"Blogger 51", Aleksander Serebrijannikov, foran det norske konsulatet i Murmansk. Foto: Sett Nordfra/www.settnordfra.no
"Blogger 51", Aleksander Serebrijannikov, foran det norske konsulatet i Murmansk. Foto: Sett Nordfra/www.settnordfra.no

Her demonstrerer en russisk blogger for pressefrihet i Norge

Protesterte foran det norske generalkonsultatet i Murmansk mot sparkingen av Barents Observer-redaktør Thomas Nilsen.

Publisert   Sist oppdatert

Bildet over er unektelig et tankekors for Utenriksdepartementet og andre norske myndighetsorganer. Mandag demonstrerte russiske “Blogger 51”, Aleksandr Serebrjanikov, foran det norske generalkonsulatet i Murmansk, til støtte for den sparkede redaktøren Thomas Nilsen, pressefrihet og ytringsfrihet.

– Frie ytringer lar seg altså ikke stoppe, konstaterer redaktøren av nettmagasinet Sett Nordfra, Trine Hamran i en kommentarartikkel. Hun poengterer at det ikke bare er i vårt store naboland i øst at ytringsfrihetens kår er under press. 

Også journalist Stein Sneve i Avisa Nordland omtaler “Blogger 51” i en kommentar torsdag. Sneve skriver at den kjente bloggeren er blitt truet, trukket for retten og ilagt reiseforbud.

– Likevel har “Blogger 51” nektet å gi seg, og er fremdeles en viktig kilde til hva som foregår i Putins bakgård, skriver Sneve.

Ønsket uavhengighet

Både Sneve og Sett Nordfra tar for seg utviklingen i Barents Observer, med sparkingen av redaktør Thomas Nilsen. Barents Observer ønsket å signere redaktørplakaten for å sikre en redaksjonell uavhengighet fra sine eiere.

“Dette er et grunnleggende krav, som hele redaksjonen i Barents Observer delte. Et stadig viktigere krav for Barents Observer da de jevnlig skriver om det sivile samfunn i Russland, og som regel er først med det siste om atomulykker og militære strategier fra Russland. Uten å ha signert redaktørplakaten vil de ikke kunne søke pressevisum til Russland, og mister derfor en mulighet til å drive reell, kritisk journalistikk”, skriver Hamran.

Hun viser til at “Blogger 51” ble forsøkt kneblet i Russland, og såvidt unngikk fengsling for å benytte det frie ord. Hamran trekker sammenlikningen til Norge og oppfatter at eierne av Barents Observer kvittet seg med en brysom stemme.

– Et flott verktøy

“Med Barents Observer hadde eierne, de tre nordligste fylkeskommunene, et flott verktøy. Gjennom Barents Observer kunne de støtte den vedvarende jobben det er å slippe til frie stemmer. Til å forsvare ytringsfriheten og pressefriheten. Til å sikre et levende demokrati. Til å få Norge til å se ut som vi mener alvor når vi snakker med våre naboer i øst om menneskerettigheter.”

Hamran avslutter slik:

“Eierne av Barents Observer hadde noe vakkert. Nå har de ødelagt det. Med sine egne hender.”