Fra PSTs pressekonferanse i forrige uke. Foto: PST
Fra PSTs pressekonferanse i forrige uke. Foto: PST

Mener mediene selv har skyld i at det ikke blir plenumsspørsmål på pressekonferanser

– Flere hoder tenker bedre enn ett. For gjennom andre spørsmål forbedrer du også dine egne og får større muligheten til å gjøre spørsmålene skarpere, sier NRK-direktør Alexandra Beverfjord.

Publisert   Sist oppdatert

Tirsdag publiserte Journalisten Tove Gravdals kommentar «Latterlige pressekonferanser» som redaktøren skrev etter å ha vært på E-tjenestens pressekonferanse om trusselbildet. Uken før hadde hun vært på PSTs. Felles for de to pressekonferansene er at begge droppet den felles plenumrunden med spørsmål.

«Dette er ikke lenger en pressekonferanse. Dette er foredrag med påfølgende forhåndavtalte intervjuer. Og denne formen for kommunikasjon med offentligheten om uhyre viktige spørsmål, er i ferd med å bli et stort, demokratisk problem. Svært få redaksjoner og enkeltjournalister har så inngående kunnskap om de store politiske utfordringene vårt samfunn står overfor, at de alene kan stille de avgjørende spørsmålene til statsråder og andre maktpersoner,» skriver Gravdal.

Selv skulle hun gjerne stilt spørsmål i plenum som kanskje hennes kolleger fra andre medier kan bore videre i. Og navngir flere. Deriblant Alf Bjarne Johnsen.

Alf Bjarne Johnsen. Foto: Kathrine Geard
Alf Bjarne Johnsen. Foto: Kathrine Geard

– Jeg tror det er blitt slik fordi veldig mange journalister og medier sitter på spørsmål og vinklinger de ikke ønsker å dele med kollegene. Da ender det med ikke kommer spørsmål under plenumsdelen i det hele tatt, sier VG-journalist Johnsen til Journalisten.

Han holder gjerne selv igjen spørsmål han ikke vil dele vinklingen på. For det beste svaret på det spørsmålet blir fort vinklingen til nettmediene, og hva blir da igjen til de som publiserer senere. Men Johnsen stiller også selv spørsmål i plenum dersom det er mulighet til det. Han mener den kollektive offentlighet kan stille kritiske og gravende oppfølgingsspørsmål.

Samtidig er det vanskelig å kritisere. For mediene vil være kritiske om det ikke blir gitt separate intervjuer.

– Det er synd. Samtidig er det en trend i mange andre systemer. I europeisk sikkerhetspolitikk. Har du noe på hjertet må du stille spørsmål i det åpne.

Selv er han ikke sikker på hva som er det beste systemet.

Flest ønsker egne intervjuer

«Medier har til alle tider ønsket individuelle intervjuer når de har en nyhet i ermet. Ingen ønsker å blåse en eksklusiv og uferdig sak i plenum, som andre så kan begynne å grave i. Det er forståelig. Men det er ikke hovedbegrunnelsen for rekken av individuelle intervjuer lenger. Nå står de i kø, TV2, NRK i tre utgaver, NTB, VG TV, VG Nett, Nettavisen, Aftenposten TV og så videre, og stiller stort sett de samme spørsmålene til ansvarlig statsråd eller etatsjef,» skriver Gravdal.

Karianne Solbrække. Foto: TV 2
Karianne Solbrække. Foto: TV 2

– Det er for så vidt ikke noe nytt med egne seanser. Man har egne vrier og vinkler og ønsker å snakke eksklusivt. Jeg tenker det er bra, men skjønner samtidig poenget om at man teoretisk sett risikerer å miste noe. At de som mangler inngående kompetanse på feltet ønsker drahjelp, sier nyhetsredaktør Karianne Solbrække i TV 2.

Hun mener at man trenger både det eksklusive intervjuet og spørsmålsrunden i plenum. Solbrække sier at aktører som driver med TV, og som sender direkte, ønsker plenumseansen.

– Min erfaring er at mange journalister lar være å stille spørsmål i plenum. De ønsker å være alene om vinklingen.

Spisser spørsmålene

– Det er viktig å ta hovedspørsmålene i plenum. Flere hoder tenker bedre enn ett. For gjennom andre spørsmål forbedrer du også dine egne og får større muligheten til å gjøre spørsmålene skarpere, sier nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord i NRK.

Alexandra Beverfjord Foto: Glenn Slydal Johansen
Alexandra Beverfjord Foto: Glenn Slydal Johansen

For medier som overfører pressekonferansen kan det være tekniske behov for egne intervjuer, blant annet fordi det ikke alltid er lett å høre alt som blir sagt. Dessuten handler det også om det visuelle. Hvert medium ønsker sin vri på saken.

Hun opplever dette som et interessant trekk da mer og mer av dialogen mellom makthaverne og folket ikke i like stor grad går gjennom mediene men direkte til publikum. Tidligere var det umulig å nå et massepublikum, det er endret som følge av sosiale mediers inntog.

– Vi ser at internasjonale politikere slipper rapporter i sosiale medier før pressekonferansen. Siv Jensen holder egen nyttårstale i sosiale medier, mens statsministeren holder egen etter-pressekonferanse hvor hun intervjues av sine rådgivere. Dette er den nye tid og en veldig naturlig utvikling. Selvfølgelig ønsker makthaverne å komme i direktedialog med folk. Det er naturlig å benytte seg av den type verktøy. Men det blir da vanskelig å stille kritiske spørsmål.

Også spørsmål om tid

Kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken i PST sier til Journalisten at beslutningen om å droppe spørsmålsrunde i plenum var basert på tidligere års erfaringer, og at dette var noe han også vurderte for ett år siden etter at journalistene i 2015 måtte oppfordres til å stille spørsmål.

Trond Hugubakken. Foto: PST
Trond Hugubakken. Foto: PST

– Det var en pinling seanse, sier han.

PST har holdt en årlig pressekonferanse gjennom de siste ti årene. Noen har gått veldig trått med få spørsmål i plenum, andre har de til gjengjeld brukt mye tid på. Kanskje for lang tid. Det er ikke snakk om ubegrenset tid til pressekonferansen.

– Mer tid til plenum betyr kortere tid til en-til-en-intervjuene, og det siste er det større ønske om.

Hugubakken sitter igjen med inntrykk av at journalister flest heller ønsker å ha eget intervju fremfor plenumsrunde og dermed holder igjen spørsmålene til den settingen. Han opplever også at dette er blitt forsterket av at stadig flere medier driver med lyd og bilde.

– Hovedvekt på de som ønsker plenumsrunde er kommentatorer og journalister som ønsker å gå mer i dybden. Mens de andre journalistene er mer passive i plenum.

Inntrykket er at journalistene fanger opp hovedpoengene og at de stiller stort sett like spørsmål knyttet til disse. Men samtidig opplever han at mange av journalistene også har plukket opp andre poenger fra meldingene og har spørsmål om disse.

Selv opplevde han årets overgang fra presentasjon til en-til-en-intervjuer som brå.

– Jeg opplevde det selv som litt rart. Og det skapte et tomrom som gjorde at vi mistet noe av dynamikken med hele pressekonferanseformatet. Jeg mener det er gunstig å ha en tidsbegrenset plenumsrunde, og så å styre den litt bedre. Kanskje ikke holde på lenger enn en halvtime.

– Vi får se hva vi vil neste år.

Uheldig for offentligheten

Kommunikasjonsforeningens leder, Therese Manus, sier til Journalisten at problemstillingen ikke har vært drøftet før vi kontakter henne. Hun sier at dersom plenum droppes i offentlige etaters pressekonferanse, er det ikke heldig.

Therese Manus. Arkivfoto: Birgit Dannenberg
Therese Manus. Arkivfoto: Birgit Dannenberg

– Det er uheldig for offentligheten om man går glipp av svar på spørsmål som ikke stilles som følge av at intervjuene gjøres på tomannshånd. Sånn sett får man mer ut av plenumseansen.  Mer informasjon blir tilgjengelig for flere. Alle får høre svarene på alt.

Hvem som har drevet utviklingen fram er hun ikke sikker på. Journalister liker ikke alltid å gi. Manus forteller at en av foreningens medlemmer fortalte at de alltid etterlyser spørsmål i plenum etter presentasjonsdelen av pressekonferansen. Når disse uteblir, hvilket de som oftest gjør, går de videre til de individuelle intervjuene.