Fra pressestøttens toppliste til solid etterlønn - Simonnes får på pukkelen

Mandag ble det kjent at Vårt Lands sjefredaktør gjennom 25 år, Helge Simonnes, vil gå av så snart det lar seg gjøre. Redaktøren går av med pensjon i en alder av 60 år, med seg ut døren får han en lønnsavtale som ifølge Dagens Næringsliv er verdt sju millioner kroner.

Til Journalisten sier Simonnes at dette var en avtale han og styret fremforhandlet for 9 år siden, og at andre må vurdere denne.

På Facebook kobler Høyres mediepolitiske talsmann og tidligere P4-profil Kårstein Eidem Løvaas Helge Simonnes til karakteristikken profitør.

Stein og glasshus

Selv sier Løvaas at han ikke kaller Simonnes en profitør, hans budskap er at den avtroppende sjefredaktøren i Vårt Land kaster stein i glasshus når han bare for noen dager siden på lederplass er kritisk til tjenesteleverandører som sender regninger til staten.

– Og så har han og hans konsern fått store deler av sine inntekter fra akkurat samme sted. Jeg er litt enig med Gunnar Stavrum og hans blogg. Dette styrker i hvert fall ikke oppslutningen om pressestøtteinstituttet. Ikke fordi det er gjort noe som er galt eller formelt uriktig. Men det setter Simonnes i et underlig lys når man i mange år tjener godt og gjør god fortjeneste på aksjesalg, i tillegg til at han skal ha etterlønn i millionklassen. Samtidig som han sier han ikke orker være med på kutte bemanningen i vanskelige tider.

Løvaas mener det er en sak mellom ansatt og arbeidsgiver hva de skal ha i lønn, ikke for allmennheten. Men i dette tilfellet mener han det blir underlig. Høyrepolitikeren understreker at han i mange år har satt pris på Simonnes’ virke som pressemann, så dette handler ikke om arbeidet han har lagt ned eller avtalen han har fremforhandlet.

Les også: Styret i Mentor Medier forsvarer ytelsene.

Maner til måtehold

En annen som delvis er enig i Gunnar Stavrums kritikk av lønnsavtalen til Simonnes er Klassekampens ansvarlige redaktør Bjørgulv Braanen. Han sier at lønnsavtalen kan svekke pressestøttens tillit.

– Jeg føler at det mandatet vi har fått gjennom pressestøtten er å bruke alt vi får til å styrke produktet. For vår del er det også et moralsk imperativ at ledere ikke kan få høye lønninger. Det er et slags brudd på samfunnskontrakten. Dette er i hvert fall slik jeg oppfatter det for egen del, og jeg vil mane til forsiktighet.

Braanen synes det er å gå for langt å karakterisere Simonnes som profitør. Han påpeker at Mentor Medier også har virksomhet utenfor pressestøtteordningen.

– Uansett leser vi kontrakten med staten slik at får du såpass mye penger fra fellesskapet, må du levere tilbake et best mulig produkt til lesere og til samfunnet.

Andre vilkår med statsstøtte

Helge Simonnes understreker at det er Vårt Lands styre som skal kommentere hans egne betingelser, men han vil gjerne uttale seg når pressestøtten bringes inn i debatten.

Simonnes sier at han mener det er grunnleggende å ta i betraktning at Gunnar Stavrum, som disippel av Trygve Hegnar, lenge har markert seg som en innbitt motstander av pressestøtten. Ifølge Vårt Lands redaktør kappes de to redaktørene om å kommentere forhold som kan sette pressestøtteaviser i et uheldig lys.

– Det er en del av en knallhard ideologisk kamp som har pågått lenge. Jeg har hatt rollen som deres hovedmotstander og er overhodet ikke overrasket over utspillet fra Stavrum.

– Når Stavrum skriver som han gjør, bør han utfordres på om det skal det virkelige skal være spesielle vilkår for aksjeselskap som mottar statlig støtte. I så fall bør de samme vilkårene gjelde  for  alle medieselskap som mottar både direkte eller indirekte støtte. Pressestøtten er en ting, men hva med momsfritaket som beløper seg til godt over en milliard kroner. Hvorfor knytter ikke Stavrum de samme problemstillinger opp mot momsfritaket som produksjonstilskuddet?

Simonnes mener at Stavrum i så fall også burde rette samme kritikk mot ledelsen i Amedia som får betydelig med både direkte og indirekte pressestøtte. Amedia eier halvparten av Nettavisen. Konsernsjefen mottok i 2014 en årlig godtgjørelse på 3,5 millioner kroner.

Den avtroppende redaktøren har en opplevelse av at Stavrum og Hegnar ønsker at et hvert prosjekt som får støtte fra staten skal være et rent idealistisk prosjekt og ikke ha en kommersiell retning. I så fall, spør han, skal det ikke være alminnelige lønninger i slike bedrifter? Og hva med ledere, bør ikke pressestøttede selskaper kunne konkurrere med andre om gode ledere?

Er Klassekampen bærekraftig?

Simonnes påpeker også at store deler av formuesbyggingen i Mentor Medier har kommet fra andre selskaper enn de som mottar pressestøtte. 

- Kapitaloppbyggingen i Mentor har skjedd gjennom en vellykket eiendomsinvestering, og gjennom lang og god drift av Programbladet, Universum og Mediaconnect. For konsernets aviser, som mottar pressestøtte, er det strenge utbytteregler. Dette svekker argumentet at jeg lever på skattebetalerenes penger.

– Braanen i Klassekampen mener lønnsavtalen din kan bidra til å svekke pressestøttens troverdighet. Hvilke tanker gjør du deg om det. 

– Klassekampen står som eksempel på idealistisk prosjekt som jeg har respekt for. Men er det bærekraftig? Er det grunnlag for å tenke at andre medieselskap kan drive på samme måten.  Det er ikke overraskende at redaktøren i «Venstresidas avis» mener at lederlønningene skal være lave. Braanen er i det minste konsistent i sin kritikk. Han lever som han lærer. Det er langt vanskeligere å forholde seg til Stavrum.

Simonnes understreker at årsaken til at han går av med pensjon var fordi styret ikke anså det som heldig at han fortsatte i en retrettstilling slik avtalen egentlig var. Og om han så gjorde det, ville også det kostet bedriften penger.  

 - Jeg er ikke den eneste sjefredaktøren i norsk presse som har hatt slike avtaler ved fylte 60 år, sier han.