Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Under mandagens ekstrasending av podcasten «Tusvik & Tønne», som består av komikerne Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne, fortalte sistnevnte om en episode der hun fikk hjernedrypp og ble innlagt på Sykehuset Innlandet på Hamar.
Mot slutten av sendingen kom hun med knallharde påstander mot ektemannen, tidligere P3-programleder Kyrre Holm Tønne Johannesen. Uten at han fikk svare for seg.
Norske medier har ikke omtalt påstandene fra komikeren. Dette kan forklares med at mediene følger et strengt etisk regelverk, Vær Varsom-plakaten.
Han skriver i en kommentar at mange klager på «falske nyheter» i redaktørstyrte, etablerte medier – mens podcaster slipper unna. Det er et paradoks, mener han.
Stavrum forklarer overfor Journalisten at det er viktig å være klar over at podcaster ikke har noen felles etikk, og at det er en stor fordel for pressens troverdighet at vi stort sett følger spilleregler og har en selvdømmeordning.
– Innholdet i denne podcasten er så hårreisende at ingen ansvarlige redaktører ville touchet den. Heldigvis.
Advarer
Carl Bore på Skup.
Til tross for at det kan komme sterke påstander i podcaster, mener advokat Carl Bore i Dalan Advokatfirma at formatet ikke bør trenge å forholde seg til Vær Varsom-plakten.
Blant annet fordi at om hele internett skal følge pressens etiske regelverk, vil det bli svært mye arbeid for Norsk Presseforbund og Pressens Faglige Utvalg (PFU), som tross alt skal behandle alle klagene.
Han forteller at loven er slik at for at påstander skal være æreskrenkende, må de være usanne. Om noen farer med sannhet kan du likevel kreve erstatning, da for krenkelse av privatlivets fred.
Annonse
Utydelig skille
Før var det et tydeligere skille mellom folk og medier. Skulle du nå ut med et budskap skjedde dette i redaktørstyrte medier. Med internett kan nesten hvem som helst nå ut til alle i forskjellige kanaler. Dette fører til at alle er potensielle medier som kan publisere.
Bore påpeker at om podcast og blogg skal inn under Vær Varsom-plakaten er det lett å åpne opp for flere av disse, som for eksempel YouTube. Han spør hvor grensene i så fall skal gå og presiserer at det ligger juridiske regler i bånn. Selv om dette ikke gir det samme vernet som Vær Varsom-plakaten, vil reglene gjelde for de sterkeste overtrampene.
– Om hele internett skal inn under Vær Varsom-plakaten, vil PFU kollapse fullstendig. Jeg vil advare mot å ta inn blant annet blogg og podcast, sier han.
Tidligere har det ikke vært store problemer knyttet til at pressens etiske regelverk ikke gjelder sosiale medier. Ofte fordi det som skrives der stort sett har liten spredning. Det er når følgerskaren er stor at skadeevnen blir større. Derfor mener Bore likevel at noen av de største bloggene og podcastene bør ta noen journalistiske grep.
Dilemma
Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund støtter Gunnar Stavrums uttalelser om at dette er et dilemma. Hun ser likevel ikke behov for endring i vedtektene, fordi de allerede tar høyde for at PFU kan behandle klager mot alle kanaler et medium publiserer i.
Hun påpeker at publiseringer i podcaster og sosiale medier dermed kan bli felt i PFU, dersom de utgis av redaktørstyrte medier.
Så står det i PFUs vedtekter at «alle redaktørstyrte medier som er tilknyttet Norsk Presseforbund kan klages inn til PFU. Det samme gjelder frittstående utgivere som ikke er medlem av NP, men som er tilknyttet Vær Varsom-plakaten. Andre medier kan klagebehandles hvis de samtykker til det».
Det betyr at om du starter en podcast og forplikter deg til å følge pressens etiske regelverk, kan du bli bli klaget inn til PFU uten å være medlem av et presseforbund.
Journalisten har forsøkt å komme i kontakt med Lisa Tønne og Kyrre Holm Tønne Johannesen uten å lykkes.
