Rolfsen vant frem - Høyesterett opphevet PSTs beslag

- Jeg er strålende fornøyd, dette var en full seier på alle punkter. Det var som en opplesing av vår prosedyre.

Det sier Ulrik Imtiaz Rolfsens advokat Kim Gerdts til presseoppmøtet etter at kjennelsen er lest opp.

- Dette betyr at jeg kan fortsette å lage film, kommenterer Rolfsen kort på vei ut av Høyesterett.

Det var 8. juni at Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) tok beslag i filmopptak i Rolfsens hjem i Oslo. Det skjedde etter at teamet til Rolfsen hadde gjort opptak av en 18-åring som var på vei til Syria.

Les mer om bakgrunnen for saken her.

Interessert i medienyheter? Følg journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

Avviste rolleblanding

Det var førstevoterende, dommer Arne Ringnes som leste opp kjennelsen i Høyesterett i formiddag.

– Etter min vurdering er Rolfsens filmprosjekt i kjernen av undersøkende journalistikk. Det griper fatt i et sentralt og presserende samfunnsproblem hvor allmenheten og myndighetene har behov for kunnskap og innsikt. Undersøkelsene er gjort mulig fordi Rolfsen har en særlig og tillitsbasert tilgang til et lukket islamistisk miljø. Jeg legger til grunn at et effektivt kildevern er helt avgjørende for at filmen kan realiseres. Så vidt jeg forstår, er også konsekvensen av politiets ransaking og beslag at kildene har trukket seg, leste Ringnes fra kjennelsen.

Høyesterett avviste påstanden PST fremmet i lagmannsretten om at det var uheldig rolleblanding da fotograf Khan Farooq og Ubaydullah Hussain, som i høst ble siktet for rekruttering til terror, snakket sammen på telefon etter at beslaget var tatt:

–  Tatt på ordet kan det som fremkommer i samtalen, tilsi at Farooq ikke oppfyller de journalistiske krav som berettiger et strengt kildevern. Uttalelsene er imidlertid fremkommet i en spesiell situasjon. Samtalen kan også forstås som utslag av det tillitsforhold mellom journalisten og kilden som er en forutsetning for at opplysninger av særlig følsom karakter skal avdekkes. Jeg finner derfor ikke grunn til å legge avgjørende vekt på det Farooq gir uttrykk for i samtalen.

Også PSTs subsidiære påstand om at materialet måtte gjennomgås og at uidentifiserte kilder måtte tas ut av det for overlevering til politiet, ble avvist:

– At 18-åringens identitet ble kjent for PST, skyldtes utelukkende etterforskningen. De hensyn som begrunner kildevernet, tilsier tilbakeholdenhet med å godta beslag i en slik situasjon, leste Ringnes, og konkluderte kjennelsen slik:

- Jeg er etter dette kommet til at beslaget må oppheves.

Les hele dommen her.

Stavrum ville juble

PST vant frem med at de skulle få opprettholde beslaget i både tingretten og lagmannsretten. Men i Høyesterett førte Rolfsens anke frem. Ikke bare avviste den øverste domstol bestående av 5 dommere PSTs ønske om å opprettholde beslaget. Rolfsen og støttespiller Norsk Redaktørforening fikk også dekket sine saksomkostninger.

– Jeg hadde lyst, men kunne jo ikke juble i salen, sier Presseforbundets generalsekretær Kjersti Løken Stavrum. – Derfor var jeg på gråten.

Hun kaller kjennelsen en stor seier for informasjonsfriheten og sier Høyestrett nå har slått fast at politiet ikke kan forsyne seg av journalistenes arbeid.

PST mener kjennelsen betyr at man ikke kan ta terrorister

PST sier i en kommentar til NRK at avgjørelsen styrker kildevernet:

– Kjennelsen kan i verste fall føre til at man ikke tar terrorister, sier førstestatsadvokat Jan T. Glent til NRK, og fortsetter:

– Jeg kan ikke se dette som noe annet enn at Høyesterett utvider kildevernet. Vi ser på det som uheldig fordi vi i viktige saker ikke kan stanse terrorister.

Avgjørende for kildevernet

En rekke jurister var til stede som tilhørere. Flere av dem ga straks uttrykk for at de er imponert over avgjørelsens grundighet.

– Det er en epokegjørende og befriende kjennelse, sier Anine Kierulf, postdoktor ved Senter for menneskerettigheter.

– Men jeg er ikke overrasket.

- Kjennelsen slår fast at kildevernet er tilnærmet absolutt. Den representerer også en betraktelig styrket beskyttelse av upublisert materiale. Dessuten sier kjennelsen at jo mer samfunnsviktig journalistikk du driver med, desto større kildevern har du.

I kjennelsen fra Høyesterett heter det at det ikke er nødvendig å vurdere hvor langt den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 10 beskytter upublisert materiale fordi det beslaglagte materialet til Rolfsen uansett inneholder uidentifiserte kilder, og som derfor er beskyttet.

Kierulf roser Høyestrett for å slå fast at denne typen dokumentarfilm har samme kildevern som annen journalistikk.

– Det føltes godt da NR kom inn med kavaleriet, sa Rolfsen på pressekonferansen Norsk Redaktørforening arrangerte rett etter at kjennelsen var lest opp.  

– Nå gleder jeg meg til å fortsette arbeidet med filmen. Men beslaget har skadet filmen uopprettelig. Flere kilder har trukket seg og jeg må nå forsøke å overtale dem på nytt. Hvis alt går bra sendes den på NRK i januar.