– Ære være Hegnar

Trygve Hegnar, sjefredaktør og eier av Kapital og Finansavisen, har før vært sterkt kritisk til PFU. Nå er mannen med sterke meninger i sving igjen. Under tittelen «Supperådet» i siste Kapital skriver Hegnar at han finner det merkelig at et medlem i PFUs sekretariat kan tvitre om resultatet i en sak mot hans publikasjon før de har mottatt kjennelsen.

– Hvis PFU-medlemmene twitrer og leker seg, uten at kjennelsene kommer samtidig, vil andre få deler av PFU-kjennelsen først, og det blir umulig for oss (innklagede) å gi en kommentar, skriver Hegnar i sin lederartikkel.

Forventet

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund sier til Journalisten at dette ikke er første gang redaktøren angriper PFU. Ifølge Kokkvold er det snarere typisk for redaktøren de gangene hans medier ikke får medhold i utvalget. At Hegnar bruker lederplass til å omtale PFU, mener Kokkvold er som ventet.

– Det er mange overraskelser i livet, men dette kom absolutt ikke som noen overraskelse. Han er ikke alltid påregnelig, men dette er veldig påregnelig. Jeg ventet at det kom en kommentar i Kapital om supperådet.

Uredd

Kokkvold forteller at han personlig har stor sans for Hegnar og ikke minst respekt for ham som redaktør. Generalsekretæren omtaler Hegnar som flink, dyktig og kontroversiell, og liker at Hegnar tar få hensyn når han deler sine meninger på spalteplass.

– Han er frisk og uredd og har sterke meninger om alle han skriver om. Han er veldig følsom om noen har meninger om det han og hans blad bedriver. Det forundrer meg at en mann som slår så hardt ikke klarer å håndtere slikt bedre.

At kjennelser kommer på Twitter, mener Kokkvold er en naturlig utvikling all den tid mange medier venter utålmodig på kjennelsene fra utvalget. Han forteller at det drøftes om utvalget skal gå på Twitter, og at dette i så måte er en prøveklut.

Kokkvold sier at utvalget bestreber seg på at partene får kjennelsene først, men legger til at det er umulig når Journalisten direktesender fra utvalgets møter. Han understreker at i den aktuelle saken var det slik at partene fikk uttalelsen samtidig med mediene som ba om den.

Konkurranse

I sin lederartikkel stiller Hegnar også spørsmål om hvordan det kan ha seg at Hilde Haugsgjerd og Martin Riber Sparre kan behandle klager mot sine konkurrenter. Sparre jobber for Dagens Næringslivs nettredaksjon. Redaktøren liker heller ikke tanken på at Eva Sannum som tidligere er blitt forfulgt av pressen, sitter i utvalget:

– Hvor fornuftig er det at journalister og redaktører i konkurrerende publikasjoner skal dømme i klagesaker? Hvor fornuftig er det at en person som følte seg forfulgt (trolig med rette) av pressen, skal kunne dømme pressen på et objektivt og fair grunnlag?

Kokkvold minner Hegnar på at PFU har eksistert i sin nåværende form siden 60-tallet og at det alltid har vært pressefolk fra konkurrerende medier med på vurderingen.

– Ingen før Hegnar har hatt mistanke om at konkurranseforholdet påvirker deres faglige vurderinger. De som sitter i utvalget har ryggrad, integritet og tør å mene noe. De våger å frifinne en konkurrent selv om det er en konkurrent. Bare antydningen om at Riber Sparre skulle ta standpunkt ut fra at han jobber i Dagens Næringsliv, er for meg ufattelig. Slik tenker man ikke i PFU.

Feil

Kokkvold mener Hegnar også tar feil når han skriver at Henrik Syse har sagt at man i utvalget må få lov til å synse. Det mener Kokkvold Syse aldri har sagt. Generalsekretæren viser til at utvalget faktisk er blitt kritisert de siste årene for at det er blitt for formalistisk og mindre reflekterende.

– Syse har i likhet med utvalget og sekretariatet sagt at etikk er noe annet enn juss og at det krever etisk refleksjon. Den etiske refleksjonen er helt sentral, ikke bare i PFUs virksomhet, men i hele det etiske arbeidet. Det er det han har snakket om. Ikke å synse som Hegnar kaller det.

– Ære være Trygve Hegnar for at han er slik, men når han er slik må han leve med at andre har meninger om ham og hans publikasjoner.