Langt mellom medielærerjobbene

Ifølge Det utdanningsvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo viser søkertallene til Praktisk pedagogisk utdanning på heltid at antallet søkere med bakgrunn fra mediefag har steget betraktelig de siste årene. Det har vært tilbudt mediefag både på heltid og deltid i PPU-en ved Universitetet i Oslo - bortsett fra i 2016, da ble det kun tilbudt på deltid.

Men det har ikke blitt flere jobber for medielærere av den grunn.

– Jeg har dessverre ikke statistikk på hvor det blir av studentene mine eller om de får jobb etter avsluttet lærerutdanning. Ut fra samtaler jeg har med folk i skolen vet jeg at det var en del usikkerhet rundt innføring av nytt utdanningsprogram for Medier og kommunikasjon dette skoleåret, og at det var folk som ikke var fast tilsatt som mistet jobbene sine, sier universietetslektor Janne T. Scheie ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, (ILS) på universitetet i Oslo.

Hun underviser i mediediktatikk og har god oversikt over hvem som ønsker å bli medielærere.

Skeie sier at hennes inntrykk er at det varierte fra en videregående skole til en annen hvordan, og i hvilken grad, de forberedte seg og håndterte omstillingen til det nye utdanningsprogrammet med tanke på sitt fagpersonale.

Få jobber for medielærere

– Hvis man skal jobbe fast og fulltid som lærer i skolen, bør man ha et annet undervisningsfag ved siden av mediefag.Det er få som får jobber i skolen med kun et undervisninggfag, forteller instituttleder Rita Hvistendahl ved ILS.

Det er flere årsaker til at det kan være vanskelig å få fast jobb som medielærer i skolen. Det ene handler om at det kun er 10 plasser til disposisjon i PPU for studenter med mediefag, Studentene må ha 12 ukers praksis i løpet av et studieår og det finnes ikke flere studieplasser i Oslo og Akershus som tilbyr mediefag, opplyser Hvistendahl.

Fra i år er dessuten mediefag blitt et studiespesialiserende fag på videregående, mens det før var et yrkesfag.

At det er få jobber som medielærer tilgjengelig i skolen, bekreftes også av Kyrre B. Haakaas. Han er styreleder i Mediepedagogene, landslaget for mediepedagoger og andre mediebevisste.

– Akkurat nå er det veldig trangt for de som vil undervise mediefag, sier Kyrre Brekke Haakaas  

Haakaas viser til at siden mediefag har gått fra å være et yrkesfag til å bli et studieforberedende fag, har det også blitt et redusert antall timer i faget.

– Det er omtrent ingen ansettelse av medielærere for tiden, sier han.

Selv syns han dette er en kjempevanskelig problemstilling, for samtidig som det aldri har vært viktigere at elever har mediekompetanse, er det ikke rom for flere medielærere.

– Søkningen om å studere mediedidatikk er omtrent det samme, men det er ikke behov for mediefag, sier Haakaas. Han viser til at antall steder det er mulig å ta mediedidatikk er også blitt redusert de senere år.

Like vrient som mediebransjen

Om man kan risikere å stå uten jobb, hvis man satser på mediedidatikken svarer Kyrre Brekke Haakaas slik:

– Det vil nok være mulig å få timesvikariat og eventuelt fag på høyskoler eller folkehøyskoler, men rene medielæerstillinger er det få eller ingen av. Det er vanlig å kombinere mediedidatikken med et fag til, og det mest vanlig er ifølge Haakaas da å velge samfunnsfag, norsk eller historie.

Hvis du har den bakgrunnen som lærer vil jeg si at det er like vrient som i mediebransjen, og du må ta de jobbene du får, sier han.

– Flere og flere ønsker å studere mediefag, men jobbene er ikke der, konstaterer Haakaas.