkelen svekkes av at de to forskerne har ganske like meninger både om strålefaren og mediedekningen. Kritikken er opprinnelig fremsatt i en NTNU-blogg og på forskning.no. Den hadde vært bedre om det hadde vært flere kilder. Situasjonen i Japan var så usikker, at det må finnes forskere i Norge eller utenlands med andre oppfatninger enn de to. Kritikk for manglende kunnskap om stråling må vi tåle uten samtidig tilsvar. Men Journalisten burde latt en redaksjon komme til orde om sine grunner til å hente medarbeidere hjem fra Japan.»

Les også vurderingen av Journalistens intervju med Agnes Ravatn.

I morgen publiserer vi vurderingen av journalisten.nos dekning av kritikken mot Skup-prisen. Les sakene kronologisk her, her og her.