– Politiet og mediene bør møtes for å finne en best mulig hverdag

I midten av januar ble det holdt møte mellom politiet i Follo og Østlandets Blad. Da hadde ansvarlig redaktør Martin Gray vært ute og reagert på at det knapt ble meldt om en eneste ting fra politiets twitterkonto. Han sa den gang til Journalisten at det umulig kunne være slik at det i Follo ikke skjedde én eneste ting.

LES OGSÅ: To døgn gikk det mellom Twitter-meldingene fra politiet i Follo

– Dette har vært et problem lenge. Det er ikke noe nytt. At det i forrige uke gikk to døgn mellom meldingene er derimot spesielt, sa Gray den gang.

Utfordringen for pressen er kommunikasjonen med politiet. Skjer det ikke på Twitter, skjer det ofte ingenting. For i Follo opplever journalistene at de ansvarlige også gjør seg utilgjengelig når de ringer. Det var viktig å ta tak nå. Om noen korte uker tar Follopolitiet over operasjonssentralene til Østfold og til Romerike. Dermed blir det enda flere journalister som skal ha informasjon om det som skjer i et langt større distrikt.

– Selv jeg som har vært i Follo to ganger i mitt liv vet at det skjer mer der enn det som kom på Twitter. Follo er ikke langt ut på landet, selv vi på andre siden av fjorden skjønner det er feil, sier redaksjonssjef Jørgen Dahl Kristensen i Budstikka.

Kluss i begynnelsen

I fjor tok Oslo-politiet over operasjonssentralen til Asker og Bærum. Da var situasjonen ifølge Kristensen omtrent som den er i Follo akkurat nå. På ni måneder, forteller han, er det gått fra meget dårlig til veldig bra. Og det handler om dialog, mener han. For det som er interessant for en lokalavis utenfor Oslo, fremstår nok ikke så relevant for operasjonsleder i Oslo. Kristensen tror nok det i begynnelsen var en kulturkrasj mellom det han omtaler som provins og hovedstad.

– Et tre som har falt over veien er kanskje ikke en sak for operasjonssentralen, men det er en sak for lokalavisen. Eller når en katt må reddes ned fra det samme treet på tredje dag er det en sak, sier han.

Det var skurr i begynnelsen, og det kan tenkes at Budstikka gikk høyt ut. Men det handler om å få forståelse om rollene, mener Kristensen og får samtykke fra fungerende leder for operasjonssentralen, Runar Skarnes.

For Oslo-politiet ble det en annen tilnærming på deres hverdag da lokalavisen skulle ha sine rapporter. For Budstikka var opptatt av mer enn bare håndjern, slik erfaringen ofte hadde vært med riksredaksjonene. Etableringen av Oslo-politiets konto på Twitter var nettopp for å vise fram allsidigheten i politiets hverdag.

Så når partene klarte å se forbi krøllet i begynnelsen, fikk de til et møte. Det å møtes ansikt til ansikt var viktig for å få til en bedring i kommunikasjonen. Det blir noe annet enn samtaler over telefonen eller e-poster at og fram. All PR er god PR, sier Skarnes om Budstikkas rapportering av politiets arbeid.

– Vi publiserer ikke alt hele tiden, vi holder også ting tilbake. Noen ganger fordi vi må. Men det er dumt ikke å benytte seg av muligheten til å vise bredden i arbeidet vi gjør, når den først er der.

– Stort sett er de også flinke til å svare på telefonen når vi ringer. Det er jo ikke slik at vi kontakter operasjonssentralen fordi vi synes det er gøy, men fordi vi er på jakt etter informasjon, sier Kristensen.

Mediene bør håndteres

Det handler også om hva meldingene på Twitter inneholder av informasjon. I en front til front-kollisjon er det ikke så relevant hvorvidt den ene bilen er blå, men om det er skadde og hvordan det påvirker kjøreforholdene. Desto mer informasjon det ligger i meldingen, desto større er sjansen for at mediene ikke ringer, slår Kristensen fast. Og til de nye politidistriktene - husk å sleng på hastag om hvor ulykken inntreffer. Det er flere enn én by som har Storgata. Eller Torggata.

Før var det en pest og en plage å være operasjonsleder under store hendelser og mediene ringte. Etter at de har fått inn et mellomledd er det blitt bedre. Det å la være å svare eller gi informasjon, mener han fører ingenting godt med seg.

– Er vi midt i en krise, så kan mediekrisen bli vel så stor om mediene ikke blir håndtert.

– 90 prosent av det vi skriver om politiet starter hos operasjonssentralen. Det dummeste da er å late som om det ikke skjer noe, legger Kristensen til.

Gray i Østlandets Blad var inne på problemstillingen med at politiet av og til tok redaktørgjerningen ut av hans hender og vurderte hva publikum skulle få vite om.

– Vi kan gå i fella og konkludere med hva som er interessant eller ei, sier Skarnes.

– Et av våre viktigste budskap da er at politiet må ha tillit til at vi håndterer hver eneste melding for seg. Det er dumt å holde igjen eller å være kryptisk. Av det skapes det mer fuss enn det trenger å være, legger redaksjonssjef Kristensen til.

Politiet balanserer på en slak line i sin kommunikasjon. Twitter-kontoen som ble etablert i 2011 har tonet ned glimtet som ved flere anledninger er premiert. Det gikk sport i det. Nå og da får de også klager på det som står. For eksempel om det er oppgitt feil hunderase.

– Vi skriver ikke om alt. Det går litt på magefølelsen til den som skriver meldingen. Men i noen tilfeller har kollegene plukklister som grunnlag for hva som skal ut og hvordan, sier Skarnes og forteller at de også har fått kritikk for å tvitre om pågående innbrudd. Noen mener at det kan tipse gjerningsmennene.

– Men vi håper at vi på denne måten skal få vitner til hendelsen. Dessuten skal vi jobbe forebyggende.

Mantraet når de sender meldinger ut er ikke hvorfor skal dette med, men hvorfor skal det ikke med.