TV 2-sjef Alf Hildrum (t.v.) og NRK-sjef Hans-Tore Bjerkaas sammen med debattleder Trygve Rønningen. Foto: Kathrine Geard
NRK skremmer konkurrentene
BERGEN (Journalisten): Sjefene for de kommersielle TV-kanalene vil ha klarere grenser.
Hvor kommersiell kan et lisensfinansiert NRK tillate seg å være i jakten på seerne og nye inntektskilder? Det ble et kjernespørsmål under det norske TV-toppmøtet på Nordiske Mediedager i Bergen torsdag. Sjefene i de fire norske kringkastingshusene er preget av både tilfredshet og bekymring. Bekymringen er størst i de kommersielle kanalene, mens NRK-sjefen virker mest betenkt over faren for å miste OL-sendingene i 2014 og 2016.
NRK har en historisk sterk posisjon, både for radio, TV og på nett. Statskringkasteren tar markedsandeler og har nå en oppslutning på 45 prosent av TV-seerne. NRK har egentlig kun én hovedbekymring: Andelen blant de yngste er betydelig lavere enn blant voksne og eldre.
Måtte droppe reklame
NRK satser aktivt på nye tjenester på nrk.no, som Yr.no og en ny trafikktjeneste. Dette irriterer de kommersielle konkurrentene, som allerede har presset på slik at NRK ble tvunget til å droppe reklame på nettsidene sine.
Men irritasjonen gjelder også NRKs programmering, ikke minst satsingen på seermagneter som Dating i mørket og ungsex-serien Trekant.
Møteleder Trygve Rønningen, programdirektør i MTG Norge (P4/TV 3/Viasat4) fikk fram gnisningene mellom kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas, TV 2-sjef Alf Hildrum, SBS Norge-direktør Harald Strømme (TVNorge/Max/Fem) og MTG Norge-direktør Hein Espen Hattestad.
Etterlyser grenser
Sutregjengen, slik Rønningen humoristisk betegnet de kommersielle toppsjefene, ga ros til jobben NRK gjør. Samtidig etterlyste de klarere grenser for allmennkringkasteren.
– De kommersielle selskapene tjener nå bedre igjen, etter finanskrisen, og vil styrke sine posisjoner på bekostning av NRK, nærmest trøstet Bjerkaas.
Han forklarte NRKs suksess med at selskapet startet sin endringsprosess i tide, godt hjulpet av løpende analyser av hva som har vært viktig for publikum og allmennkringkasteroppdraget. Både på radio, TV og nett.
– NRK kommersiell
– NRK er like kommersiell som oss andre her. De søker å maksimere seertallet, spesielt på NRK1 og NRK3, kommenterte Hildrum, blant annet med henvisning til NRK3-satsingen Dating i mørket.
Bjerkaas avviste at NRK har fått en mer kommersiell profil de siste årene.
– Jeg er helt uenig. Vi har et helt annet norskprodusert innhold som gir oss et stort mangfold. Våre programmer skal ha en allmennkringkasterprofil som gjør at de ikke ville kunne produseres av de kommersielle aktørene.
Hattestad fulgte opp:
– Det er betenkelig hvis NRKs mangfold i virkeligheten er et mangedoblet enfold. Det er merkelig, og et paradoks, at NRK bruker lisenspenger på å satse på en kanal som NRK3.
Bjerkaas understreket at NRK3 ikke minst skal brukes til å utvikle egne talenter.
Hildrum advarer
Hildrum advarte NRK mot å utfordre de gitte grensene, slik at det kommer politiske reaksjoner.
– Det er det dummeste dere kan gjøre. Det kan skade NRK. Mangfoldet er ikke tjent med at vage rammer for NRK går ut over de kommersielle aktørene.
Bjerkaas viste til at det er innført en lovfestet ordning med forhåndsgodkjenning for nye NRK-tjenester, blant annet for å hindre at de går ut over konkurransesituasjonen.
Politisk ønske
Tidligere på dagen pekte også kulturminister Anniken Huitfeldt på denne ordningen. Samtidig ga hun uttrykk for et klart ønske om at NRK, av hensyn til allmennheten, skal være sterkt til stede på alle plattformer.
– Det aller meste blir godkjent. Det er for vage grenser for NRK. Settes dette i system er det ingen plass for kommersielle aktører, framholdt en bekymret Alf Hildrum.
Ingen nye eiere
Debatten bidro ikke med noen nye signaler i det angivelige eierskapsdramaet mellom TV-kanalene her til lands. TV 2-sjefen er godt fornøyd med sine eiere, erklærte han, og føler ikke behov for nye. Hildrum innrømmet imidlertid følgende:
– Det ville vært en stor fordel for TV 2 om TVNorge og MTG ble ett selskap. Da ville vi fått færre konkurrenter.
OL-bekymring
Bjerkaas røpet at han er alvorlig bekymret for at NRK ikke kan formidle sendinger fra vinter-OL i Sotsji i 2014 og sommer-OL i Rio de Janeiro i 2016. Den europeiske kringkastingsunionen EBU mistet rettighetene til å videreformidle sendingene. Den internasjonale olympiske komité, IOC, har solgt rettighetene til Sportfive, som på sin side har åpnet for at deler av konkurransene i 2014 og 2016 kan splittes over flere kanaler.
– NRK frykter at det ikke vil være mulig å skaffe seg rettigheter til OL disse årene. Vi vil svært gjerne ha OL, men gull kan kjøpes for dyrt, advarte Bjekaas.
– Det er ikke bare en allmennkringkaster som kan lage gode OL-sendinger, sa Hildrum, som ikke avviste at TV 2 kan tenke seg deler av OL-sendingene. TVNorge og MTG var mer tilbakeholdne.
Kulturdepartementet vil sikre gratis OL-sendinger til folket. Departementet jobber derfor med et listeforslag over begivenheter som skal gå på allmennkanaler. Dermed kan det, i likhet med i andre land, komme et politisk krav i Norge om at OL-sendingene skal kunne ses av flest mulig.