Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Det blir sannsynligvis oppsigelser i redaksjonen. Vi har fått beskjed om at dette er en stor og nødvendig omstillingsprosess. Derfor er det vanskelig for medlemmene å forstå at ledelsen ikke skal rammes av nedbemanningsprosessen i det hele tatt, sier lederen av redaksjonsklubben i Bonnier Media, Siri Høstmælingen.
BONNIER MEDIA
• Svenskeide Bonnier er Nordens største medieselskap og har kontorer i 17 land globalt. Her i landet gir Bonnier ut bladene Bo Bedre, Boligpluss, Costume, Tara og Stella. • Ifølge Bonnier Medias hjemmesider har mediehuset omtrent 110 ansatte i Norge. Det er om lag 35 årsverk på redaksjonelt område, når man regner med digitale medarbeidere.
Alle ansatte ble informert om nedbemanningsplanene på et allmøte sist fredag. Nedbemanningen rammer først og fremst redaksjonelt område, pluss ett årsverk i annonseavdelingen. Den skal skje blant 33 redaksjonelle medarbeidere, som inkluderer journalister, grafikere og redaksjonssjefer.
Ifølge redaksjonsklubben er det fare for at sju til ti årsverk, eller inntil 14 av klubbens 23 medlemmer, kan bli berørt.
– Nedbemanningen er et resultat av sterkt fallende inntekter fra salg av magasiner og annonser. Begge inntektskildene er under sterkt press. Det vi gjør er en tilspasning av organisasjonen for å skape en robust og bærekraftig produksjon, sier forlagsdirektør Gry Bjørhovde til Journalisten.
Etterlyste organisasjonskart
Høstmælingen forteller at klubbstyret, i tråd med avtaleverket, ble involvert i kuttprosessen i midten av august.
– Vi stilte veldig mange spørsmål om prosessen og opplevde at ledelsen hadde altfor få svar. Vi fryktet at bedriften skulle si opp ansatte uten å vite helt hva man skulle gjøre videre. Det var ikke utarbeidet et nytt organisasjonskart med nye stillingsbeskrivelser. Derfor krevde vi at ledelsen skulle gjøre dette før nedbemanningsprosessen starter.
Denne oppgaven er ifølge Høstmælingen tildelt forlagdirektør Bjørhovde, som skal legge fram forslag til en ny produksjonsmodell i løpet av september.
Nedbemanningen er dermed utsatt i en måned, i forhold til den opprinnelige tidsplanen.
– Men hektisk møteaktivitet i et mediehus i disse dager gir veldig nervøse medarbeidere. Derfor var det viktig for klubben at informasjonen kom ut om at det blir kutt. Vi fikk ledelsen med på å informere om dette på allmøtet fredag. Ulempen med å få vite om det så tidlig, er at det blir fryktelig lenge å vente før man får en avklaring. Det synes vi er trist og vanskelig, men det er tross alt verre å gå og mistenke at noe stort er på gang.
Bjørhovde opplyser at det blir et nytt allmøte om produksjonsmodellen i begynnelsen av oktober.
Annonse
“Sannsynligvis oppsigelser”
Redaksjonsklubben har vært i drøftelser med ledelsen om eventuelle sluttilbud til ansatte. Høstmælingen sier følgende om dette temaet:
– Vi er veldig skuffet over å se at ledelsen har tenkt å gjennomføre nedbemanningen med svært liten grad av frivillighet.
– Dette høres ut som oppsigelser?
– Det blir sannsynligvis oppsigelser. Ledelsen mener frivilligheten er ivaretatt, mens vi mener at en sluttpakke må inneholde et faktisk tilbud for å kunne kalles sluttpakke. Det har vi vært veldig tydelige på.
Bjørhovde sier til Journalisten at sluttavtaler er gjenstand for drøftelser med de tillitsvalgte.
– Vi er innstilt på å tilby sluttvederlag som et ledd i en sluttavtale, som et alternativ til oppsigelse. Avtalen vil ta hensyn til alder og ansiennitet, og vi er også åpne for å diskutere karriereveiledning med medarbeiderne.
Sinne i klubben
Høstmælingen sier at medlemmene hennes er sinte på at ledelsen ikke ser ut til å inkludere seg selv i spareplanene.
De har ennå ikke klart å gi oss inntrykk av at de har sett i egne rekker
– De har ennå ikke klart å gi oss inntrykk av at de har sett i egne rekker for å finne måter å spare penger på.
Høstmælingen er kritisk til måten selskapet er blitt styrt på, med en for beskjeden satsing på digitale medier. Også derfor er redaksjonsklubben svært skeptisk til at nedbemanningsplanene ikke omfatter ledelsen.
Klubblederen svarer bekreftende på spørsmål om redaksjonsklubben oppfatter at ledelsen skjermer seg selv.
Toppledelsen i Bonnier Media består av sju personer, blant dem forlagsdirektør Bjørhovde. Hun sier følgende om dette temaet:
– Ingenting er besluttet når det gjelder endelig omfang. Nå har vi størst fokus på å finne kvalitativt gode nok og bærekraftige produksjonsmetoder. Det å ha sterke og tydelige ledere vil være essensielt i en slik prosess og senere driftsfase. Så i utgangspunktet trenger vi de lederne vi har.
Høstmælingen er ikke uenig i at Bonnier Media har behov for sterke ledere.
– Men vi kan ikke ha et organisasjonskart som er så topptungt som det ligger an til nå. Det tar seg ekstremt dårlig ut. Medlemmene mine spør meg om hva ledelsen skal gjøre for å spare penger, om de virkelig ikke har tenkt å gjøre noen endringer i egne rekker.
Høstmælingen understreker at klubben ikke mener at noen av lederne skal sies opp. Men det er veldig merkelig om omorganiseringen ikke også omfatter ledernivået, er hennes budskap.
– Dette har vi kritisert ledelsen for. Men vi opplever at vi ikke kommer noen vei på dette punktet.
Annonse
Frykter lavere kvalitet
Nedbemanningen i redaksjonen vil ifølge Høstmælingen ramme de som produserer innholdet. Klubben frykter derfor at kvaliteten på produktene svekkes, ved at redaksjonene tvinges til å lage dårligere blader. Ledelsen skal forankre produksjonen i den nye organisasjonsmodellen, og klubben avventer derfor hva som kommer.
– Men det er klart at man ikke kan produsere like mye med så mange færre mennesker.
– Ser du for deg at innholdsleverandører vil overta mye av den redaksjonelle produksjonen?
– Det vil jeg ikke kommentere.
Det er snakk om en slags sammen-smelting av redaksjonelle miljøer
Bjørhovde er ikke enig i at nedbemanningen vil skape et betydelig større behov for redaksjonelt stoff fra eksterne kilder. Hun sier at det ikke er aktuelt for Bonnier å etablere en liknende modell som Egmont Publishing har valgt, fordi Bonnier har valgt et annet hovedspor enn omfattende innkjøp fra eksterne innholdsprodusenter.
– Vi justerer på noen titler og ser på om vi skal øke innkjøpsbudsjettet noe, mens vi vil kunne gå noe ned på andre. Men hovedsporet vårt er at vi legger opp til et tett samarbeid med andre Bonnier-redaksjoner, primært i Danmark. Målet at vi i fellesskap kan få produsert stoff som kan brukes i begge land. Det er snakk om en samarbeidsmodell, en slags sammensmelting av redaksjonelle miljøer de to landene.