Mediebyråene bruker mindre penger på TV-reklame

Så langt i år har mediebyråene redusert sine kjøp av reklameplass med 95 millioner kroner per utgangen av oktober. Det innebærer at mediebyråene to måneder før årets slutt har kjøpt reklameplass og -tid verdt 7,635 milliarder kroner. 1,4 prosent færre reklamekroner enn brukt ved samme tid i fjor.

Igjen er det i dagspressen området største fallet skjer. Omsetningen er redusert med 24,3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor. Ved utgangen av oktober har mediebyråene kjøpt reklameplass verdt 794,6 millioner kroner i dagspressen.

I ukepressen er omsetningen falt med 15,6 prosent til en omsetningen på 159 millioner kroner. Hvilket er i overkant av 26 millioner kroner mindre enn i fjor. Hos fagpressen har mediebyråene så langt plassert 29,3 millioner reklamekroner. Det er en tilbakegang på 15,9 prosent.

Gylne år

På TV ble det kjøpt reklameplass for 2,897 milliarder kroner. Mot 2,951 milliarder ved samme tid i fjor. Det er en tilbakegang på 1,9 prosent. Salgsdirektør Bjørn Gunnar Rosvoll sier at de opplever et stabilt reklamemarked. Slik har det også vært noen år.

– Det er slik at TV-reklame har vært grunnmuren i de aller fleste reklamekampanjer de siste årene. Det er ingen grunn til at det ikke skal være slik også de neste årene, sier han til Journalisten.

Rosvoll påpeker at året ennå ikke er slutt og at tallene fra mediebyråene ikke gir den hele og fulle oversikten i reklameomsetningen. Håpet er dessuten en svak vekst mot slutten av året.

– TV-reklame er inne i sitt gylne tiår. Det kommer til å vare i flere år framover. Det er et utrolig sterkt virkemiddel å bruke og så er TV det mediet som har høyest dekning i befolkningen. Selv om vi tror linjært TV vil synke de neste årene.

Færre seere, færre kroner

En årsak til at det er blitt brukt noen millioner færre reklamekroner på TV så langt i år er det Thomas Høiby i Mindshare kaller liten kapasitet. Annonsørene har rett og slett ikke fått brukt alle pengene de ville. Med det sikter han til at TV-kanalene ikke har klart å levere mange nok seere til annonsørene og dermed har tomme varelager. Samtidig plasseres også mye penger digitalt.

– Digitalt gir annonsørene til en viss grad mulighet til å måle hvordan reklamen har virket, og dermed flyttes pengene dit.

Han har ingen tro på at det blir noen større økning mot slutten av året, og forventer at omsetningen havner omtrent på samme nivå som i fjor.

Med færre seere som ser på linjært TV er det også en mulighet for at annonsørene må betale mer for å nå dem.

– Det er en fare for at det vil skje. Men vi har ennå ikke nådd punktet hvor TV ikke vil lønne seg. Det er litt å gå på, sier Høiby.

Nettet fanger

Sekkeposten internett øker med 10,9 prosent til 2,185 milliarder kroner sammenlignet med fjoråret.

Størst vekst er det igjen Web-TV som står for med en økning på 18 prosent til 164,5 millioner kroner. Display er klart største underbruk med en omsetning på 1,386 milliarder kroner. En økning på 12,7 prosent. Mens mobil er nest størst, like foran mobil-annonsering med 325,5 millioner kroner, mot 308,5 millioner på søk.