Hege Ulstein har fra innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug fått høre at hun driver «tullprat» og «tåkeprat». Foto: Helge Øgrim
Regjeringen endrer praksis for Twitter-konto etter karakteristikk-kritikk
Regjeringens konto tvitret at Dagsavisens Hege Ulstein drev «tåkeprat». Kommentatoren selv syns det er synd at språket skygger for debatten om integrering.
Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Det var tirsdag at Regjeringes Twitter-konto @regjeringen publiserte oppdateringen «Tåkeprat, Hege Ulstein» og en lenke til et debattinnlegg fra innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.
Ytringsfrihetseksperter som Jon Wessel-Aas og Anine Kierulf reagererer på Facebook på språkbruken fra regjeringsapparatet.
– Selv mener jeg det meste kan fjases med, endog les ganske rått av, men dette er faktisk ikke greit. Og dette handler ikke om politisk syn, men om forutsetningen for det demokratiet der politisk uenighet ikke bare er greit, men avgjørende. En bagatell, selvsagt - nå to. Men ikke bare det. Den borgerlige offentlighet siviliserer ikke seg selv - og den sivilisasjonen vi møysommelig har bygget opp i noen århundrer er lett å rive ned, skriver Kierulf.
– Konsekvensene av å kaste saklighetsnormene på dyngen ovenfra, fra maktposisjon å bidra til å undergrave grunnlaget for den ytringsfrihet vi ellers er så opptatt av å forsvare er, om ikke irreversible, så i alle fall uoverskuelige. På et seminar med de mer seriøse deler av regjeringsapparatet og Europarådet kunne de - vi - ikke få understreket nok betydningen av politikere som leder ved eksempel. Som representerer motvekten til det offentlighetsforfall som stadig brer om seg. Samtidig viser det seg altså at @regjeringens antisivilisasjon ikke bare er en feilslått fleip (det er ikke alltid lett å treffe humorplanken), men et vedvarende uttrykk for et folkevalgt forfall. Huff.
Selv mener jeg det meste kan fjases med, endog les ganske rått av, men dette er faktisk ikke greit. Og dette handler…
Bakgrunnen for tweeten er en polemikk som har pågått mellom Listhaug og Ulstein siden oktober. Den begynte da Dagbladet 18. oktober publiserte en sak om at innvandringsministeren vil ha flere innvandrerkvinner i arbeid. I artikkelen ble Listhaug blant annet sitert på at innvandrere som er motstandere av svinekjøtt eller alkohol må holde seg unna slike bransjer.
– Eller forandre seg, og si til seg selv at nå er jeg i Norge, her spiser folk svin, drikker alkohol og viser ansiktet sitt, sa Listhaug til avisen.
Skygger for den virkelige debatten
Dagsavisens Hege Ulstein fulgte opp saken med en kommentar under tittelen «griseprat og tilsløring». 24. oktober svarte Listhaug ved å karakterisere Ulsteins innlegg som «tullprat». Replikkutvekslingen fortsatte med et svar fra Ulstein på trykk 26. oktober der hun karakteriserer Listhaugs svar som krasst.
– Folk som dekker seg til er et helt marginalt problem i Norge. Det gjelder antakelig ca. 100 personer, skriver Ulstein.
Og Listhaug svarte altså under tittelen «Tåkeprat, Hege Ulstein», som også ble tvitret av @regjeringen.
Dagsavisens kommentator Hege Ulstein karakteriserer språkbruken fra statsråden som overraskende, men syns det er synd at det er den som blir fokus og ikke selve debatten.
– Utgangspunktet mitt var at det er synd for integreringsdebatten at de har et ensidig fokus på integrering med spising og klesdrakt. I stedet for en diskusjon om integrering får vi nå en diskusjon om språkbruk. Jeg vet ikke om det bringer integreringsdebatten videre, sier Ulstein til Journalisten.
Annonse
Manglende kontekst
Kommunikasjonssjef Trude Måseide ved Statsministerens kontor sier at @regjeringen er en konto som ikke styres manuelt, men hittil automatisk har publisert innhold som nettsaker og pressemeldinger fra regjeringen, samt taler og innlegg av regjeringsmedlemmer.
Det siste er det etter denne hendelsen slutt på.
– Dette er endret nå. Nå autogenererer den kun innhold som er nettsaker og pressemeldinger, sier Måseide.
Hun understreker at det uheldige i saken med «Tåkeprat-»tweeten er at kontektsten for leserne uteble.
– Når tittelen kommer uten kontekst ser vi at det skaper diskusjon. Det er vesentlig at konteksten fremgår. Hun sier at de nå vil diskutere ulike løsninger for hvordan de skal unngå lignende problemer i fremtiden.