Pressens Faglige Utvalg gikk mot forslag til uttalelse i frykt for at det kunne svekke det etiske ansvaret for innkjøpt stoff

– Utvalget understreker at medier som videreformidler andre redaksjoners stoff, ikke kan fraskrive seg sitt presseetiske ansvar. Utvalget mener imidlertid at man ikke kan stille nøyaktig samme krav til den som videreformidler, som til opphavsredaksjonen.

Slik lød innstillingen fra PFUs sekretariat i Norsk Presseforbund til uttalelse i en klagesak fra kirurg Paolo Macchiarini mot NRK. Allmennkringkasteren viste en svenskprodusert dokumentar i tre deler som handlet om kirurgens forsøk på å utvikle kunstige luftrør. Klager mente SVTs dokumentar blant annet ved hjelp av dramaturgiske grep fremstilte det som at han opererte friske personer og at han heller ville eksperimentere enn å redde liv.

Sekretariatet innstilte på at NRK skulle frifinnes, noe som også ble utvalgets konklusjon etter en drøy times diskusjon.

Har ansvar

Men flere utvalgsmedlemmer både fra pressen og allmennheten nær hoppet i stolen over den andre setningen gjengitt ovenfor, som de oppfattet som at PFU skulle uttale at det stilles lavere krav til stoff som videreformidles:

– Det er kjempefarlig hvis vi gir et inntrykk av at det er andre krav til innkjøpt stoff. Det vil jo gjelde frilansstoff også. Det kunne jo brukes bevisst av redaksjoner ved å vise til frilanseren, og det ville være kjempefarlig, sa allmennhetens Eva Sannum.

Det var PFUs leder og VG-journalist Alf Bjarne Johnsen som først tok til orde for at den aktuelle setningen måtte strykes.

– Det går ikke på konklusjonen i uttalelsen, men jeg vil vel mene at redaktøransvaret er såpass betydelig også for videreformidling. Det har vi formidlet også tidligere. Og jeg har problemer med at vi skal senke den terskelen for nøyaktighet og presseetisk vurdering. Jeg er usikker på om det er i overensstemmelse med PFUs praksis, sa Johnsen.

PFUs nestleder og redaktørrepresentant Anne Weider Aasen fra TV 2 sluttet seg til.

– Jeg reagerte på det samme. NRK har et selvstendig redaksjonelt ansvar for hva de sender. Det er ikke bare en sitatsak, de har jo valgt ut en dokumentar her. Det er jo en forkastelsesprosess der de ikke går god for dokumentarer i løpet av et år også. Vi burde stryke setningen med at vi ikke kan stille samme krav. For det gir et uheldig signal for presedens videre. Og det er bra at NRK har gode rutiner for å kvalitetssjekke materialet.  Dette vil gjelde for frilansstoff også. Vi kan ikke gi en blankofullmakt på at man ikke trenger å vite hvordan stoffet som man kjøper inn er blitt til.

Allmennhetens Sylo Taraku sa seg også enig, og la til at han mener utvalget tidligere har uttalt seg om noe av det samme gjelder for NTB-saker.

– Man kan ikke bare videreformidle uten ansvar.

Misforstått

Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund forklarer at sekretariatet ser på historiske uttalelser når de formulerer nye. Her var det uttalelse fra klagesak fra Mina Ghabel Lunde mot NTB i 2016 om at utvalget mener det ikke kan stilles de samme krav til faktakontroll for mediet som siterer, som til opphavsredaksjonen, som lå til grunn.

– Vi har ikke ment at det skulle være lavere krav til innkjøpt stoff, sier Floberghagen til Journalisten.

– Men er det ikke grunnleggende at redaksjoner har et selvstendig ansvar for alt de publiserer?

– Selvfølgelig, sier Floberghagen og viser til setningen før den som ble strøket om at redaksjoner ikke kan fraskrive seg sitt presseetiske ansvar.

Rådgiver Trude Hansen utdyper at forslaget bygger på en klagesak fra 2016 mot NTB, som hadde laget en sitatsak, og som altså dreier seg om videreformidling.

– Sitatsaken er en videreformidling på samme måte som dokumentaren er en form for videreformidling, uten sammenligning for øvrig, sier hun til Journalisten.

Hansen viser til at redaksjonen som videreformidler ikke har tilgang på den samme dokumentasjonen og kildene som opphavsredaksjonen.

– Vi har tenkt at de ikke kan gjennomgå all den samme dokumentasjon og alle kilder, men sjekke at presseetikken er ivaretatt. Hvis det er noe en stusser på må en ettergå det på ny. Og om det er skjedd en utvikling. Det var ikke tenkt som at vi skal senke kravene. Så ser jeg at det kanskje er misforstått litt. Det er ikke snakk om at nå skal kravene skal senkes til innkjøpt stoff.

Oppgjør med PFU-skryt

Under behandlingen av den samme klagen benyttet allmennhetens Eva Sannum anledningen til å ta et oppgjør med at PFU skryter av det journalistiske arbeidet, noe som også ofte skjer når saker felles. Mot slutten av diskusjonen tok nemlig allmennhetskollega Nina Fjeldheim til orde for å skryte av NRK og SVT i uttalelsen.

– Dette er en utrolig grundig dokumentar med mye arbeid bak. Og eksepsjonelt viktig. Det er et sterkt fokus på de svake, som er pasientene. Men vi skriver nesten ingenting om det. Vi skriver at den åpenbart har offentlig interesse og er en del av pressens samfunnsrolle. Det syns jeg er litt svakt når vi på andre ting legger på med «i kjernen av pressens oppgave», «i sin fulle rett» og virkelig kjører på. Så savner jeg en viss ekstra takk for jobben her. I det minste i denne saken bør vi dytte på med litt flere ord, sa Fjeldheim.

Da tok Eva Sannum til ordet og til motmæle med utvalgets skrytepraksis og det hun beskrev som at de ofte føler de må skryte av redaksjoners arbeid. Hun sa det var noe hun også hadde tenkt på under et tidligere møte, uten å lufte det den gang.

– Du har rett, dette burde honoreres av oss. Men jeg syns heller at veien å gå er å roe ned skrytinga på alt annet. Det er i utgangspunktet ikke vår jobb å føle at vi skal bruke tid på å skryte av og honorere redaksjonene. Vi skal gjøre jobben vi er satt til. Det er en trend at vi føler vi må si takk for innsatsen i begynnelsen av alle gode saker. Det er kanskje ryddigere at vi begynner å gå mer tilbake på det enn enda mer fremover.

Elin Floberghagen vil ikke kommentere uttalelsen.

– Det var en ytring fra et av PFU-medlemmene som vi noterer oss.

– Mener du det bør være mindre skryt i PFU-uttalelsene?

– Det har jeg ikke rukket å vurdere.