Universitas-journalist Gard Oterholm er kritisk til anonyme kilder, men mener det var nødvendig i rasisme-saken

«Christian» ville stå fram med fornavn, men studentavisen avslo av hensyn til andre ansatte og berørte.

Publisert   Sist oppdatert

I fjor fikk Universitas 30.000 kroner i Fritt Ord-støtte til et graveprosjekt. Siden har redaksjonen publisert flere gravesaker og systematisert søk i postjournaler.

Det var nettopp slike søk som ledet journalist Gard Oterholm til saken om at ansatte ved Eiendomsavdelingen til Universitetet i Oslo har blitt utsatt for rasistisk trakassering og diskriminering av kolleger i flere år.

Men det var ikke bare lett å få innsyn. Etter noen runder med klager fikk Oterholm tilgang til dokumentene han trengte. Her var blant annet dokumenter Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) sendte Likestillings- og diskrimineringsombudet om saken. I dokumentene sto navnet til anonymiserte «Christian» i Universitas-artikkelen. 

Oterholm tok kontakt med Organisasjon mot offentlig diskriminering som klagde på «Christians» vegne. De videreformidlet kontakt. Deretter satte «Christian» journalisten i kontakt med flere som hadde opplevd rasistisk trakassering ved skolen. 

– Dette var en svært alvorlig sak, så vi var nødt til å innhente flere kilder. Både muntlige og skriftlige.

Redaktør Torgeir Mortensen, journalist Gard Oterholm og nyhetsredaktør Birk Tjeldflaat Helle i Universitas. Foto: Nicolay Woldsdal, Universitas.
Redaktør Torgeir Mortensen, journalist Gard Oterholm og nyhetsredaktør Birk Tjeldflaat Helle i Universitas. Foto: Nicolay Woldsdal, Universitas.

Anonymisering

Universitas innhentet dokumentasjon der det fremgår at universitetsledelsen har vært kjent med at «Christian» har vært utsatt for rasistiske uttrykk. I flere uker jobbet Oterholm med saken og samarbeidet tett med redaktørene i studentavisen. De siste dagene før publisering gikk kun til å dobbeltsjekke og kontrollere alle opplysningene. 

Oterholm var også i kontakt med personer som ble anklaget for å ha ytret seg rasistisk, men de ville ikke bidra til saken. 

– Det ble fremmet alvorlige anklager. I starten var vi ikke helt sikre, og ville ikke lage en skittkasting-sak. Men når vi fant flere eksempler og god dokumentasjon ble vi nødt til å ta saken på alvor.

Universitas-journalisten forteller også at «Christian» var villig til å stå fram med fornavn i saken, men at redaksjonen valgte å anonymisere helt fordi han med fornavn ville være enkel å finne. Dermed ville det også blitt lettere å finne de andre ansatte. Han er enig i at kilder skal være mest mulig åpne, men mener de i dette tilfelle hadde god grunn til å anonymisere. 

– Det var det beste for alle parter. 

– Hvordan stiller du deg til at noen kanskje ikke tror på saken fordi dere bruker anonyme kilder?

– Man bør alltid være kritisk til anonyme kilder, jeg ville vært det selv. Men her har vi et godt grunnlag. Vi har bilde av ham og tar i bruk mange andre kilder. Både muntlige og skriftlige. Det er en uting å for lett gi kilder anonymitet, men i dette tilfellet er det berettiget. Det er ingen tvil om at saken stemmer. 

Mandat å få det fram 

Oterholm forteller at det har kommet mange positive tilbakemeldinger etter publisering. Nå jobber han med flere oppfølgere. 

– Hvor lenge skal denne ballen rulle? 

– Det får vi se, men jeg har fortsatt en del stoff. Det er vårt mandat som studentavis å få dette fram. 

Oterholm har jobbet i Universitas siden i fjor høst, og kaller seg forholdsvis fersk. Han har også jobbet i lokalavis siden 2014. Ved siden av jobben i studentavisen jobber han for Dagens Næringsliv, Østlandets Blad og studerer journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 

Det er ingen tvil om at det er undersøkende journalist han ønsker å bli. 

Universitas er Norges største studentavis med et opplag på 14.000, ifølge deres egen nettavis. Avisen kommer ut 35 ganger i året. Papirutgaven distribueres rundt på læresteder tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), som de også mottar støtte fra.