Kritiske til presse=støtte=kutt

Vårt Lands redaktør Helge Simonnes (bildet) og Klassekampens Bjørgulv Braanen mener mediene får en for stor del av asylregningen.

Publisert Sist oppdatert

Fredag ble det kjent hvordan regjeringen vil dekke inn regningen på 9,5 milliarder kroner for den økte flyktningstrømmen til Norge.

I tillegg til å skyve på nullmomsen for digitale nyhetsmedier til tidligst 1. mars, kuttes det 15 millioner kroner i overføringen til produksjonstilskudd til medier. Denne posten, som inkluderer 14,8 millioner kroner til ukeaviser, reduseres dermed fra 323,05 millioner kroner til 308,05 millioner kroner.

Les: Regjeringen kutter i pressestøtten og skyver på nullmomsen

Mener politiske holdninger slår gjennom

– Alle måtte regne med at flyktningkrisen kom til å koste noe. Det er jeg ikke overrasket over. Men spørsmålet er om mediene må bære en uforholdsmessig stor byrde.

Det sier Vårt Lands redaktør Helge Simonnes til Journalisten. Han viser til at den samlede asylregningen på 9,5 milliarder kroner utgjør 0,8 prosent av statsbudsjettets samlede utgiftsside på 1.217 milliarder kroner.

– Jeg aksepterer at pressestøtten reduseres med 0,8 prosent. Men har vanskelig for å forstå hvorfor det kuttes mer. Jeg tenker at det kanskje er politiske holdninger mot pressestøtten som slår gjennom, sier Simonnes.

Avhengig av om ukeavisene også rammes av kuttet i produksjonstilskuddet, vil pressestøtten reduseres med mellom 4,6 og 4,9 prosent neste år.

Basert på årets pressestøttetildelinger innebærer det et kutt for Vårt Land på mellom 2,0 og 2,1 millioner kroner. Også andre aviser taper millioner. Dagsavisen mellom 1,9 og 2,1 millioner kroner. Klassekampen mister mellom 1,7 og 1,8 millioner kroner.

Departementet sier alle må bidra

Statssekretær Bjørgulv Borgundvaag i Kulturdepartementet sier at flyktningkrisen i mange år fremover vil være krevende, og viser til at regjeringen bruker 9,5 milliarder kroner på denne neste år.

- Vi har funnet en balansert inndekning for disse utgiftene som blant annet medfører at vi reduserer forslaget til pressestøtte. Pressestøtten vil fremdeles være på 308 millioner kroner, vi må alle være beredt til å bidra i den situasjonen landet nå er i, sier Borgundvaag i en e-post til Journalisten.

Sammenligner med knivstikking om natten

Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen har ikke fått med seg de nye kuttene når Journalisten ringer.

– Det er ingen hyggelig nyhet å få. Men vi skal klare det. Vi må ta vår skjerv av flyktningkrisen, sier Braanen.

Også han reagerer imidlertid på at mediene får en større prosentvis regning enn de 0,8 prosent som må kuttes.

– Det drives noen underlige omkamper. Jeg syns flyktningkrisen er en litt for stor sak til å drive knivstikking i ryggen om natten. Det er underlig at de tar pressen mer enn det generelle kuttet.

Mener lokalaviser kan bidra til god integrering

For mange mindre aviser innebærer kuttene mellom 10.000 og 41.000 for de som mottar mellom 230.000 og 835.000 kroner i pressestøtte.

Landslaget for lokalaviser (LLA), hvor mange av disse avisene er medlem, er også kritisk til kuttet. Generalsekretær Rune Hetland sier i en melding på LLAs nettsted at det er uheldig at mediebransjen må ta store kutt.

– I en tid der flyktningene skal integreres i små lokalsamfunn rundt omkring i landet, er det viktig at lokalavisene har ressurser til å utøve god journalistikk om flyktningproblematikken, nettopp for å bidra til god integrering og forståelse mellom flytningene og folk eller i nærmiljøet, sier Hetland i meldingen.

Generalsekretæren stod for øvrig på liste for Venstre i kommunevalget i september.

Stortingets Syria-avtale koster mediene 5 millioner kroner allerede i år. Det hadde «ingen» fått med seg.

I en tidligere versjon av artikkelen skrev vi ved en feil at reduksjonen av pressestøtten kunne være mellom 4,6 og 4,9 millioner kroner, avhengig av om støtten til ukeavisen også rammes. Det skulle selvsagt være prosent, ikke millioner kroner.