– Det er fint, såklart. Nynorsk er hovedmålet mitt, sier Veberg til Journalisten.no.
Han sier at han spilte inn idéen til sin leder, Mina Hauge Nærland på kultur, og som igjen avklarte at saken kunne publiseres på nynorsk.
– Jeg sa det vel litt halvseriøst, at siden Aasmund Nordstoga er den han er - han har vunnet pris for å være årets nynorskbruker, og siden vi skal til Vinje i Telemark, så passer det fint at det er på nynorsk. Det er det at han er den han er, som er det avgjørende.
I 2014 vakte det oppsikt da Aftenposten valgte å oversette et intervju med dramatiker Jon Fosse av en journalist fra Bergens Tidende fra nynorsk til bokmål.
Gjør unntak
Nyhetsredaktør og fungerende sjefredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen sier at dagens publisering ikke er noe uttrykk for en ny praksis fra Aftenpostens side.
– I utgangspunktet er nyhetsspråket i Aftenposten på bokmål. Vi gjør unntak for kronikker og debattinnlegg. Harald Stanghelle har skrevet på nynorsk et par ganger. Og noen ganger har vi gjort unntak for kulturintervjuer. Intervjuet med Nordstoga er en sånn type intervju, sier Gundersen til Journalisten.
Hun sier at journalister i avisen ikke kan forvente å få skrive noe mer på nynorsk fremover.
– Utgangspunktet er at det er intervjuobjektet som er førende for valget av målform. Regelen om at bokmål er hovedspråk gjelder fortsatt.
Annonse
Følger ikke VG
Tidligere i år åpnet VG for å tillate journalistene å skrive nynorsk der det er naturlig. Dagens publisering er ikke et uttrykk for en lignende oppmyking i Aftenposten.
– Det er bokmål som er vårt hovedspråk, og det er det vi velger å la nyhetsjournalistikken vår være på. Det er sånn det er hos oss. Så myker vi opp ved å tillate enkelte kommentarer, kronikker og denne typen kulturjournalistikk.
Journalist Veberg er komfortabel med avisens policy, og forventer ikke å få skrive mer på nynorsk.
– Men jeg syns det er fint med unntak. Jeg har ikke noe spesielt stort behov for det heller. Jeg er glad i begge målformene, og skriver like godt på begge.