Anders Magnus går ikke av veien for å provosere

Utenforskap i Stockholms forsteder, brune barn på Ammerud, den bortskjemte flyktningekvinnen “Aisha”. Hard i klypa når han intervjuer politikere.  NRK-reporter Anders Magnus setter tydelige spor og provoserer fram debatter også kolleger innrømmer at Marienlyst trenger. Anders vet veldig godt hva han gjør, sier en av dem til Journalisten.

Hvor utbredt denne aksepten er, vet knapt noen. Det fortelles om en evaluering der han fikk skryt for en av disse reportasjene. Fulgt av en hissig epost fra en kollega som kalte den et bestillingsverk fra Frp. 

Foretrekker direkte kritikk

– Er NRK mindre politisk korrekt enn da du begynte?

– Vanskelig å si. Kanskje litt. 

– Du tar jo innimellom i saker en journalist vet er kontroversielle. I Aisha-saken portretterte du en flyktning som virket bemerkelsesverdig kravstor og slo kanskje litt hull i Welcome to Norway-tegningen. Det ville ikke gått like godt hjem for fem år siden?

– Nei, det tror jeg nok ikke. Men det henger kanskje også sammen med at sjefene har forandret seg litt. Det var jo mange av kollegene mine som ikke likte den saken og tilsvarende reportasjer. Men ihvertfall noen av dem har vært streite og sagt det direkte til meg. Det setter jeg pris på.

Magnus hevder at han er svært selvkritisk og gjerne er den første til å si at et innslag ikke holdt mål.

Kontroversiell ansettelse

Veteranen tror problemene i innvandringssaken dels stammer fra journalisters ønske om å gjøre godt og skape forandring. Han har gjort hundrevis sånne innslag selv, men sier det er mye vanskeligere å lage reportasjer som drøfter langsiktige følger av endringer i samfunnet. Han tror mange journalister synes det er lite tilfredsstillende og komplisert.

– De fleste kvier seg kanskje.

Magnus var en profilert medarbeider i TV 2 fra 1992 til 98, da han gikk tilbake til NRK. Noen kolleger antar kringkastingssjef Einar Førde ville “stikke en finger i øyet på TV 2” ved å gi ham jobben som Afrika-korrespondent enda den interne tilsettingsprosessen praktisk talt var klar. Andre mener å vite at nyhetsdirektør Tom Berntzen avgjorde saken etter at Magnus hadde signalisert sin interesse.

– Jeg var utenriksmedarbeider i TV 2 og hadde lyst til å komme ut i verden. Men TV 2 hadde bare en korrespondent og det var Oddvar Stenstrøm i Washington. Stillingen i Afrika var jo nesten besatt av en annen.

– Det skapte reaksjoner?

– Absolutt. Sjefen i avdelingen tok det heller ikke så pent. Jeg fikk en litt hard ankomst.

Han ble sett på som en TV 2-er i NRK og fikk høre det når innslag irriterte. Det gjaldt særlig å bruke seg selv i reportasjer. Senere er det jo mer akseptert, men den gang var det en fortellermåte forbeholdt Jahn Otto Johansen og få andre.

Skryter av norske politikere

– Er du et politisk menneske?

– Ja, absolutt. Det har jeg vært hele livet. Jeg er engasjert og mener sterkt om mange ting. Men etter hvert ser jeg mange positive sider ved alle partier, og mange negative.

Han sier én ting er viktig for ham som politisk journalist i Norge:

– Det er hvor utrolig lite korrupte norske politikere er. Jeg er imponert over den viljen politikere i alle partier fra Rødt til Fremskrittspartiet har til å bruke egen tid og innsats for å gjøre en forskjell for enkeltmennesker og samfunn. Jeg forstår godt at de kan synes vi journalister er litt irriterende og at vi ikke ser helheten i det de gjør, men finner en liten feil vi kan slå opp. Jeg har dyp respekt for dem.

Anders Magnus legger til at rosen også gjelder det norske byråkratiet. Han tror korrespondentoppholdene i Cape Town og Beijing påvirket ham, to super-korrupte land kaller han dem. Selv Nelson Mandela tillot en masse korrupsjon.

– Han var veldig flink på forsoning og veldig dårlig på styring.

– Selv om norske politikere mener forskjellig ting, mener de vel.

Ble forbannet

– Du studerte kinesisk i ett år, men mistet jobben til Ole Torp i 2007?

– Vel, jeg hadde privattimer.

– Og da ble du sur?

Magnus ble sitert i flere medier på at han vurderte å slutte i NRK. Det var tydelig han følte seg forbigått.

– Jada, det skulle jeg aldri gjort. Iallfall ikke offentlig. Men det hadde ingenting med Ole Torp å gjøre.

I ettertid sier han det var prosessen han reagerte på. - Men hvis det er det dummeste jeg har gjort, var det kanskje ikke så farlig.

Magnus etterfulgte Torp i 2010 og sier med et glis at han fikk de meste interessante årene. Han mener Kina går fra vondt til verre og frykter krigshandlinger i Sørkinahavet. Konflikten med Vietnam er kanskje den farligste. Korrespondenten spurte en vietnamesisk ekspert om om hvordan de nå forholder seg til vietnamkrigen. Nordmannen mente den som sluttet i 1975, men den politiske analytikeren svarte:

– Hvilken krig er det du mener, den korte eller den lange?

Håper på USA-jobb

Krigen mot amerikanerne var de ferdige med forlengst. Striden med Kina, som blant annet gjelder flere øyer og noen grenseområder i nord, mente han hadde pågått “i tusen år”. Et kommunistdiktatur mot et annet, bemerker NRKs mann.

Han er 64 år og tenker å stå til 70.

– Ihvertfall hvis jeg får noe gøy å gjøre.

Han ønsker seg en ny periode utenlands og har forlengst gitt beskjed om at USA er et drømmeoppdrag. Der blir den ene korrespondentjobben ledig neste høst.