Slik dekket fotografene Listhaug-saken

– Når du dekker en sånn sak, må du skjønne det politiske spillet - hvem som er på lag og hvem som er motstandere. Og forsøke å samle det i ett bilde, forteller Tore Kristiansen. VG-fotografen fulgte dramaet i Stortinget fra torsdag forrige uke til Listhaug gikk av tirsdag morgen.

Her finner du flere fotografer som forteller om sine bilder og metodene bak dem

Som en av de få fotografene i VG som jobber fast med nyheter på dagtid, har han skaffet seg medlemskap i presselosjen på Stortinget. Det gir ham større frihet til å bevege seg rundt. Han liker å sitte oppe på galleriet i stortingssalen og jobbe med en lang tele, gjerne en 100-400 mm.

– Jeg er gammel sportsfotograf, og liker når det er litt action, litt bevegelse. Bilder fra talerstolen er kjedelige, men når politikerne passerer hverandre kan det oppstå øyeblikk. Jeg ser etter ansiktsuttrykk og reaksjoner. De er høflige med hverandre, men man kan se på kroppsspråket om de er engasjerte.

– Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffa tirsdag. Jeg hadde ventet meg en ny dag med enda mer nerve. Når man lever med å ta pulsen på samfunnet, er det givende når det skjer ting, forteller han.

Ute i vandrehallen og i de mange, trange korridorene var det et kaos av TV-team, journalister og fotografer. For å få de litt annerledes bildene, forteller Kristiansen at han gikk noen skritt unna. Han sto heller oppe i trappa med en tele enn å gå tett på med vidvinkel.

– Hvorfor foretrekker du å jobbe på avstand?

– Når man bruker teleobjektiv, får man en uskarp forgrunn og bakgrunn. Fokuset ligger på motivet, som da står tydeligere frem. Dessuten merker ikke folk at jeg retter kamera mot dem, og da er det mye enklere å få et reportasjepreg. Det blir mer autentisk.

Må ikke la seg styre av politikerne

Etter to-tre eksponeringer, må de første bildene sendes til desken. Det skal gå fort.

– Hva er viktigst - å være først eller å være best?

– Det er viktigst å få gode bilder. Men det har ingen hensikt å ta gode bilder hvis man ikke får levert dem tidsnok, mens interessen er der. Det er en balanse, mener han, og trekker frem hvor viktige bildesjefene på huset er for bildejournalistikken. At de argumenterer for de beste bildene, og kommuniserer med fotografene i felt er avgjørende. Kristiansen har vært fotograf, fotosjef og nyhetsleder for foto i VG i løpet av sine 44 år i faget. Han synes fortsatt det er moro å se bildene han tar bli publisert høyt opp på VG.no, og at de får plass i papiravisen.

Juryen i Årets Bilde kritiserte tidligere i år norske fotografer for ikke å levere god nok fotojournalistikk på norske nyheter. «Ikke gjør deg selv til et talerør for presserådgivere som iscenesetter fotosituasjoner og pressekonferanser» oppfordret de, og viste til dekningen av valget i fjor høst. Kristiansen har ikke satt seg inn i kritikken. Men han er klar på at fotografer ikke skal la seg styre av politikerne.

– Alt er regissert - i valgkampen følger du politikere på møter og ute blant folk. Når du skal rapportere må du være midt oppi det. Politikere er avhengige av omtale i mediene. Hvis vi ikke er der, er kanskje vitsen med en reise eller et opplegg borte. Da er det viktig å være bevisst på bildemulighetene som politikere legger opp til, mener VG-fotografen. Han viser til at en utenlandsreise med en statsråd, ofte kun er interessant for mediene dersom den gir en følelse av eksklusive bilder og uttalelser. Er det lagt opp til et opplegg med få bildemuligheter, kan fotografen ta initiativ. Fordi politikere vet at bildene er viktig. Men da er det opp til fotografen å være klar over rollen som formidler, og tenke gjennom hva man ber politikerne om å gjøre.

– Bildet er viktig også i den politiske journalistikken.

Den siste uken på Stortinget var i en annen ende av skalaen. Det var drama, konflikt og ekte følelser.

Blant de mest populære bildene

Fredag kveld forrige uke fikk Heiko Junge, som er fotograf i NTB Scanpix, beskjed om å dra til Justisdepartementet. Informasjonen han fikk var at det hadde kommet endel blomster til Sylvi Listhaug.

– Ting ble til veldig fort. Invitasjonen vi fikk var litt uklar, forteller han. Junge dro til Justisdepartementet for å se. Han visste ikke hva som ventet, noen buketter utenfor departementet var det han så for seg. At Listhaug kom til å være der selv, var han ikke klar over.

Bildet av den daværende justisministeren i blomsterhavet, er av de mest nedlastede bildene hos NTB Scanpix i løpet av den siste uken. I følge Halvard Alvik, som er leder for kundesenteret, har de registrert 172 nedlastninger av bildet, men han presiserer at noen kunder har lastet ned flere ganger. Etter kryss-sjekk i Retriever fant han at det var brukt av 19 papiraviser og 77 nettaviser.

– Med litt feilmargin, sannsynligvis på grunn av manglende kreditering, så vil jeg anslå at bildet til nå er publisert minst 100 ganger til sammen på pair og nett, skriver Alvik i en epost til Journalisten.

Spesiell jobb

– Det var ikke i min fjerneste tanke at det skulle være en rigget situasjon. Men da jeg så at Listhaug satt slik hun gjorde, og jeg i tillegg fikk vite av en NRK journalist at han ikke slapp inn, fikk jeg på en måte litt dårlig smak i munnen. Dette er ikke bra, tenkte jeg.

Fotografen ringte umiddelbart til fotodesken og forklarte situasjonen. De bestemte seg for at Junge ikke skulle sende bildene direkte ut på linja, slik byråfotografen pleier å gjøre. De måtte først finne ut hva dette var for noe.

– Jeg fikk følelsen av stormannsgalskap når jeg så henne sitte der. Dette er ikke noe som vanligvis skjer i Norge, tenkte jeg. Jeg sa til Sylvi at dette var en meget spesiell jobb. Det kunne hun skjønne.

Junge syntes at hele situasjonen var absurd. Han skjønte at bildene han tok var unike, fordi situasjonen var staget. Han visste også at bildene var gode, forteller han.

– Hvordan ta gode bilder av en så arrangert situasjon?

– Det er å konsentrere seg om det tekniske. Du kan ikke fyre løs i hytt og pine, du må se an hva det er du skal ta bilde av. Her var det en overflod av blomster, og Listhaug sto midt oppi det. Hun var veldig fokusert og så rett i kamera, som en modell. Det var ikke jeg så interessert i. På de fleste bildene mine er hun opptatt av blomstene.

Fanget det absurde i situasjonen

For Junge var det viktig å fange det absurde i situasjonen i ett bilde. I løpet av sine 20 år som fotojournalist i NTB Scanpix, har han aldri sett makan til setting. Listhaug spurte fotografene om de ville ta med blomster hjem til sine kjære etter fotograferingen.

– Jeg svarte at det var hyggelig, men at jeg var her for å gjøre en jobb.

Fotografen forteller at det kokte rundt Listhaug-saken. Det var mange som jobbet med den og beskjeden han fikk var bare at han skulle stikke ut og ta et bilde. Han var ikke klar over at det bare var utvalgte medier som var invitert, og at skrivende ikke slapp inn. Han sier at fotografene fikk stille spørsmål, men at de forsto det slik at de måtte være litt varsomme.

Junge forteller at de hadde en diskusjon om det var riktig å legge ut bildene eller ikke. Men selv om det var initiert av Listhaug og hennes rådgiver Espen Teigen, mener Junge at bildene er viktig samtidsdokumentasjon, og en realitet som man må forhold seg til.

Vil fortelle hele historien

– Oppsummert var det 90 prosent venting og 10 prosent beinhard jobbing. Kaosjobbing, forteller Aleksander Nordahl. Han dekket Listhaug-sakens siste fase for Dagens Næringsliv, og var på Stortinget mandag og tirsdag denne uken. Mandag ble en lang dag på jobb. Nordahl er ikke en fotograf som kommer når vakten begynner, og går når den er over. Han vil fortelle hele historien, fullføre tingene.

– Tirsdag møtte jeg opp klokken 07.30 for å være på plass på Arbeiderpartiets gruppemøte klokka åtte. Jeg liker å gå alene rundt før journalisten dukker opp. Journalister kan skrive levende og flott om det som har skjedd. Jeg kan ikke ta bilder av ting som er over. Så enkelt er det. Det er mitt mantra, forteller Nordahl.

– Hvordan jobber du for å få annerledes bilder?

– Hvis jeg ikke har noe valg, står jeg og venter sammen med de andre fotografene. Men når jeg har muligheten, forsøker jeg å ta andre bilder. Vi har glimrende kolleger i NTB Scanpix, og jeg prøver å ikke være der de er.

En pust i bakken

Nordahl venter, og slår gjerne følge med politikerne når de forlater kontoret. De politiske rådgivernes tilstedeværelse blir en stadig større del av virkeligheten. Også på bildene. Å få bilde av politikere alene i nyhetssammenheng er sjelden.

Bildet av en sliten Knut Arild Hareide som sitter på sofaen i vandrehallen, er et resultat av fotografens eget grep. DN sto i kø sammen med de andre pressefolkene for å få sine tilmålte fem minutter med KrF-lederen. Da Nordahl så at de andre fotografene tok portretter av ham på samme sted, spurte han Hareide om han kunne bli med bort til sofaen slik at han kunne ta et bilde der. Hareide satte seg ned, litt usikker før selve fotograferingen skulle begynne.

– Bildet er halvveis arrangert. I strømmen av actionbilder stoppet jeg Hareide, for han så så sliten ut. Jeg tar alltid bilder før personen ser i kamera, når de setter seg ned og reiser seg etterpå. Det er sjelden jeg bruker selve portrettbildet, forteller DN-fotografen.