I fjor ble det færre fellelser for manglende samtidig imøtegåelse, det gjør det ikke i år

I denne månedens PFU-møte ble DinSide, Dagens Næringsliv og Morgenbladet felt for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. Redaksjonene hadde ikke gitt den angrepne parten god nok mulighet til å samtidig imøtegå påstander som handlet om dem. 

Et søk i PFU-basen viser at mediene 17 ganger for brudd på punkt 4.14 hittil i år. Flest fellelser er det Finnmark Dagblad som står for. De er felt tre ganger. Sjefredaktør Arne Reginiussen omtaler første halvår som svært dårlig, og annet for enda bedre. 

– Vi er veldig obs på dette. Fellelsene har vi tatt god lærdom av og vi jobber systematisk med dette, sier han og legger til: – Jeg tror ikke det blir like mange klager fremover.

Tangerer fjoråret

I fjor var det 18 brudd, ned fra 23 brudd året før. Et skritt i riktig retning. I år tyder det meste på at fjoråret tangeres. Litt avhengig av hvilke saker som står på tablået når utvalget møtes i desember. 

Akkurat nå er bare en sak bestemt, den er omfattende og blir avgjørende for hvor mange flere saker som kommer opp til behandling. Hvor 4.14 er et av flere punkter som er klaget inn. Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund utelukker ikke at det også kan bli flere 4.14.-diskusjoner under møtet.

– Det er litt forstemmende at tallene på 4.41.-fellelser ikke er lavere. Man kan argumentere det er ulike årsaker til at mediene har brutt eller fått kritikk, men vi ser noen kjennetegn: Mange av de som er klaget inn er for dårlig i å presentere hva de faktiske beskyldningene er i sin helhet, slik at vedkommende kan forsvare seg. I den andre kategorien har journalistene valgt å spørre noen av de som er kritisert, men ikke alle. Man må passe på at alle de som blir direkte utsatt for faktiske beskyldningereskal få imøtegå påstandene.

Når det er sagt mener Floberghagen at de høye tallene også kan forklares med at både publikum og klagerne nå er blitt mer kjent med samtidig imøtegåelse, og at det nok fører til høyere antall klager og fellelser.

Pressetisk forpliktelse

Det vi ikke vet ut fra statistikken, er forklaringene redaksjonene har lagt til grunn. Men ifølge Floberghagen er det slik at dersom kilden har gjort seg utilgjengelig og redaksjonen kan dokumentere forsøk på å komme i kontakt med vedkommende, blir de heller ikke felt. 

Hun sier at når redaksjonene får etablert kontakt med kildene og fremlegger påstandene, må journalistene være tydeligere i hva kritikken går ut på. Floberghagen tror mange holder igjen deler av kritikken som fremmes av frykt for å røpe hva saken går ut på.

– Å kommunisere retten til samtidig imøtegåelse er ikke bare er en mulighet, men en presseetisk forpliktelse redaksjonene har.

I fjor skjedde noe nytt med statistikken. 4.14. lå ikke lenger på topp. Tvillingpunktet 3.2. tok over toppen. Det er uvisst om det samme skjer i år. Så langt er det 13 fellelser på punktet. 

De to kalles i Presseforbundet for tvillingpunkter fordi, gir du angrepne part imøtegåelse - så får du også ofte kontrollert at opplysningene som er gitt er korrekte. Sjekker du ikke opplysningene, er det stor sjans for å felles for manglende samtidig imøtegåelse. 

– Journalistikken blir vesentlig bedre ved å la dem som angripes få komme til orde og får mulighet til å forsvare seg.