Prisdryss til Adressa

Den trønderske journalistprisen 2017

Prisen gikk til Jonas Alsaker Vikan, Kjerstin Rabås, Richard Sagen, Jonas Nilsson og Espen Bakken i Adresseavisen for saken «Datakonvertittene».

– Wow. Nå fikk jeg hjertebank! Det er stort å vinne Den trønderske journalistprisen, spesielt når jeg vet hvor mange trønderske bidrag som er produsert i år, sa Rabås fra scenen. 

Så henvendte hun seg til fotograf Rickard Sagen, som hun også fikk featureprisen sammen med. 

– Begge prisene vi står her for Rickard, handler om verden utenfor Trøndelag. Det er så flott at vi har fått mulighet til å jobbe med journalistikk som har forgreninger utenfor der vi bor, sa Rabås fra scenen. 
 

Juryens begrunnelse:

«Vinnerne av hovedprisen kombinerer undersøkende journalistikk og faglig innsikt med featurejournalistikkens presentasjonsformer. Resultatet imponerer. Gjennom fire deler fortelles historien som gir innsikt i bakgrunnen for at en etnisk norsk nordtrønder, samt to unge menn fra tilsvarende bygdesamfunn i Latvia og Finland, slutter seg til terrororganisasjonen IS. Prosjektet er særpreget ved en genuin journalistisk nysgjerrighet, utholdenhet, grundig og omfattende researcharbeid fra ulike kilder, nasjonalt som internasjonalt, samt evne til å presentere kompliserte temaer på en leservennlig måte.»

Featurejournalistikk

Den trønderske featureprisen ble delt ut til Kjerstin Rabås og Richard Sagen i Adresseavisen for reportasjen «Flukten fra Norge». 

– Tusen, tusen takk! Takk til juryen, og til Adresseavisen som lot oss dra på denne turen. Det var en sterk opplevelse å være i Paris, og det betyr mye for oss å få denne prisen, sa Rabås da de mottok prisen.

- Takk! Jeg støtter alt det Kjerstin sa. Det viktigste var å fortelle historien. Den ruller og går videre, og det skal vi prøve å følge opp, sa Sagen. 
 

Juryens begrunnelse: 

«151 asylbarn har rømt fra norske mottak. Hvor blir det av dem? Vinnerne av featureprisen ville finne ut av det – og de fant 20 avviste asylsøkere i området Porte de la Chapelle i Paris. Vinnerreportasjene skildrer personlige skjebner, bringer frem ny informasjon og gjør det på en engasjerende måte der journalist og fotograf viser både evne og vilje til å fortelle viktige historier. Det er nedlagt et meget grundig journalistisk arbeid, hvor ny informasjon reiser stadig nye spørsmål som journalisten forfølger, og på den måten får fram guttenes opplevde virkelighet.»

Nyhetsjournalistikk

Prisen for beste nyhetsjournalistikk gikk til Adressa-journalistene Jonas Alsaker Vikan, Pål Solberg og Simen Granviken for saken «Grenseløs». 

– På vegne av oss vil jeg takk juryen, vi vil jo alle at de som laster ned overgripsbildene skal dømmes. Takk! sa Pål Solberg fra scenenn på Hell. 
 

Juryens begrunnelse:

«Journalisten stusser over en uttalelse fra politiet, og stiller spørsmålene verken forsvarerne eller retten gjør. Ved hjelp av kunnskap, nysgjerrighet og modig journalistikk avdekker teamet hvordan politiet har latt fremmede makter hacke nordmenn ulovlig i jakten på overgripere. Det moralske dilemmaet er åpenbart: Gjør de jobben, kan noen av samfunnets mest forhatte slippe fri. Likevel kommer samfunnsoppdraget først. Dette er en avsløring så rystende at den fortjener hele landets oppmerksomhet.»

Hederlig omtale ble gitt Sivert Rossing og Bjørn Erik Øvrelid i Trønder-Avisa for saken «Kineserne er tilbake».

Juryens begrunnelse:

«Et lokalt bruprosjekt på Beitstad ble plutselig internasjonal storpolitikk som truet den ferske norsk-kinesiske forsoningen. Bak avsløringene står to journalister i en liten lokalredaksjon som har fulgt den lokalpolitiske utbyggingssaken i 10 år. Kritiske spørsmål til saksbehandlingen og nysgjerrighet på hvem kineserne er, utløste en serie avsløringer som kan få store konsekvenser for utbyggingen av Norge. Ikke minst rører den ved den svært ømfintlige forsoningsprosessen mellom Norge og Kina, der mye står på spill.»

Lokaljournalistikk

Prisen for beste lokaljournalistikk gikk til Cecilia Brurok, Trond Hammervik, Lars Otto Eide og Bjørn L. Rønningen og Nina Sandvik i lokalavisen Hitra-Frøya for saken «Internasjonalt øysamfunn».
 

Juryens begrunnelse:

«Journalistikk er på sist beste når konkrete eksempler illustrerer en strukturell utvikling. De siste årene har øysamfunnene Hitra og Frøya fått stor innførsel av arbeidskraft, 20 prosent av de som bor der nå er innvandrere. Reportasjeserien i Hitra-Frøya viser hvordan det preger samfunnet gjennom annerledes mattilbud, religiøse samlinger, hverdagen i barnehagen, kummerlige boforhold og ikke minst: At litauere er grovt overrepresentert som fyllekjørere. Her viser journalistikken hvordan endrede samfunnsstrukturer påvirker hverdagslivet i bygde-Norge på godt og vondt. Slik skal det gjøres!»