Få klagerop fra studentene

I forrige uke skrev Journalisten om journalistikkstudentene ved Universitetet i Nordland som står opp mot det de mener er et for dårlig studietilbud. De pekte først og fremst på at foreleserne mangler den moderne, digitale kompetansen som nyutviklede studier legger opp til at de skal ha, og at de flere ganger er blitt undervist av andre studenter. I tillegg har de for øyeblikket ingen tv- og radiolærer.

I etterkant av denne saken har Journalisten vært i kontakt med studenter ved de andre journalistutdanningene i landet for å undersøke hva de mener om utdanningen.

Kjenner seg igjen

Anja Charlotte Markussen er studentenes NJ-representant ved Universitetet i Bergen. Hun forteller at hun kjenner igjen en del av det hun hører fra Bodø.

– Vi har også blitt undervist av andre studenter flere ganger. I tillegg har vi ingen radiolærer, forteller Markussen.

Ved journaliststudiet i Bergen er det en utstrakt bruk av eksterne forelesere. Markussen sier at det er mange flinke som kommer som gjesteforelesere og at de lærer mye av dem, men hun mener det er dumt at ikke flere er fast tilknyttet universitetet.

– De kan jo ikke følge oss opp når de bare er her for en dag eller to.

Markussen mener også at studiet er litt for teoritungt, med for lite fokus på den praktiske delen av journalistyrket. Hun forteller at dersom studentene vil sikre seg nok praktisk kompetanse, er de avhengige av å delta i studentmediene, som studentradioen, student-tv og studentavisa.

– Der lærer vi til gjengjeld veldig mye, men det ideelle ville jo vært om vi lærte dette gjennom studiene.

Astrid Gynnild er professor ved journalistikkutdanningen på Universitetet i Bergen. Hun forteller at de bruker gjesteforelesere for å gi studentene en variert og levende undervisning.

– Gjennom mange ulike gjestelærere, både nasjonale og internasjonale, kommer de tett på det som skjer i bransjen. Vi oppfordrer studentene til å engasjere seg i studentmedier. Den praksisen de får der er et uvurderlig supplement til den formaliserte journalistikkutdanningen. Slik vil det være også i fremtiden.

Gynnild legger til at de også bruker studentassistenter i undervisningen av og til, og at det er en etablert praksis i all høyere utdanning.

God balanse

Ved de andre utdanningsinstitusjonene virker det derimot som om studentene jevnt over er mer fornøyd med utdanningen de tar. Spesielt ved Høgskolen i Volda og Høgskolen i Oslo og Akershus gir studentene uttrykk for at undervisningen har en god balanse mellom teori og praksis.

– Allerede det første semesteret har vi internpraksis. Det er viktig, slik at vi ikke bare sitter og hører på masse teori, men også får oppleve hvordan det er å jobbe med det vi lærer, sier tillitsvalgt for andreklassingene i Oslo, Ane Muladal.

Hun legger til at det er et tett og godt samarbeid mellom studenter og lærere. Mange av foreleserne har lang journalistisk erfaring og mye å lære bort. Likevel mener Muladal at skolen kunne hengt enda bedre med på den digitale utviklingen, og viser til at publiseringsverktøyet de bruker på nett er gammelt.

– Det har en dårlig layout. Vi er av oppfatning av at nettsidene våre er lite lest av andre enn studentene selv. Jeg mener vi burde nådd ut til enda flere.

Gode forhold i Volda

I Volda forteller NJ-leder Ingrid Tinmannsvik om gode forhold ved Høgskolen. Hun viser til at studentene er fornøyd både med teorien de lærer og praksisen de får. I tillegg blir de godt teknisk rustet, mener hun. Da hun leste om studentopprøret i Bodø, synes hun det var leit å se at ikke alle føler de har et godt nok tilbud.

– Da skjønte jeg hvor bra vi har det i Volda. Jeg håper jo at de andre utdanningene har det like bra som vi føler at vi har det.

Hun håper det ordner seg i Bodø, og legger til at det kan være dumt for studentene å gå så hardt ut.

– De fronter at utdannelsen ikke er god nok. De skal jo søke jobber etter hvert, og da kan det hende at den omtalen ikke er så positiv.

Høgskolelektor og studieprogramansvarlig ved Høgskolen i Volda, Jan Ytrehorn forteller at de hele tiden etterstreber en god kombinasjon av teori og praksis ved studiene, og at det er viktig å til enhver tid ha lærere med solid journalistisk erfaring.

– Man skal jo ikke undervurdere akademisk kompetanse, og vi har mye av det her også, men for oss er det veldig viktig å ha praktisk kompetente og erfarne forelesere.

Fornøyd med foreleserne

Ved Gimlekollen i Kristiansand og ved Norges Kreative Høgskole i Oslo er studentene også godt fornøyd med tilbudet. Ved Gimlekollen peker NJ-leder Pia Fredriksen også på en god kombinasjon av teori og praksis. På skolen har de egen radiokanal, egen nettavis og tv-sendinger som blir lagt ut på Youtube.

– Og vi har veldig flinke lærere. Både når det gjelder praktisk og teoretisk kompetanse.

Ved NKH har NJ-leder Zryan Amin bare én ting å utsette. Hun mener at de godt kunne fått enda bedre opplæring innen teori som etikk og innsyn enn hva de får nå.

Til sammen ser det ut til at studentene er godt fornøyd. Og der de i Bodø etterspør mer moderne kompetanse, gir representantene fra de andre utdanningene uttrykk for at de får god nok opplæring i dette. 

Det har ikke lyktes Journalisten å få en kommentar fra NKH i Trondheim eller Bergen. NJ-leder ved Universitetet i Stavanger, Eigil Kloster Osmundsen ville ikke uttale seg om hvordan studentene oppfatter studiet.