Slik bruker Dagens Næringsliv bilder av Einar Aas i lørdags- og onsdagsutgavene 15. og 19. september og VG fredag 21. september. Foto: Glenn Slydal Johansen
Slik bruker Dagens Næringsliv bilder av Einar Aas i lørdags- og onsdagsutgavene 15. og 19. september og VG fredag 21. september. Foto: Glenn Slydal Johansen

Jakten på bildet av krafttrader Einar Aas

Da Einar Aas sendte ut pressemelding 13. september, kunne DN snart hente fram et to år gammelt bilde av ham fra arkivet.

Publisert Sist oppdatert

Siden torsdag i forrige uke har mediene flommet over av saker om Einar Aas og hans spill på kraftprisene som kan ende i personlig konkurs.

Den mediesky krafttraderen har aldri stilt opp til intervju eller i offentlige sammenhenger der han kan fotograferes. Derfor er et svart/hvitt-bilde som krediteres Agder Energi fra slutten av 1990-tallet eller begynnelsen av 2000-tallet, et av de som brukes hyppigst til saker om 47-åringen.

Noen bilder av Aas finnes likevel, selv om de er få. Journalisten har gått på jakt etter historiene bak disse bildene.

Ringte på døra

Faksimile Agderposten 16. oktober 2008. Agderposten ble frikjent i PFU for bildebruken av Einar Aas.
Faksimile Agderposten 16. oktober 2008. Agderposten ble frikjent i PFU for bildebruken av Einar Aas.

At Aas har fått merkelappen mediesky kommer ikke uten grunn. I 2008 tok han opp kampen mot Agderposten etter at lokalavisen trykket et bilde av ham til en sak om skattetallene den høsten.

Han klaget avisen inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) fordi han mente den krenket privatlivets fred, og fordi han mente bildet ga inntrykk av at han hadde stilt opp på bildet, uten å ha gjort det.

Det er Agderpostens nå pensjonerte fotograf Erik Holand som tok bildet på Aas' eiendom Naxbie i Grimstad sammen med en journalistkollega året før publisering. Dette skal ha skjedd i etterkant av at det lokale bygningsrådet hadde gjort en befaring på eiendommen. Selv den befaringen unnlot Aas å delta på for å unngå å bli fotografert.

– Vi tenkte at vi ringer ikke, for da får vi helt sikkert nei. Så vi tenkte at vi bare trapper opp, ringer på døra og ser hva som skjer, sier Holand til Journalisten om at de banket på døra hans.

– Jeg står da klar med kamera. Vi ringer på og Einar Aas kommer ut døra. Jeg får tatt en eksponering før vi får døra slått igjen.

Lovte begrensning

Holand mener at Aas så kameraet, men akkurat dette er det tvil om, fremkommer det av sakspapirene til PFU fra 2008/2009. Tidligere Agderposten-redaktør Steinar Gauslaa skrev i sitt tilsvar at han ikke så grunn til å betvile at Aas ikke merket fotograferingen, og at den derfor skjedde uten samtykke.

Agderposten argumenterte likevel overfor PFU for at Aas' virksomhet har samfunnsmessig betydning, noe den omtalte også erkjente. Agderposten ble frikjent fordi PFU mente at en som som er blitt rik gjennom kjøp og salg av kraftressurser må regne med sterkere medielys mot seg, og fordi utvalget ikke anså bildet som krenkende.

Fotograf Holand sier at besøket ikke var avklart med redaktøren på forhånd.

– Der og da var det sånn at du skyter før du spør - så får du ta konsekvensen. Vi brukte bildet, og Aas hadde rett i at vi ikke hadde spurt. Vi var på privat område. Men det fikk redaktøren avgjøre. Det var ikke mitt problem. For meg var det instinktjobbing.

På spørsmål om hvordan han opplevde PFU-saken, sier Holand at han ikke brukte så mye tid på det.

– Det er bedre å få tatt det bildet, så må redaktøren vurdere om vi skal bruke det.

Etter reaksjoner samme dag som publiseringen skjedde 16. oktober 2008, slo Gauslaa i et brev til Aas' familie fast at bildet ikke vil bli videresolgt til andre medier, at det ikke vil bli brukt på agderposten.no og at det vil bli lagt restriksjoner på videre bruk.

– Bildet vil bli klausulert i vårt arkiv på en slik måte at det ikke vil bli gjenbrukt uten at det foreligger en tilsvarende sterk offentlig interesse rundt en sak som involverer Einar Aas, eller at han forandrer sin offentlige profil for alle andre medier enn Agderposten avis, heter det i brevet fra avisen.

Agderpostens redaktør Katrine Lia opplyser overfor Journalisten at bildet siden 2008 kun er brukt i forbindelse med skatteoppgjørene – inntil nå. Flere medier har tatt kontakt for å få kjøpe bildet, men det er avvist med bakgrunn i avtalen nå avdøde Gauslaa inngikk med familien til Aas for ti år siden.

Ikke forandret seg mye

De ferskeste bildene som eksisterer av Einar Aas er to eksponeringer som Dagens Næringsliv første gang publiserte 13. september i år, samme dag som milliardtapet ble kjent. Bare to timer tidligere brukte også DN svart/hvitt-bildet. De nyeste bildene er det frilansfotograf Tomm W. Christiansen som lykkes å ta på oppdrag for næringslivsavisen for to år siden.

– Vi visste hvor han skulle være til et gitt tidspunkt, og stilte oss egentlig bare opp der i gata til han kom, sier Christiansen.

Tomm W. Christiansen. Foto: Martin Huseby Jensen
Tomm W. Christiansen. Foto: Martin Huseby Jensen

– Hvordan visste du at det var han?

– Det skjønte jeg når jeg så ham. Jeg hadde det gamle grovkornede bildet av ham. Han har forandret seg, men ikke så mye.

Christiansen vet ikke hvordan avisen kjente til at Aas skulle være nettopp der. Men han sier at Aas var på vei inn til et styremøte i Viking Heat Engines, der Aas fortsatt har en eierandel, og satt som styremedlem fra 2013 til 2017.

DNs fotosjef Jan Johannessen nøyer seg med å si at de hadde kilder på det.

Fredag hadde fotografen fotobyline til VGs reportasje om Einar Aas. Det er Christiansen som har rettighetene til DN-bildene, men han sier det ikke er aktuelt å selge bildet til andre medier.

– Det er fordi jeg har tatt bildene på oppdrag for DN. Det er veldig mange bilder jeg kan selge og videreselge, og av og til får jeg oppdrag hvor det ikke er aktuelt. Men etter 25 år i bransjen har jeg en hunch om hva som er ok og hva som ikke er ok. Hadde jeg solgt bildet i hytt og vær hadde jeg hatt et problem.

– Så VG har ikke vært interessert i det bildet fra deg?

– VG er superprofesjonelle. De har ikke snakket om det engang.

VG sender beste fotograf

Det bekrefter fungerende fotosjef Annemor Larsen i VG:

– Det har vi ikke engang tenkt på. Jeg tipper DN holder hardt på det. Vi hadde ikke solgt det, sier Larsen.

<p>Annemor Larsen. Foto: Andrea Gjestvang</p>

Annemor Larsen. Foto: Andrea Gjestvang

Hun legger ikke skjul på at de gjerne skulle hatt et ferskere bilde av Grimstad-mannen.

– Hvis han vil la seg fotografere, så sender vi vår beste fotograf, ler Larsen.

Men avisen har ikke satt inn noen ekstraordinære tiltak annet enn ordinært journalistisk arbeid for å prøve å få et bilde av Aas.

– Vi dro til Grimstad, men hadde ikke noe forhåpning om å møte ham der. Hvis han hadde stått på offentlig sted, ville vi fotografert ham, men uansett gitt oss tilkjenne. Det skal ikke være noe snikfotografering.

Dokumentasjon

DN tok altså bildene som hadde ligget i arkivet i to år i bruk for knapt to uker siden. Det begrunner avisens fotosjef Jan Johannessen med at de har respektert Aas' ønske om å verne privatlivet.

– Da vi tok bildene hadde ikke Einar Aas gjort noe annet enn å være rik – og han hadde holdt seg unna offentligheten. Derfor respekterte vi det ut fra etiske vurderinger og opphavsretten paragraf 45 c (paragraf 104 i den nye åndsverksloven som trådte i kraft 1. juli i år, red.kom). Så fins det noen unntak i lovregelen som gjør at vi normalt kan publisere. Vi følte ikke at vi hadde den historien, sier Johannessen til Journalisten.

Men dette endret seg 13. september. Grunnen til at det gikk til utpå ettermiddagen før fargebildet ble tatt i bruk var at DN da hadde avklart at milliardtapet fikk samfunnsmessige konsekvenser.

– Vi ville finne ut hva som hadde skjedd. Situasjonen hadde ikke forandret seg så mye når nyheten kom. Men så skjer det store ringvirkninger på det som skjedde og mange taper penger på det. Det er en hendelse. Det hadde vi ikke da vi tok bildet, annet enn at han eksisterer.

Johannessen kjenner ikke til at Aas har reagert overfor DN på bildebruken.

Apropo å ta bilder for arkivet, kunne en slik situasjon anes tidligere i sommer da det ble kjent at investor Tor Olav Trøim hadde kjøpt seg opp i Yara. Da kunne DN publisere et bilde av Trøim på vei inn til Yaras hovedkontor i Oslo allerede i juni. Men det var mer tilfeldig, sier Johannessen.

– Vår fotograf Per Ståle Bugjerde så han var på vei inn, og tok et bilde. På det tidspunktet visste vi ikke at Trøim var på vei inn som eier i Yara, og at han er på vei inn i et forretningsbygg er ikke i seg selv saksutløsende.

Men bildet kom altså til nytte senere. Mer generelt beskriver Johannessen, som Journalisten tidligere har omtalt, bilder som kildearbeid og dokumentasjon i seg selv.

– Bilder er informasjon og bilder er journalistikk. Det er ikke annerledes med fotojournalistikken enn med all annen journalistikk enn at vi samler inn informasjon, som enhver journalist gjør. Så må det alltid være en plausibel grunn til å publisere det. Og de forutsetningene forandrer seg ut fra aktualitetssituasjon.

Utover DN og Agderposten sitter også Finansavisen med et fargebilde av Einar Aas som de bruker. Bildet er trolig tatt på en konsert. Når bildet brukes krediteres det Finansavisen, og redaktør Steinar Grini vil overfor Journalisten ikke fortelle Journalisten hvem som har tatt bildet, når det er tatt eller bidra til å fortelle hvordan de fikk tatt bildet.

Interkraft

Bildet «alle» kjenner er svart/hvitt-bildet som i VG fredag ble kreditert Tor Stubberud og Agder Energi. Annemor Larsen sier at de kjøpte bildet «for 100 år siden».

Hos Agder Energi vil ingen la seg intervjue om bildets opphav, og det skyldes blant annet at bildet egentlig stammer fra forløperen til Agder Energi, Interkraft, som var der Aas jobbet inntil 2001.

– Vi har dessverre ikke en bedre original til det bildet. Det har vi fått spørsmål om ganske mange ganger. Jeg har lett etter det bildet ganske ofte, sier en ansatt med lang fartstid i Agder Energi som ikke vil ha navnet sitt publisert.

Verken denne vedkommende eller en annen ansatt i Agder Energi kjenner noen Tor Stubberud som skal ha jobbet i selskapet. Journalisten har forsøkt å komme i kontakt med Stubberud uten å lykkes.

Journalisten har gjort forsøk på å få en kommentar fra Einar Aas om medienes bildebruk av ham, blant annet gjennom advokatkontoret Wikborg Rein, men har så langt ikke fått svar på henvendelsene.

Powered by Labrador CMS