– Kjønnsubalanse på fotofestivalene er kunstig

Denne uken arrangeres Trondheim Dokumentarfestival for niende gang. En uke med dokumentarisk historiefortelling i alle former og fasonger; fotografi, radio, teater, film og sakprosa. Journalisten har spurt seks festivalgjester de samme fem spørsmålene:

1. Hvorfor er du her?

2. Er det noe spesielt på programmet du ser frem til?

3. Hva håper du å ta med deg for egen del?

4. Hva jobber du med for tiden?

5. Hva mener du om kritikken fotofestivalene har fått for å ha et mannsdominert program?

Marie von Krogh, frilansfotograf 

1. Jeg sjekker programmet hvert år, og det er ofte veldig bra. Det er spennende at festivalen presenterer dokumentar i ulike sjangre. Dessuten er november en fin måned for festival.

2. Jeg har plotta inn en del fotografer jeg kjenner og liker godt, og som jeg ønsker å se og høre på scenen. Og så håper jeg at jeg blir overrasket av ting jeg ikke hadde planlagt å se.

3. Jeg synes alltid det er veldig inspirerende å se hele prosjektet til en andre fotografer, og høre deres tanker og erfaringer. Så jeg håper å få ny innsikt. 

4. Jeg gjør mye dag-til-dag oppdrag for ulike aviser. Også jobber jeg med utstillingen «Oljeliv / Offshore ID» som skal vises på Oljemuseet i Stavanger fra januar neste år. Det er et prosjekt om turnuslivet offshore.

5. Jeg synes debatten er viktig. Jeg har sett ubalansen selv ved flere anledninger, senest da det ble arrangert fotomesse i Stavanger forrige uke. Jeg reagerte på at det bare var menn på programmet. Egentlig er det et paradoks, for det er mange kvinner som setter preg på samtidsfotoet og dokumenterfotografiet i Norge. De er verdt å vise frem.

Anton Ligaarden, fotojournalist og filmskaper i Paragon 

1. At jeg er her skyldes først og fremst tradisjon. Det har blitt en vane og derfor tar jeg egentlig ikke en selvstending beslutning, jeg bare drar hvert år.

2. Jeg har ikke sett meg ut noen høydepunkter, men det er digg at programmet er så variert. Jeg vil få med meg radio-presentasjonene, som er noe helt annet enn det jeg gjør selv. Det kan være litt trøttende å gå på festival og se akkurat det samme som du holder på med selv. Det er forfriskende å oppdage nye ting. 

3. Jeg føler at jeg nesten alltid reiser tilbake fra festivale med en liten depresjon. Fordi jeg har hatt det så gøy med fine folk, sett så mye bra og tenkt mye underveis. Etterpå føler man at man bare må komme i gang med egne ting. 

4. Jeg jobber med kommersielle produksjoner for Paragon, men jeg holder også på med et mer personlig prosjekt om gutter som har opplevd overgrep. 

5. Jeg har ofte blitt arrestert av kjæresten min for å ha for dårlig bevissthet om kjønn, også i mine egne prosjekter. Altfor ofte er de fyllt opp av menn. Egentlig er jeg litt nysgjerrig på hvorfor det blir sånn. Som festivalarrangør er man i posisjon til å påvirke hva folk strekker seg mot og måler seg mot. Hvis ubalansen er systematisk blir det helt feil. Ser man på de siste årene, er kjønnsbalansen for dårlig. Det er egentlig ikke så mye annet enn å si at det må de fikse opp i. I Norge er noen av de absolutt sterkeste fotografene kvinner, og derfor er ubalansen på festivaler helt kunstig. Den skyldes snarere tradisjoner og ikke kvalitet.
 

Hanna Hjardar, andreårsstudent ved fotojournalistutdanningen ved HiOA
 

1. Jeg er her fordi det er hyggelig å treffe folk i bransjen og se inspirerende foredrag med veldig flinke folk.

2. Et høydepunkt var Terje Abusdal i går kveld, også gleder jeg meg til Lærke Posselt og førsteårsstudentenes historier fra Rindal på lørdag. 

3. Jeg håper å bli inspirert, se noe som jeg ikke har sett før og bli kjent med nye mennesker.

4. Jeg frilanser endel for Dagens Næringsliv. På skolen er vi inne i en teoretiske periode, da er det ekstra deilig å få et visuellt avbrekk her. 

5. Man skal være bevisst på kjønnsbalanse, men godt fotografi er godt fotografi uavhengig av hvem som står bak kamera. Men det er klart at det er et mannsdominert yrke, og da er det ekstra viktig å vende blikket ut av den vante sirkelen. Mange studenter og unge fotografer drar på festival, og med flere kvinner på programmet er de flere å identifisere seg med.

Tommy Ellingsen, frilansfotograf

1. Jeg er her fordi det er en veldig fin festival. Dette er første gang jeg er her, og jeg bestemte meg for å dra lenge før programmet var sluppet.

2. Jeg så frem til Terje Abusdal i går. Jeg kjenner prosjektet, og det var superinteressant å høre han fortelle. Jeg gleder meg også til å høre røverhistorier fra Eskil Engdal og André Liohn. Jan Grarup har jeg vært fan av så lenge jeg kan huske, og jeg fikk akkurat den fem kilo tunge boken hans i posten med et signert bilde. 

3. Først og fremst er oktober og november blytunge måneder, med få oppdrag, og det er kaldt og mørkt. Etter en hektisk sommer med masse spennende jobber, er det nesten så man nå kan få en eksistensiell krise og begynne å lure på om man heller skal begynne å jobbe på Pizzabaker’n. Derfor er Trondheim Dokumentarfestival perfekt plassert på denne tiden. Jeg blir alltid inspirert av å se hva andre jobber med, selv om det jeg gjør selv kanskje er i en helt annen sjanger. 

4. Jeg har akkurat hatt pappapermisjon og barnehagetilvenning med datteren min, og er egentlig veldig fornøyd med å kunne leve av å fotografere. I år har jeg hatt ekstremt mange oppdrag. Det er kult at jeg blir tenkt på når det gjelder reising og jobber utenfor Stavanger også, det er ingen selvfølge når man bor på vestlandet. Det kan jo være lett å bli glemt når man jobber mot hovedstadsavisene men ikke bor der. Ellers er målet å begynne på et prosjekt neste år. 

5. Kritikken er korrekt, og da er det bare å ta den til seg som et velmenende råd. Det finnes nok av dyktige kvinner som også er flinke til å formidle. Så dette er en sløvhet som bare må fikses. Det burde ikke være så vanskelig. 

Tuva Åserud, førsteårsstudent ved fotojournalistutdanningen ved HiOA

1. Jeg er her fordi klassen min har vært i Rindal og laget videoportretter denne uken. De skal vi vises på lørdag. 

2. Jeg hadde gledet meg til å se Helge Skodvin i går, men det rakk vi ikke fordi vi kom så sent fra Rindal. Ellers har jeg faktisk ikke sett på programmet!

3. Jeg håper å bli inspirert og se nye ting. Også er det en fin aneldning til å møte andre i bransjen. For oss er det også den første klasseturen.

4. Denne uken har klassen vært i Rindal og laget historier om flyktningene som bor der. Vi møtte en flyktning fra Syria, som flyktet til Norge etter å ha sittet fengslet et år. Tema for videoportrettet er fremtiden.

5. Jeg har ikke fått med meg denne debatten. Men jeg tenker at det er vanskelig å ha et likestilt program hvis det er kjønnsubalanse i bransjen. I klassen vår er det veldig jevnt med fem jenter og seks gutter, så jeg er ikke så bekymret for fremtiden. 

Skjalg Bøhmer Vold, frilansfotograf 

1. Jeg er her for å få et avbrekk i hverdagen og få litt inspirasjon.

2. Helge Skodvin er alltid en suksess på scenen, fordi han bringer humor inn i foredragsrommet. Det er mye alvor på fotofestivaler. Jeg er også spent på hva André Liohn og Eskil Engdal skal prate om på lørdag, og jeg ser frem til å høre Jan Grarup. 

3. Jeg håper å få inspirasjon og se hva andre holder på med. Det er ikke alltid hverdagen som frilansfotograf er like spennende, og da er det fint å komme hit. 

4. Jeg jobber mye for Dagens Næringsliv og ulike kommersielle kunder. Ellers fotograferer jeg dansere, uten at jeg vet hva det skal bli til. Friheten ligger i det at det ikke er definert enda. 

5. Jeg tenker at det er i ferd med å skje en endring. Det er flest menn på programmet, men jeg tror alle ønsker å få opp kvinneandelen. Historisk sett har fotobransjen hatt en overvekt av menn. Men i de miljøene jeg ferdes er det flest interessante kvinner - det er de som vinner prisene. De er kanskje for ferske til å stå på festivalscenen, men de kommer.