Orket ikke journalistlivet - så vant hun pris

Sunnmørsposten/Smp.no vant prisen “Årets nettsak - liten redaksjon” under NONA-konferansen, for reportasjeprosjektet “Borte bra, hjemme verst”. NONA er The Norwegian Online News Association, som arbeider for å utvikle de digitale mediene i Norge.

I april gikk samme prosjekt til topps i featureklassen da Møre og Romsdal Journalistlag delte ut årets journalistpriser.

Godt samarbeid

Journalist Torill Myren (47) og grafiker Liv Jorunn Håker Ottesen jobbet lenge med reportasjeserien om vold i nære relasjoner.

– Det er kjempestas! Ikke minst fordi jeg har sett på meg selv som en sur, gammel papirdame, sier Myren med en trillende latter, før hun legger til:

– Liv Jorunn er et funn og vi jobbet kjempegodt sammen. Det er så deilig med en grafiker som også har journalistiske øyne.

Juryen begrunnet prisen slik:

“Vinneren av årets nettsak i liten redaksjon er datajournalistikk og digital historiefortelling på sitt beste. Det journalistiske arbeidet er sømløst og elegant bundet sammen med sterke og effektfulle designgrep, og en brukeropplevelse som gjør det umulig å ikke henge med og bli rørt av saken. Ingenting er gimmick, her handler det om å formidle historien på best mulig måte, både for barn og voksne. En egen barneversjon av saken er et utrolig kraftfullt grep, og som faktisk kan gjøre en forskjell for de barna som trenger hjelp. Imponerende, Sunnmørsposten!”

Se “Borte bra, hjemme verst” her

16 års innsats

Som en av flere medarbeidere i Sunnmørsposten valgte Myren å forlate avisa med sluttpakke 1. desember i fjor. 16 års innsats for fylkets største mediehus var sluttført. Før Sunnmørsposten jobbet Myren som journalist i lokalavisa Vestlandsnytt i Fosnavåg.

– Hvordan er det å gi opp yrket når du blir betegnet som best på ditt felt?

– Jeg hadde verdens beste yrke, som jeg var veldig glad i. Jeg trivdes godt i hele produksjonslinja, fra å lete etter ideer, treffe intervjuobjekter og skrive. Det å skulle slutte som journalist var rett og slett en sorgprosess, som tok tid. Men etter 16 år på samme arbeidsplass begynte det å bli nok for meg. Det er ikke så mange alternativer der jeg bor, og jeg er for gammel til å gå tilbake til lokalavis.

Myren fant derfor ut at hun måtte gjøre noe annet og valgt å starte opp sitt heleide firma Ekkoloddet AS, som driver med kommunikasjonsrådgivning.

Frustrasjoner

I en kommentar ved årsskiftet 2013-14 publiserte Myrens journalistkollega Bjørn Vatne et hjertesukk og en utfordring til seg selv. Han erkjente at han hadde forvekslet det å være flink med det å være god, og hadde et nyttårsforsett om å eksperimentere mer med innholdet.

Les Vatnes kommentar her

Et år senere fulgte Vatne opp med å fortelle hvordan han feilet og endte med å ta sluttpakke. Han forlot Sunnmørsposten på samme tid som Myren.

– Alt han sa tiltredes, sier hun om den saken.

– Så du kjente deg godt igjen i det han ga uttrykk for?

– Ja. Jeg skal ikke snakke på vegne av Bjørn. Men for meg handler dette om en generell kritikk av utviklingen i bransjen, ikke om Sunnmørsposten spesifikt. Jeg hadde ikke krefter til å være med på det lenger. Jeg har brukt enormt med energi på å tviholde på tanken om at jeg må gjøre det jeg selv står for, og at det ikke er mulig for meg å forandre resten av verden. Det krever mye energi å opprettholde en slik boble, og jeg hadde ikke mer.

God reklame

– Ser du for deg at du kan bruke din redaksjonelle digitalkompetanse i framtidige jobber?

–Ja, jeg tror at kunnskap og erfaring i formidlingsmetode er nyttig, nesten uansett yrke. Dessuten er en slik pris som vi nå har fått god reklame for et nystartet firma.

– Hvordan har overgangen til kommunikasjonsbransjen vært for deg?

– Jeg gikk flere runder med meg selv, så jeg visste hva jeg gjorde og var forberedt. Det har gått greit. Men det er en annen virkelighet med andre forventninger.

– Tror du at du kommer til å savne journalistikken?

– Det har jeg nesten ikke turt å spørre meg selv om. Jeg vet ikke.

Stor kontrast

Myren sier at hun er svært glad for prisen fra NONA, fordi hun oppfatter at “Borte bra, hjemme verst”-prosjektet var kjempeviktig. Da ble kontrasten stor til hennes neste nettsak: “Sjå Jan Thomas synge Bæ-bæ lille lam”, om kjendisstylisten som var på besøk i regionen.

– Selvfølgelig med video, til ære for alle annonsørene som ville henge seg på, legger hun sarkastisk til.

Prisvinneren sier at hun var stolt av å være journalist. Alt fra å holde politikerne i ørene og minne dem om at de må være åpne for velgerne sine, til å få lov til å gjenfortelle folks sorger og gleder.

– Men et sted på veien så kjente jeg oftere og oftere at jeg var blitt en fyrstikkarbeiderske.

Hun oppfattet at tempo stadig oftere var det viktigste nyhetskriteriet, og at riktig antall bokstaver skulle fylles inn i den malstyrte boksen. Hun ble frustrert av det evige mønsteret med saker til nettet, deretter en eksklusiv versjon til papir, faktabokser og forsidehenvisninger.

Fikenblad

– Jeg valgte til slutt å gå over til å bli åpent og ærlig prostituert, i stedet for å være klikkhore under et fikenblad av samfunnsoppdrag.

– Prostituert ved at du nå jobber med kommunikasjon?

– Ja, jeg er kjøpt og betalt. Jeg vet at det er andre spilleregler som gjelder nå. Som journalist følte jeg etter hvert at det var til dels falskt å snakke om samfunnsoppdraget. Et oppdrag som jeg ikke greide å følge opp slik jeg mener at det burde.

– Dermed erkjente du at du ikke kunne fortsette som journalist?

– Ja.