Bekymringene om at mediekrisen skulle forringe kvaliteten i journalistikken ser ut til å være betydelig overdrevet. Tvert imot ser vi en vitalisert journalistikk, med mange nye kvaliteter, basert på klare valg og prioriteringer.
Dommedagsprofetier
Nød lærer naken kvinne å spinne, lyder et velkjent ordtak med mye sannhet i seg. Det kan også brukes som et treffende bilde på hva som har skjedd med journalistikken under den såkalte ”mediekrisen” (som egentlig ikke bare er en krise, men sammensatt av dype strukturendringer i mediene toppet av en finanskrise).
Stikk i strid med dommedagsprofetier fra Norsk Journalistlag (NJ) og andre tilbakeskuende medieaktører, framstår mange medieprodukter som friskere og mer interessante enn på lenge.
Noe oppløftende har skjedd siden jeg skrev min kronikk ”Lag tynnere aviser” i Aftenposten for drøyt et år siden. Der beskrev jeg ”forvokste aviser med stadig mer irrelevant innhold”.
Avklaring
I året som har gått har redaksjonsledere foretatt mye god tenkning, og vi ser en stadig større avklaring av oppgaver og arbeidsdeling mellom publiseringsplattformer. VGs ansvarlige redaktør, Bernt Olufsen, sa forleden på Skup-konferansen at det framover blir viktigere med tynnere aviser med et godt og profilert innhold enn de voluminøse avispakkene vi har vært vant med. Dette synspunktet bygger nettopp på den avklaringen jeg har beskrevet:
VG vil satse mindre på hendelsesnyheter i full bredde og overlate den løpende nyhetsformidlingen til nettet. I stedet skal avisen preges av egne, originale nyheter og gravesaker. Når det gjelder nye forretningsmodeller som kan finansiere kvalitetsjournalistikk på flere plattformer, spår Olufsen at det vil skje mye i løpet av inneværende år. I sannhet spennende tider!
Bekymring som strategi
Kvalitet er dynamisk. NJ argumenterer nå med at journalistisk kvalitet er den beste forretningsmodell for mediehusene, og der har de heldigvis Norsk Redaktørforening (NR) med på laget. Denne nye, proaktive holdningen er det viktig å stå fast på.
Men det krever at man klargjør kvalitetsbegrepet. NJ har altfor lenge hatt bekymringen som strategi, forankret i en forestilling om forfall. ”Da landsstyret diskuterte situasjonen i bransjen, kom bekymringen for den journalistiske kvaliteten igjen på bordet,” heter det typisk i et referat på NJs hjemmeside, så seint som i februar i år. Kvalitet er ikke noe statisk, kan ikke gjøres til forsvar av gamle posisjoner, men noe dynamisk, som vi nå ser folde seg ut i mange medier.
”Journalistikken er i rask forandring, og vi planlegger for framtiden”, konstaterte VG-redaktøren på Skup. Bekymrerne bygger på en spørreundersøkelse styret i Oslo Journalistklubb gjennomførte 2008–2009.
Der svarte seks av ti medlemmer at de mente kvaliteten på journalistikken var blitt dårligere de to siste årene, og sju av ti mente den ville bli dårligere om ytterligere to år. Fire av fem mente krav om stor produksjon svekket kvaliteten på det arbeidet de gjorde.
Desto mer interessant er det å se utviklingen i journalistenes holdninger et par år seinere, når det nye medielandskapet avtegner seg klarere. NJs og NRs ”Store Kvalitetsundersøkelse 2010”, som ble presentert sist uke, viser at flesteparten av norske journalister mener at kvaliteten stort sett er som før (71 pst.). 10 pst. mener sågar at kvaliteten har økt det siste året. Bekymringen fra OJ-undersøkelsen er altså ikke lenger så framtredende.
Glanstid
Tre eksempler. Det foregår mye redaksjonell nyskaping i mediene nå, det er glanstid for innovasjon og entreprenørskap innenfor digitale medier. Dette får også konsekvenser for de ”gamle” mediene, som for eksempel avis og fjernsyn.
Jeg har allerede nevnt VG, og kan føye til to eksempler – Aftenposten og NRK, som begge tydeliggjør og rendyrker sin redaksjonelle profil.
Aftenposten ser helt annerledes ut enn for et år siden, ikke bare i form av en tydeligere seksjonering, men også i tittelspråk og rigging, i sjangervalg og fortellerstil. I likhet med VG satser også Aftenposten stadig mer på originale saker og nyheter, og debattstoffet bygges ut på intelligente måter, stadig oftere i interaktivt samspill med nettavisen.
VG-redaktøren understreker utfordringen med å få til et bedre samspill mellom nett og papir ved publisering av store egensaker, men også nettets store mulighet til å trekke publikum med i idé- og researchfasen på egne gravesaker. VG er også kommet lengst i å utnytte digitale fortellinger og levende bilder på web. Etter at de fleste lokaltv-stasjonene er lagt ned, ligger det her et enormt potensial for journalistisk innovasjon.
Dagsrevyen
Mediehusrapporten 2009 viser at slik kompetanse på levende webbilder er svært etterspurt blant redaktørene. Omleggingen av Dagsrevyen i NRK må forstås på samme måte: De større, ofte fortellende formatene skal markere at nyhetene er noe annet enn fellesnyhetene på nettet. Ikke alt er foreløpig like vellykket, men det har en klar retning mot større arbeidsdeling mellom plattformene. NRK har også, med hell, i flere prosjekter trukket publikum med gjennom planlegging og gjennomføring av redaksjonelle produkter.
Store utfordringer. Ikke alle mediehus har like klare redaksjonelle strategier som de tre jeg har nevnt, mange har heller ikke de samme ressursene til disposisjon. Det er selvsagt bekymringsfullt at TV 2-sjefen nå åpent sier at man har redusert de journalistiske ambisjonene som følge av omfattende nedbemanning. Men også her er det nyanser som faller inn i det store bildet.
TV 2
Det TV 2 velger bort er det de kaller ”dagsordensaker”, altså pressekonferanser og andre fellesnyheter. Det trenger ikke være en katastrofe, så lenge de velger å gjøre noe annet og offensivt. Og det forsikret TV 2-sjef Jan Ove Årsæther Skup-konferansen om at de vil: De har en rekke større dokumentarprosjekter i gang, har opprettet et internt gravestipend til reporterne og vil prioritere det han kaller ”konsekvensjournalistikk”, altså journalistikk som får samfunnsmessige konsekvenser.
Med muligheter for flere frittgående dokumentarteam, kanskje delvis finansiert med prosjektstøtte via mediestøtten, kan også TV 2 i framtiden bli en viktig kanal for ulike typer gravejournalistikk.
Nettjournalistikken
Kildekritikken må bli bedre. Mye gjenstår før nettjournalistikken har tatt ut sitt potensial, og det er nok der de grunnleggende journalistiske ferdighetene, særlig kildekritikken, settes alvorligst på prøve. Hele 21 pst. av internettjournalistene svarer i NJ-undersøkelsen at de leverer produkter som mangler vesentlige og relevante kilder, dobbelt så mange som gjennomsnittet. Men samtidig tyder undersøkelsen på at nettjournalistene er blitt mye bedre og sikrere på etikk.
Med den store vilje til å satse på nettjournalistikken i mange mediehus, er det mye som tyder på at også den vil styrkes og finne sin form i den nærmeste framtid. De dårligste nettstedene, som driver ren kopivirksomhet, vil dø på rot. Vi vil komme til å se nye journalistiske hybridformer som kombinerer det beste i den klassiske journalistikken med det mest spennende i den digitale; kvalitetsutviklingen er for tiden dynamisk på høygir!
(Jo Bech-Karlsen er førsteamanuensis i journalistikk og faglig ansvarlig for det nye bachelorstudiet Medieutvikling og journalistikk ved Handelshøyskolen BI.)
