– En leser forstår ikke automatisk at vi vet hvem en anonym kilde er, sa Lynn Walsh. – Mange forstår heller ikke forskjell på kommentarer og nyheter. Foto: Roger Aarli-Grøndalen
– En leser forstår ikke automatisk at vi vet hvem en anonym kilde er, sa Lynn Walsh. – Mange forstår heller ikke forskjell på kommentarer og nyheter. Foto: Roger Aarli-Grøndalen

– Journalister lager i stor grad det leserne etterlyser, men det klarer vi ikke å formidle til dem

Må forklare hva journalistikk er.

Published   Updated

– Folk stoler på nyhetsmedier som de bruker. Får vi folk til å stole på oss, er det bra for «business».

Dette var budskapet fra Lynn Walsh.

Denne uka hadde hun tatt turen fra California til Skjetten for å snakke om medier og troverdighet. Walsh er prosjektleder i Trusting News, og hun var invitert til Norsk Redaktørforenings høstmøte for å komme med konkrete tips til hvordan medier kan skape - og øke - tilliten hos brukerne.

– Vi må forklare folk hva journalistikk er, sa Walsh. Og hun mente at vi må begynne med det helt grunnleggende.

Hjelper redaksjoner å bli bedre

Trusting News-prosjektet jobber så langt med 53 nyhetsredaksjoner i USA. Målet er å hjelpe disse redaksjonene med å styrke troverdigheten. For å få til dette bidrar prosjektet med spørreundersøkelser og dybdeintervjuer, videreformidling av akademisk forskning og opplæring i den enkelte redaksjon.

– Noe av det som kommer fram når vi snakker med mediebrukere, er at det folk sier at de vil ha, er det samme som det journalister ønsker å gi dem, fortalte Walsh.

– Kvalitetsjournalistikk er det folk sier at det vil ha. De vil ha journalistikk hvor man har snakket med flere kilder, og som får fram forskjellige synspunkter. De vil også at vi setter hendelser inn i en kontekst.

Men selv om journalistene i stor grad sier at de jobber etter disse målene, så oppfatter ikke leserne eller lytterne det slik.

– Vi fant ut at det folk ønsker fra oss, er det vi journalister holder på med. Men vi gjør en dårlig jobb med å fortelle dem dette, sa Walsh.

Journalistikk ikke nok

Ifølge Walsh er det ikke lenger nok å lage god journalistikk. Vi må også i større grad fokusere på å forstå hva folk ikke forstår.

Walsh pekte blant annet på at det er viktig med åpenhet rundt prosessene. Hvis det kun er én kilde som er sitert i en sak, forstår ikke alle at journalisten kanskje har snakket med flere. Da kan det være viktig å formidle dette.

For alle som jobber redaksjonelt er det kanskje opplagt hva en anonym kilde er, men enkelte lesere forstår faktisk ikke at journalisten vet hvem denne kilden er. Mange klarer heller ikke å skille mellom nyhetsjournalistikk og meningsbærende journalistikk. Det er heller ikke opplagt at en leser forstår hva en «lederartikkel» er. Da er det vi som må forklare dette til leserne, var noe av budskapet fra Walsh.

Hun manet også til større åpenhet rundt redaksjonelle valg. Hvilke spørsmål er det vi ønsker å få svar på? Hvem er det vi har snakket med og hvem har vi forsøkt å få i tale?

Walsh la til:

– Vil ikke politisjefen snakke, fortell hvor mange ganger dere har ringt og hvor mange e-poster dere har sendt.

Dette var noe av det TV-stasjonen KCRG ønsket å formidle til sine seere.
Dette var noe av det TV-stasjonen KCRG ønsket å formidle til sine seere.

Vær tilgjengelig

Økt tilgjengelighet, mente Walsh er en løsning for å få til noe av dette. Hun nevnte at flere redaksjoner har tatt i bruk Facebook Live for å fortelle leserne om hvilke valg man tar og hvorfor. En TV-stasjon inviterte seerne til en spørsmål-og-svar-sesjon, hvor de svarte på spørsmål som: «Slik avgjør vi hvilke saker vi velger å dekke», «slik sjekker vi fakta» - og siden dette var en lokal-TV-stasjon, ønsket de også å formidle at journalistene også har barn som vokser opp i nærområdet, og at dette gir ekstra forpliktelser.

En avis gjorde noe av det samme, den la ut en Facebook-post i forbindelse med en større krimsak, som startet med: «Hei, alle sammen, jeg vil gjerne fortelle litt om hvordan den journalistiske prosessen har vært i denne saken ...».

– Vi må innse at mange ikke forstår hvordan journalistikk fungerer, og være proaktive. Det kan være lurt å dele hvilke faktorer som ble vurdert når man har tatt en vanskelig beslutning. Forklar hvorfor en sak dekkes, mens en annen ikke blir det. Inviter gjerne folk til å komme «bak scenen» - la dem for eksempel være med på et redaksjonsmøte.

Og sist, men ikke minst:

– Får dere spørsmål eller kommentarer fra brukere, svar skikkelig.