Tirsdag morgen ble det klart gjennom Klassekampen og P4 at politiet mener det er advokat Sigurd Klomsæt som står bak Utøya-lekkasjene, deriblant distribusjonen av bildene med Anders Behring Breivik etter pågripelsen 22. juli.
Journalisten har mottatt henvendelser fra journalister som spør hvorfor disse to avisene ikke omtaler navngivningen av Klomsæt.
Til NA24 sier krimforfatter Anne Holt at hun mener det er parodisk ikke å skrive om saken.
– De blåser kilden sin med å ikke skrive noe om saken, sier hun.
VG
Sjefredaktør Torry Pedersen sier at VG på sin side hadde omfattende dekning av lekkasjeanklagene på fredag og ga da saken den dekningen de mente var riktig. Og at navngivningen av Klomsæt ikke endrer på det.
– Og det har ikke noe med kildeforhold å gjøre?
– Kildeforhold verken bekrefter eller avkrefter jeg noensinne. Og så må jeg si at når man ser på nyhetsbildet i forhold til 22. juli, vil jeg mene det er en langt viktigere sak at det er flere av dem som var på Utøya som ikke har fått oppfølging. Det er en langt viktigere sak enn dette og som NRK har gravd fram. Det mener jeg var riktig å gjengi.
Dagbladet
Dagbladets nyhetsredaktør Alexandra Beverfjord sier til Journalisten at Dagbladet dekker saken. Hvorvidt Dagbladet vil bruke navnet på advokaten, vil være gjenstand for fortløpende vurdering, forteller hun.
At Dagbladet ikke har publisert sak om dette, slik Holt hevder, er feil.
– Vi har hatt bred dekning av dette.
Aftenposten omtalte etterforskningen og brakte Klomsæts navn i formiddag.
Klassekampen
Sjefredaktør Bjørgulv Braanen i Klassekampen begrunner identifiseringen av Klomsæt med den store oppmerksomheten det har skapt at politiet satte opp en felle med vannmerker i bilder for å avsløre hvem som lekket materiale fra 22. juli-etterforskningen.
Han mener det at alle de over 170 bistandsadvokatene var mistenkte for lekkasjene er en av flere grunner til å identifisere. Kildevernhensynet mener han ikke er noe tema i det hele tatt.
– Det har vært en stilltiende enighet i pressa om ikke å navngi ham. Det er uholdbart når han etterforskes. Det er ikke noe kildevernhensyn i denne saken. Kildevernhensynet er uansett satt til side, sier Braanen.
Avgjørelsen om å navngi Klomsæt var en «triviell» og «hverdagslig» avgjørelse i Klassekampen.
– Det er ikke så uvanlig å navngi når det er åpnet etterforskning, sier Braanen, og gir seksuelle og pinlige saker som eksempel på at mistenkte ikke bør navngis.
P4
P4 la siste hånd på sin artikkel sent mandag kveld. Tidlig tirsdag morgen ble Klomsæt navngitt som advokaten bak lekkasjene.
– Vi hadde en diskusjonsrunde rundt navngivingen, og vi ser poenget med at han er mistenkt og ikke tiltalt i saken. Men vi mener den offentlige interessen er så stor fordi politiet og domstol har sagt at lekkasjene har påvirket etterforskningen, og da var det på sin plass å publisere. I tillegg er dette kanskje tidenes største kriminalsak i landets historie, sier nyhetsredaktør Derek André Bjølgerud.
Nyhetsredaktøren viser videre til at Klomsæt er en sentral og profilert advokat som har vært involvert i mange av de store krimsakene de siste årene. Blant annet i Nokas-saken, Orderud-saken og Baneheia-saken.
– I den sistnevnte saken ble han klaget inn til disiplinærutvalget til Advokatforeningen for lekkasjer. Han ble felt den gang, selv om han beholdt advokatbevillingen.
For P4s del har Klomsæt ikke vært noen kilde, og dermed var ikke kildevernet med i vurderingen da man drøftet navngiving.
TV 2 navngir heller ikke noen bistandsadvokat tirsdag. Redaksjonssjef Silje Hovland i TV 2 Nyhetskanalen mener at TV-kanalen dekket saken om lekkasjer godt nok på fredag som toppsak i 18.30-Nyhetene.
– Jeg ser ikke at det er vesentlig å bare navngi en person, som ikke engang er siktet, sier Hovland.
